Bedriftsforbundets sjukemedisin er gift!

Bedriftsforbundet påstår at sykefravær er arbeiderens frie valg, og krydrer påstanden med dårlige koblinger til fraværsgrensa i skolen og svensk arbeidsliv. Hadde de bare hatt baller nok til å si det de egentlig mener, nemlig at alle arbeidsfolk er late, skulkesjuke unnasluntrere. Bedriftsforbundets medisin er selvfølgelig kutt i sjukelønna og karensdager. Direktørens løsning er klar: Det må bare piskes litt så arbeidsfolk tar til vettet.

Hadde det ligget noe logikk bak dette ville Bedriftsforbundet samtidig krevd at enhver bedrift som skaper sjukdom og slitasjeskader hos arbeidsfolk fikk pisk på pungen. Skader og sjukdom skaper bedrifter gjennom f.eks: Underbemanning, utstrakt overtid, dårligere enn optimalt verneutstyr, lite ergonomiske bord og stoler, dårlig kvalitet på verktøy og arbeidsredskap, elendige lys- og luftforhold, seksuell trakassering og andre former for dårlig arbeidsmiljø, statiske arbeidsstillinger, ugunstige arbeidstider og alskens andre belastninger. Dette er forhold bedrifta som arbeidskjøper har ansvar for, og som lett blir salderingspost for å øke bunnlinja. Dette skulle ut fra direktøras logikk om skulk og straff utløse samme økonomiske straffesanksjoner, men da mot bedrifta som arbeidskjøper. I stedet mener han faktisk at arbeidere skal ta støyten for dette også, både med lommeboka og helsa.

Ulogisk? Neida, for langt nede på excel-arket står bunnlinja som ei hellig ku som ikke må røres. Vel, alle triks som kan gjøre kua feitere er selvfølgelig lov. Slik som å tvinge småsjuke arbeidsfolk på jobb ved å sørge for at de ikke har råd til annet. Arbeidskjøpera rundt i landet må jo nesten definere seg sjøl som en bedre sort folk enn oss lønnsslaver. Åssen kan de ellers forsvare trua på at arbeidsfolk må kjenne pisken samtidig som direktøren sjøl trenger bonus for å motiveres.

Under følger bilder av Bedriftforbundets innlegg i Hallingdølen 21122017

Jonas garantist mot Erna? Særlig!

Jeg er drit lei maset mot arbeiderbevegelsen fra Ap ved hvert valg. Redd dere sjøl med en spiselig politikk for arbeiderklassen, fremfor å syte over at andre har denne politikken. Gjennom mange år har jeg vært aktiv i fagbevegelsen. Jeg har vært medlem, tillitsvalgt, sitti i avdelingsstyre og som lokal LO-leder. Samtidig er jeg medlem i Rødt så jeg har hørt mye vas om det fantastiske samrøret mellom Ap og LO. Jada, det er et formelt samarbeid, og sjøl vil jeg ha en partinøytral arbeiderbevegelse. En som sjølstendig stryker venner medhårs og sparker uvenner på leggen, alt etter hva som passer best, så er det ett stykke før vi er i mål.

Det blir fort litt halleluja når et er valg, og det er greit å si fra at arbeiderbevegelsen pisser i motvind når vi vandrer som blinde etter Støre. Valgkamp er å vise forskjellene på partiene. Skille snørr fra bart liksom. Vise klare alternativer for velgerne. Det er poenget, men tydeligvis, for hegemoniet i Ap skal ikke dette gjelde dem. Illusjonen av at de er venstreside skal ikke utfordres av venstresida. Derfor skal vi ikke stille kritiske spørsmål til AP, og spesielt ikke påpeke at Rødts politikk er solid arbeiderpolitikk på felter der AP faller gjennom.

Pek på at skuta er lekk og at venstresida er her borte så er svaret fra Aps trommeslagere at du er "Ernas nyttige idiot", og videre: -"at bare et sterkt AP kan pælme de mørkeblå ut av kontorene. Folk som har gått til Rødt MÅ ikke stemme Rødt, de må stemme AP." Kom igjen da, APs trommeslagere, stemmetigging kler dere dårlig. Driv deres egen valgkamp for noe annet enn lilla flytvelgere så skal dere se at skuta hadde liggi høyere i vannet. Selvfølgelig skal venstresida bare ta full fart å drite i denne møkkakampanja fra Youngstorget.

