Dette er mitt innspill til debatten
om «Pampeavsnittet» i Rødts prinsipprogram:
La avsnittet stå som det er! Gang på gang kommer diskusjonen når
det nærmer seg valg og fagbevegelsens bevilgninger til partiene, og
som regel puttes Rødt på gangen. Nå sist av Mette Nord og
Fagforbundet som er ute med gulrot og pisk.
Hva gjør vi? Litt spenn er jo kult.
Hva skal vi tenke om det? Skal vi si at
det er dårlig gjort at en av de fremste forkjempera for arbeidsfolk puttes på
gangen uten penger i valgkampen, eller skal Rødt tilpasse oss
ønskene til de som bevilger penga? Skal vi akseptere at partistøtte
brukes som gulrot og pisk mot Rødt? Jeg sier at vi skal laga
haraball siden alternativet er å svelge viktige prinsipper i kampen
mellom arbeidskraft og kapital. Den dagen vi er spiselige for
toppene/pampene i forbunda og LO er den dagen vi har kapitulert for
den sosialdemokratiske kompromissvilja.
Den samme kompromissvilja som
har gjort arbeiderbevegelsen til den skyggen av en organisasjon den
kunne vært. Ett greit eksempel er årets lønnsoppgjør: Ting går
nesten så det griner, børs, utbytte og lederlønninger drar til
himmels mens LO drar opp ett oppgjør som i detaljene ikke engang gir
økt kjøpekraft for mange. Alikevel framstilles dette som et supert
lønnsoppgjør. Pampene hyller et oppgjør som ikke gir medlemma svære greiene og feirer at de unngikk streik. Samtidig øker ulikhetene i Norge i rekordfart, og
det rammer de vanlige medlemma i fagbevegelsen.
Pampene kjører over medlemmas
vedtak.
Jeg har sjøl vært i møte med
LO-sjefen (den gang Gerd Kristiansen) der vi påpeker LO-kongressens
vedtak fra 2013 om
at ikke EØS skal gripe inn i norsk arbeidsliv. Når
svaret vi får er at de følger en annen bit der det står at vår
viktigste tilknytning til Europa er EØS så er det bare en
provokasjon mot arbeidsfolk som ser lønns og arbeidsvilkåra sine
torpederes. Dette er LO som leiter gjennom høystakken etter nåla
som kan passe inn i AP sin politikk framfor å gjøre som medlemma
sier.
Vi i Rødt veit bedre enn å svelge såkalte kompromisser som
dyrker en arbeiderfiendtlig politikk gjennom EØS. Vi vet at EØS er
en av kompasskursene i AP sin politikk og hovedhinderet i Rødt sin
politikk. Vi veit at EØS er en direkte abonnementsordning på
nyliberal høyrepolitikk. Vi veit også at AP synes EØS er kult, og
at pampene i fagbevegelsen er i tospann med Aps sentralstyre. Rødt
bør klare å trekke en grei analyse av pampeavsnittets relevans ut av dette.
Mette Nord sitt Rødt er ikke mitt
Rødt.
Slik Rødt er i dag er det ikke
naturlig å gi Rødt støtte er sånn cirka refrenget. Men bakom ligger
utpressinga: «dere er ute i kulda til dere endrer alt jeg ikke liker
med Rødt». Men den dagen Rødt har en profil som gjør at Mette
Nord «føler det naturlig» å jobbe for at Fagforbundet gir Rødt
partistøtte har vi som parti mista all ryggrad. Den dagen vi gir
etter for Nord sine dårlig skjulte trusler om endring av partiet for
å få en million har Rødt mista alt som et kompass styrt etter
klasseanalyse har gitt oss. Det er nemlig den dagen Rødt blir ansett
av AP's sentralstyre som så ufarlige at vi kan inkluderes i det
rødgrønne stemmekveget til Jonas. Heller fattig faen med ryggrad
enn påfugl med ei snor som ræva henger i.
En liten konklusjon
La hele avsnittet om pampeveldet stå,
men med utheva skrift! Eventuelt kan dere utvide det med solide
eksempler på pampeveldet. Rødt skal fortsette å kjøre på med det
vi er best på, nemlig skikkelig arbeidslivspolitikk. Vi skal
fortsette å være det partiet som har politikken som Faforbundets
medlemmer tjener best på . La oss fortsette, og la pampene fortsette
å parkere oss i kulda. For medlemma ser galskapen og gir oss sin
støtte. Så får vi heller drive på litt til uten Mette Nords sin
velsignelse. En dag kommer alikevel Fagforbundets medlemmer til å
sette skapet på plass. Det blir den dagen vi fortsatt står der som
et Rødt med ryggrad i politikken mens pampen sniker seg rundt på
gummisåler