Dessuten: enkel matematikk viser at garantien er total skivebom, men det skal jeg forklare lenger nede. Fortsett å stille Ap til ansvar for ei venstreside de har forlatt når de faker venstreside, sjøl om det jamrer fra Støres disipler. Det er ikke vi som skal drive valgkamp for AP. Det får de faktisk klare sjøl på tross av at det ikke er mye futt i dem. Men hvorfor er det en sånn iver etter å forsvare høyrepolitikk hos APs trommeslagere i fagbevegelsen? Hvorfor denne gjentatte hylinga mot oss som kalles "en liten klikk fra Rødt og SV"?

For hva er Rødt? Hva står vi egentlig for? Vi mener at solid venstresidepolitikk er:

• en sterkere Arbeidsmiljølov og nei til renholdere på anbud.
• forby velferdsprofitører og til helvete med anbud på søppelhenting.
• forbud mot bemanningsbyrå og lausarbeidersamfunnet.
• de rike får pent betale sin skatt, ikke leve fett på å stappe profitt i egen lomme mens de krever moderasjon av oss som skapte verdiene.
• ja til skattelette for de nederst på bordet og gratis barnehage.
• nei til atomvåpen og krigshissernes dødsdans, og nei til våpeneksport til rabiate regimer.
• nei til eøs og TISA, ja til folkestyre og sterke kommuner med reell økonomi til å drive politikk.
• nei til salg av statlige bedrifter og ja til å ta tilbake det som er solgt på billigsalg

Dette er verdier mye av grunnfjellet til Arbeiderpartiet tror på, sjøl om kanskje ikke Støre gjør det. APs folk i fagbevegelsen burde i alle fall støtte så og si alle krava, så hvorfor drive med sjølskading for ei skute som holder stø kurs, men feil kurs, mens kapteinen er tapt i tåka? Det er jo derfor dere lekker fagforeningsfolk som ei sil til Rødt.

Dette vaklende grunnfjellet deres må høre Ap på TV og sitte med en følelse av: "Hva pokker var dette? Venstre? KrF? Ikke forbud på profitt i barnehager? Vikarbyråer er liksom nødvendig?" Ap går imot venstresida på alle slike forslag. Legg til en fetish for lilla flytvelgere og en tro på kapitalismen som naturkraft sjøl om det drar rett ut i blautmyra. Ikke rart om trauste fagforeningsfolk med partibok gråter sine stille tårer mens de rituelt stemmer Ap.

Alle Aps trommeslagere i fagbevegelse og sosiale medier: Bare driv på! Flørt og kurtiser lilla velgere og kjør skremselspropaganda om Jonas som alfa og omega for arbeiderklassen til krampa tar dere. Dere har ikke noe valg lenger, for de få lillavelgerne er alt dere har igjen. Det er jo slik at alle Ap ellers kunne samarbeidet med har enten Støre sjøl slengt døra i trynet på, og resten har slengt døra i trynet på Støre. Men tro ikke at de nye velgerne som har sett Rødt ikke gjennomskuer dere.

....og garanitistgarantien deres, den stinker som FrPs valgflesk. For uansett hvor mange velgere ulv-ulv-hylinga deres om Jonas og Erna til nye Rødtvelgere skaffer dere, så blir det ett, kanskje to mandat ekstra til Ap totalt. Lite trolig at det er nok, så dårlig forsøk på å starte en taktisk stemming. Men siden dere startet det med dårlige argumenter fortsetter jeg med litt bedre argumenter: Alle i AP som ønsker ny regjering bør stemme Rødt. Sperregrensens 0,2% skiller nå mellom 1-2 og 6-8 på tinget fra Rødt. Det er flertallet dere i Ap trenger, og Rødt er alt på vippen. Rødt er garantisten for å pælme Erna på hue ut, ikke AP. Så får dere til og med Støre på kjøpet siden han er det minste ondet.

Men tro ikke at vi lar Støre bruke fagbevegelsen som vann i ballasttanken mens skuta holder stø kurs mot høyre og Brussel.

Dette er ikke bare interessemotsetninger, dette er ikke bare valgkamp.
Dette er klassekamp!

La næringslivet betale sin skatt.

Politikere skaper knapt eit dagsverk sjøl, sier Hallgrim Berg, og legger føringen at privat næringsliv skaper verdier og at det offentlige forbruker, ja nærmest sløser. 

Fagbevegelsen jobbet etter krigen målrettet for å presse fram velferdsstaten, og offentlig velferd for alle er noe av det smarteste vi gjør. En mer nedlatende holdning enn det Berg viser til alle landets hjelpepleiere, lærere, fagarbeidere og andre kommunalt ansattes verdiskapning skal du leite lenge etter. De løper beina av seg hver dag, og de skaper store verdier. Men så har aldri høyresida vært så opptatt av verdien av offentlig tjenesteproduksjon, om de ikke kan privatiseres den som en vare.

Men én ting har Berg rett i. Velferden kommer ikke ut av et høl i veggen. Derfor vil Rødt forby private velferdsprofittører som suger skattekroner ut av velferdstjenester. Dine og mine skattekroner skal gå til barnehage og sjukeheim i sin helhet. Det er ikke aktuelt at noen skummer fløten av skattepengene og stuer det vekk som profitt i skatteparadiser.

Vi ser heller ikke på privat næringsliv som ei hellig ku, og det bør ikke en vanlig lønnsmottakere gjøre. Aksjeutbytte og profitt er tross alt ikke annet enn den verdien arbeiderne skapte som bedriften aldri gav dem lønn for. Klart privat næringsliv skal bidra til betale velferden.

Ellers er jeg helt uenig med Hallgrim Berg i at vi skal ha noen sympati med krokodilletårene til Bjørn Dæhlie og andre som rikfolk som gråter over å betale skatt. Mannen fikk sin karriere i skiløyper og anlegg som ble betalt av, gjett hva? Jo, offentlige skattekroner.

Deretter har han investert sin rikdom og høstet av aksjer og profitt. Han har nå en formue på 306 millioner (2014-tall), så han har råd til å betale skatten sin. Så var det dette igjen da, hvordan var det aksjer og profitt skapes igjen? For de som syr klærne til Dæhlies kolleksjoner ble ikke rike, men de jobba hardt.

En god start på å rette opp uretten mot alle skattebetalende lønnsmottakere i Norge vil være å få tak i de 130 milliardene skattekroner av aksjeutbytte og profitt som økokrim sier er gjemt unna i skatteparadiser hvert år. For å sette 130 milliarder i perspektiv, helseposten i statsbudsjettet er cirka 140 milliarder.

På trykk i Hallingdølen 25 juli 2017.

Ernas trolltriks og nyttige idioter.

Nothin' proper about ya propaganda.

Fools follow rules when the set commands ya.

Hva er et nettroll? Wikipedia sier: Troll og praksisen trolling er et fenomen som forekommer i mange ulike former på Internett. Trolling kan defineres som «å lokke andre inn i meningsløse og tidsløsende (off-topic) diskusjoner».^[1] Et troll på nettet skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; trollets primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken».

Om de heter Gjedda, Listhaug eller Sandberg så blir de alle Ernas verktøy: Nettroll som slipper ut når det trengs avsporing i debatten. For ingen av oss tror vel at ikke Erna styrer skuta i regjeringa? Trollet er en plantet støysender og lynavleder, finstemt av PR-rådgivere for maks kaos og distraksjon.

Regjeringa vil ikke snakke om egen politikk.

Forståelig egentlig, men hvordan slippe å snakke om det?

-Spotlighten faller på trollet: Slipp løs en hel masse provoserende støy. Provokasjoner og motreaksjoner har sin egen dynamikk og sørger for å bruke opp all spalteplass på støysenderens provokasjoner. (Jo grovere og styggere ting støysenderen sier, jo bedre er det.)

Dette funker helt utmerket: Media kjører på med sinnsyke sitat fra trollets manus som alt er finpusset av PR-rådgivere som clickbait, vi eksploderer og alle glemmer regjeringas politikk. (Ta dem når de fremmer reelle forslag til politikk for Stortinget, og overse det støysendende trollet når det "synser" i media som lynavleder for resten av regjeringas politikk.)

Samtidig snakket ingen om det regjeringen ikke vil diskutere, nemlig egen politikk, og Erna ler hele veien til valglokalene.

Men hvorfor lar media seg leie rundt av Erna og PR-Rådgiverne? Såre enkelt: Media tjener på reklameinntekter og PR-rådgivernes manus til trollene blir lokkemat til journalistene. Media blir dermed nyttige idioter for Erna ved å sørge for at agendaen er trollemanus og meningsmotstandere blir oppslukt av trollets provokasjoner. Samtidig jubler Erna og PR-rådgiverne for at de fikk solgt sitt produkt (støysenderen/lynavlederen) inn i media enda en gang, og gnir seg i henda over vellykket tåkelegging av den politiske debatten.

Vips, Erna vant, også var det hverken spalteplass eller tid og oppmerksomhet til den politiske debatten i media.

Believin' all the lies that they're tellin' ya

Buyin' all the products that they're sellin' ya
They say jump and ya say how high
Ya brain-dead
Ya gotta fuckin' bullet in ya head

Vi må gjøre det motsatte av hva trollets PR-rådgivere prøver å lokke oss til. Vi må snakke om alt annet enn trollets provokasjoner. Eksemplene på gode saker for å punktere støysenderen er mange. Det er flust å ta av.... Alt som trengs er at vi konsekvent overser støysenderen og heller gjør det motsatte av hva regjeringen vil. 

Lag støy om alt de ikke vil at vi skal snakke om!! 

For eksempel:

- Regjeringa gir skattekutt til de rikeste samtidig som de tar de feriepengene fra de arbeidsledige.

-De gjorde seg høye og mørke på å fikse opp etter 22 juli, men når fasiten viser status qou hemmeligstempler de hele fadesen.

-Arbeidsmiljøloven ble ødelagt mot regjeringas bedre viten. Ideologi vant over logisk tenkning.

-USA og regjeringen leiker Mission Creep med marinesoldater på Vernes.

-Bompengene som øker for hver dag, og er en usolidarisk flat skatt som rammer renholdere som øå gjennom bommer hverdag mye hardere enn direktøren.

-Pensjonsreformen er fortsatt en politikk som gjør pensjonister fattigere hvert år pga underregulering.

-De skjærer vårt felles NSB i fillebiter og selger det til høystbydende og driter i om det kinesere eller bergensere som kjøper det.

-Samferdselsministeren påstår de bygger vei for å lette på arbeidsledigheten men gir anbudet til utenlandske firma med utenlandske ansatte.

-For Erna er det ikke "Alt for Norge!", men "Alt for laks til Kina!"

Bare kjør på! Lag debatt. For du vil vel ikke bli leid rundt som en sau av PR-folka til Erna?

They load the clip in omnicolour
Said they pack the 9, they fire it at prime time

Det er koblingen mellom Ernas behov for å tåkelegge sin egen politikk med støyende troll, og tabloide medier sin avhengighet av å gi annonsører mest mulig klikk for penga gjennom clickbait som er svakheten. For i medias avhenginghet er også svakheten i Ernas trolltriks, og den skal vi kan utnytte for å ta lufta ut av trolltrikset. 

La oss ta fra Erna og PR-folka trollets clickbaitmulighet, og samtidig frata media økonomiske motiver for å promotere trollet! 

Det er faktisk så enkelt om vi alle gjør det: La sakene med trollet ligge. (Ikke engang klikk på dem!) Er det ikke reelle forslag til lover og vedtak i artiklen er det bare støy og clickbait, og vi vil ikke la oss lure av Ernas PR-folk. Som regel er det jo uansett kun synsing og oppkonstruerte provokasjoner. 

Da går lufta ut av hele trollet, for det lever bare på hatet den virvler opp. Dermed forsvinner trollet sin funksjon som clickbait, og med det pengestrømmen for media. Da blir de ikke interessert i å lage saker med støysenderen. 

Vi kan ikke oute trollet, fordi:

Ikke alle troll sprekker i sola,

noen troll yngler og vokser i sollys.

Det vil ikke være lett, men....

Don’t feed the troll!

Demokrati suger? eller... Lokale LO ruler!

Fellesforbundets leder tar spenntak oggjør jobben som sjef i stimen, men følger han egentlig stimen når han leverer en hel kronikk i Klassekampen om hvor mye han misliker lokale LO-organisasjoner? Hvordan Fellesforbundets leder kan spenne bein på medlemmene får han svare for sjøl. For jeg mener det, han spenner bein på et samlet LO sine medlemmer, og dermed blir det: «demokrati er noe dritt!»

Historisk ligger ett forslag (foreslått av Fellesforbundet mm om å se på lokale LO'er) om å vurdere de lokale LO'ene fra forrige kongress, men la oss putte dette i nær historie, og dermed se på foranledningen og den demokratiske ryggraden hos Fellesforbundets kjemper:

Fellesforbundets Abrahamsen og Industri Energis Sande gir ettertrykkelig beskjed om hvor mye de repekterer medlemsdemokratiet som LO skal utgjøre. I forbindelse med LoVeSe gårde klart ut i forkant av kongressen: Dersom flertallet følger Handel og Kontor mm og stopper oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) skal de to oljebaronene sprenge hele LO ved å trekke Fellesforbundet og Industi Energi urt av LO. De to legger i klartekst at ingen har noe med å legge seg opp i deres saker, og at alle skal danse ettertrykkelig til melodien de to småkongene spiller opp: «Støtter du ikke oljeboring i LoVeSe under kongressen er du mot arbeidsplasser». Argumentet følges opp med trusselen om å splitte LO i to organisasjoner.

Naomi Klein sier noe annet i This Changes Everything, en bok Jonas Gahr Støre hyllet. I denne boken går det klart fram at evig vekst i kapitalismen er uforenlig med frislipp i oljeproduksjonen globalt. Jeg har lest den, men har Sande og Abrahamsen lest den? Jonas Gahr Støre sin hyllest til boka kan uansett ikke tas seriøst når vi som har lest den når vi ser hans linje i politikken.

Samtidig som de to forlanger at alle i LO som ikke er enige i at alt som kan bores opp av olje skal bores opp holder seg vekk, så har de ikke noe problemer med å gjøre det motsatte sjøl: Når det gjelder EØS er det jo slik at det er mange motstandere mot EØS, og selv om det kan være medlemmer i både IE og FF som er i mot EØS så er det flust av nei-folk spredt rundt i foreningene ellers. Disse fremmer sine ståsted, og noen av dem bruker de lokale LO til i å slippe til. De bruker fakstisk det systemet LO har lagt opp til der LO har sine organisasjoner via foreningene som medlemmer fremmer sine argumenter via sine valgte delegater. Disse organisasjonene fyller det lokale LO sitt styre, (dvs medlemmer i LO som innenfor lokalorganisasjonens vedtekter, og kongressens vedtak om makt) fremmer forslag for hva de lokale LO'ene skal jobbe med.

Da skulle vi tro at det er lokaldemokratiet som styrer i de lokale LO, men det betyr i så fall ikke noe for Abrahamsen, Sande og Eggum. For dem blir de vedtak som forbundet vedtar bindende for alle medlemmer. Takk og lov at ikke medlemmer følger dette.

La meg si noe noe om hva min tid som leder for det lokale LO'et LO Ringerike og Hallingdal betydde, for det er dette forslagstillerene ønsker til livs! (Jeg satt i denne stillingen som leder for LOHR og var arbeidspolitisk talsmann for Rødt samtidig.) Denne gjennomgangen vil faktisk avklare hvilken funksjon det er er herrene Abrahamsen, Sande og Eggum ønsker til livs med de lokale LO'ene. (For det er ikke den sørgelige mangelen på aktivitet i enkelte lokale LO'er de vil til livs, det er selve aktiviteten i de oppegående lokale LO'er som er problemet deres.)

1.: Lærerstreiken er i ferd med å eksplodere: LO Hallingdal og Ringerike (LOHR videre i teksten) spør Skolenes Landsforbund Øvre Buskerud (SLØB) om vi kan bistå i konflikten med KS. Svaret er ja. Resultatet av samarbeidet er dette: SLØB sammen med LOHR får en dobbelside om streiken i lokalavisa. Ikke bare det, det lokale LO'et LOHR er en av appellantene ved den store markeringa foran Stortinget sammen med blant annet Roy Pedersen fra LO i Oslo og leder Asbjørn Wahl i For velferdsstaten i appellen før meg.

2.: Endringene i Arbeidsmiløloven. LOHR deltar i demonstrasjonen på Youngstorget mot endringene. Dette skjer gjennom frikjøp av leder for å delta. LOHR nekter også at demo kun skal være i Drammen, men i hele vårt område. Med dette får vi aktivisert medlemmer i hele regionen lokalt mot endringen. For min del kan det sies at vi har aldri hatt større oppmøte på Flå om politikk enn denne gangen med rekordstor demonstrasjon foran rådhuset som ender i et vedtak om å følge gammel arbeidsmiljølov.

3.: Søndagsåpne butikker. (Dette er jo HK's område, og LOHR kjører på siden det er et allmennt anliggende.) LOHR finner argumenter sjøl, og også alliansepartnere i NHO Handel, mot de foreslåtte endringene. Dette gir en dobbelside i lokalavisen mot søndagsåpne butikker.

Alle disse tre poengene understreker lokale LO sin mulighet: Nemlig samkjøring av interesser backet oppav kunnskapen om media og politikk som for små foreninger kun kan samles i lokale LO for felles nytte. Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet, så hvorfor spenne bein på det samlende elementet?

Så langt har jeg ikke engang nevnt at det er de lokale LO som arrangerer 1 mai!

Problemet for gutta i toppen av Fellesforbundet og industri Energi er altså at de lokale LO'ene står for noe. Kanskje burde heller Eggum mm sementere politikk innad i systemet på en så skikkelig måte at den står seg framfor å angripe demokratiet i LO-organisasjonen.

Lokale LO'er står for mangt og meget. At noen av gutta ved makta ønsker å erstatte dette med en svak demokratisk ryggrad bør vi alle stemme mot.

(Jeg ber alle legge merke til dette: Mangelen på aktivitet i noen lokale LO er ikke forslagstillers problem, det er graden av aktivitet i de fungerende lokale LO! )For min del er de lokale LO'ene en viktig del av demokratiet innad i LO. Dersom noen vil ta fra oss dette demokratiet og overlate medlemmene til en storstilt sentralisering for de stå for dette, og stå til ansvar for dette. Jeg er uansett for det motsatte.

De lokale LO'ene skal bestå og styrkes. Første punkt for å nå dit er en ryddig kontigentinnbetaling til lokale LO'er fra LO slik at vi faktisk veit hvilke midler vi har til rådighet når vi legger budsjettet og bestemmer aktivitet! Neste punkt er at forbunda sikrer de lokale LO'ene medlemmer i styrene til å gjøre jobben sin.

Aps trommeslagere slår høyresidas marsj!

I gamle dager holdt smågutter takta med trommer mens hæren marsjerte til strid. De var nok stolte nok de også. De fikk stilig uniform, og de fikk stå med de store karene. Noen av disse gutta ble sjøl soldater om de levde lenge nok, andre ble kløyvd i to av kanonkuler. Dagens politiske stridigheter er mindre blodige men trommeslagerne er i full vigør.

Trondheimskonferansen var ett åsted, der svingte ingen mindre enn Hadia Tajik taktstokken sammen med LO-lederen for å sette venstreopposisjonen i fagbevegelsen på plass. Det fungerte selvfølgelig dårlig mot et klassebevisst publikum. Men det var kanskje heller ikke hensikten, for de to talerne var det nok heller å peke ut agendaen og målet for APs lojale trommeslagere landet rundt.

Deretter marsjerte APs trommeslagerne ut gjennom sosiale media og andre fora: "Venstresida må legge vekk stridigheter", "Samling i bunn", "EØS er ikke sak i valget", "Sitt stille i båten," "Om vi krangler vinner Erna" og "Erna ler hele veien til stemmeurna." Marsjen de ikke hamrer løs på er "Samling på bekostning av egen ideologi om APs fane i jakten på flytvelgerne mellom AP og Høyre," for den får vente til litt seinere.

Trommeslagerne går høyresidas ærend ved å la AP fortsette marsjen mot høyre på jakt etter noen prosenter flytvelgere. For hva har vi i AP om de ikke har ei venstreside å frykte som kan pushe AP mot venstre? Retorisk er svaret rett og slett bare Høyre Light. Det passer nok Erna godt, for sjøl om ho taper endres ikke kursen noe særlig.

Frykten i Høyres Hus er nok heller at vi som tilhører venstresida i fagbevegelsen og politikken (uansett partitilhørighet) fortsetter å presse AP. Jeg tror rett og slett ikke at Erna ler så høyt av at AP presses av ei offensiv venstreside både i og utenfor partiet. Et synlig og tydelig AP som beveger seg mot venstre for å demme opp velgerflukten mot venstre kunne jo bli resultatet. Høyre lever nok godt med at AP lener seg på SP i regjering. De lever utrolig mye dårligere med dette dersom vi får en sterk benk fra partiene Rødt og SV i opposisjon til en AP/SP regjering.

Det er underlig at folk i AP som definerer seg som venstresida i partiet blir med på Støre sitt svermeri for noen 70-80 tusen "flytvelgere" som ikke engang veit om de hører hjemme i AP eller Høyre fordi det for dem er som Ole Brumm: "Ja takk! Begge deler". Hvorfor tvinger ikke heller trommeslagere som hevder en tilhørighet i venstresida Støre til å lage ett reelt alternativ som gir noen prosenter vinglete velgere noe distinkt forskjellig å velge mellom framfor å dilte etter Støre på vei stadig lenger til høyre? Men det er trommeslagernes problem å finne ut av. Tar dere kampen om kompasset i AP så stå på, jeg ønsker dere all lykke til. Dere er dessuten velkommen til å stå med oss andre bråkmakerne på venstre fløy når dere ser at kursen er låst mot høyre

Men det er ingen fare med venstresida og oppgaven å stå samlet. I dag er de to partiene på venstresida samlet om kursen. Så får heller APs trommeslagere velge om de skal tvinge APs ledelse til å sette kursen mot venstre, eller fortsette å sikte på luftslottet mens Jonas og Erna kurtiserer flytvelgere i en evig drift til høyre.

For APs trommeslagere i fagbevegelsen er altså valget enkelt: oppviglerstempel og ryggrad eller glassmanet med karrieremuligheter.

Stanken av Kråkerøytalen.

"Husk at i kampen mot kommunistene i fagbevgelsen er nær sagt alle midler tillatt." Brev fra 1962. Gjengitt i sin fulle lengde nederst i innlegget.

Partiboka regjerer i LO, og alle som ikke går i takt må vekk! I kampen for å verne Aps hegemoni i fagbevegelsen er alt lov. Tydeligvis like mye i 2017 som i 1962.

LOs kongress kommer nå til å gå uten at det største og mest aktive lokale LO'et i Trøndelag er representert. Det er en god gammel stank over det som nå skjer, og det er stanken av Kråkerøytalen. 29 februar 1948 fyrer Einar Gerhardsen av startskuddet for klappjakten på annerledestenkende i LO. Fjerningen av Denstad som opposisjon mot toppen i LO og Ap faller rett inn i denne tradisjonen. Mer om Gerhardsen og Kråkerøytalen lenger nede.

Bildet er fra et brev som beskriver kampen for å luke ut en tillitsvalgt med bånd til NKP i Kristiansand i 1962. Det framkommer klart at alt er lov i denne kampen, og som en kan lese i første avsnitt påpekes det at informanten ikke skal bruke navn i videre korrespondanse, hverken sitt eget eller mottakers. Lenger nedi brevet beskrives arbeidet med å luke ut venstresida i fagbevegelsen. Dette var god fisk i 1962, og hadde vært det siden Kråkerøytalen i 1948. Fra da av var klappjakten i gang. Vi har alle hørt om McCarthys jakt på kommunister i USA, men vi kan like gjerne holde oss med vår egen nære etterkrigshistorie framfor å bruke andre land som eksempel. Toppene i LO og Ap verner om sitt samrøre med alle midler. 

Dette er også noe Espen Myhr Grandalsmo, Petter Helstad Torp og jeg skreiv om i 2015 i denne artikkelen. Da med utgangspunkt i dagens situasjon fremfor den historiske delen.

Denstad har ikke skikk på partiboka!

Men tilbake til Trondheim og Denstad. Han blir vraket av et benkeforslag, og seierherrene vil peke på at demokratiet seiret. Dette har de på en måte rett i, men noen har snakket sammen. La det bare være sagt at jeg ikke sier at vedtekter mm ble brutt, men Denstad ble effektivt holdt ute av alle tilgjengelige plasser. Dette er noe som krever samkjøring mot en så populær og markant skikkelse.

Denstad leder det lokale LO’et som aleine er større enn samtlige andre lokalorganisasjoner i Sør-Trøndelag. Han hadde 8 fagforeninger i ryggen, noe som er det dobbelte av neste kandidat. Han var enstemmig innstilt som kandidat av valgkomiteen til fylkeskonferansen. Når vi snakker om enstemmig kan vi også legge til at Denstad er enstemmig valgt som leder for LO i Trondheim. 

Benkeforslag kommer alikevel, og er en del av det demokratiske systemet. Slik sett er vrakingen til å leve med, men argumentasjonen derimot, den er godt innkjørt og utprøvd. Like fullt er den overhodet ikke akseptabel. Ikke i 1948 og ikke i 2017.

Det blir hevdet at Denstad (som Rødt-medlem) ikke kan være delegat siden hans politiske ståsted ikke er likt med flertallet av medlemmene. Partiboka funker tydeligvis som argument for å kvitte seg med delegater som ikke sitter stille i båten når det kommer til EØS og pensjon. Videre ble dette argumentet brukt mot Denstad: LO i Trondheim skal visstnok ha en annen agenda enn resten av LO, og dette ble begrunnet med at ved forrige fylkeskonferanse ble 7 av lokal-LO’ets forslag til LO-kongressen avvist. Det som ikke ble sagt er at det var 7 av 110 forslag innlevert av LO i Trondheim som ikke ble vedtatt. De resterende 103 forslagene ble vedtatt av fylkeskonferansen. Det er altså over 90% av forslagene til LO i Trondheim som ble vedtatt.

Rett og slett rimelig skral argumentasjon for å stemple en av fagbevegelsens sterke opposisjonstemmer. En stemme som har talt for taperne i pensjonsreformen og som har stått trofast med bryggesjauerne gjennom 3 år er vraket. En stemme for å melde Norge ut av EØS er fjernet fra kongressen. Sikkert behagelig for toppetasjene på Youngstorget, men det hjelper så lite. Våre folk er godt skolerte, og denne dolkingen i ryggen gjør folk bare mer kamplystne. Hvor langt opp i systemet vi skal for å finne avgjørelsen om å kuppe nominasjonen, og dermed sparke ut Denstad skal jeg ikke spekulere i, men den er del av en stygg tradisjon.

(Hvilke maktmidler de vil bruke mot Aps medlemmer som har samme synspunkter som Denstad kan vi bare spekulere på.)

Stanken av Kråkerøytalen.

Rett etter krigen er et langt mer radikalt og ventreorientert Ap i posisjon sammen med NKP. Dette endrer seg med Kråkerøytalen i 1948. Talen ble også opptakten til en omfattende overvåking av kommunister og venstreradikale i hele etterkrigstiden, noe blant annet Lund-rapporten har dokumentert i sin rapport. (….) Flere overvåkede har mottatt erstatning for urettmessig overvåkning i strid med reglene. Aps hegemoni over arbeiderklassen skal altså sikres for enhver pris i 1948. I Kråkerøy-talen fortalte Gerhardsen egentlig ikke noe nytt når det gjaldt Det norske Arbeiderpartis (DNA) syn på Norges Kommunistiske Parti (NKP). Det viktigste politiske vendepunktet var at Gerhardsen selv stod fram som klar motstander av NKP. Han hadde fram til da tilhørt en mer moderat fløy i DNA i forhold til NKP, i motsetning til DNAs partisekretær Haakon Lie som siden krigen hadde vært uforsonlig i forholdet til NKP. 

Det skal også legges merke til at kort tid etter er Norge medlem av NATO, og med Borgfredstalen låser Gerhardsen Ap til klassekompromissets mast gjennom å nærmest love å ta ut de radikale delene av partiprogrammet for å tekkes de borgerlige. "Det er enkelte av Arbeiderpartiets programsaker hvis gjennomføring vil bli mottatt med særlig liten forståelse og kanskje med bitterhet hos dem som hører til andre partier." 

Gerhardsen forkaster altså alle spor av radikal politikk for å bli bestevenn med de borgerlige partiene. Mens Gerhardsen sender sosialdemokratiet inn på en kurs mot høyre jaktes det på alle kritiske stemmer i fagbevgelsen og samfunnet. Denne kursen har holdt seg og også blitt styrket av Brundtland og Stoltenberg gjennom delprivatiseringer av Statoil og Telenor mm og nesegrus beundring for EUs markedsliberalistiske prosjekt. Siden Ap er avhengig av LOs støtte for å holde på sin maktposisjon er det klart at for de herskende er det viktig å stagge kritiske stemmer. De herskendes tanker skal jo tross alt være de herskende tanker. Da er det ikke plass til andre tanker. 

Vi sitter ikke stille i båten!

Gerd Kristiansen var på Trondheimskonferansen for noen uker siden. Her prøvde hun å fortelle salen at de måtte sitte stille i båten. Denne båten er lastet med en elendig pensjonsreform og en ufattelig trofasthet mot et Ap som opptrer som en moderat versjon av Høyre., Videre har båten en EØS-kurs som er siktet inn mot Brussel og en tannløs tilnærming til arbeidskamper som bryggesjauerstreiken.

Kritikken fra venstresida i LO mot disse temaene har vært stor, og den vokser. Det ligger naturlig inne i denne kritikken at også samrøret LO og Ap angripes. Dette er enkelt og greit fordi mange på venstresida i LO er kritisk til den retningen Ap har tatt politisk, og ser klart at Ap ikke lenger har en kurs som en arbeiderbevegelse kan stille seg bak. Når LO klistrer seg på Aps kurs er det naturlig at denne kritikken kommer. Slik sett er det trist at det framstår som viktigere for LOs ledelse å bevare Aps kontroll over LO enn å bygge en slagkraftig arbeiderbevegelse.

At en av opposisjonens fremste talsmenn angripes på denne måten fungerer mot sin hensikt. Vi kommer definitivt ikke til å sitte stille i båten!