”Ja
til reell delingsøkonomi – nei til Uber” er den fulle
tittelen på uttalelsen Rødts Landsstyre vedtok 15-17 januar. (KK endret
tittelen i dagens utgave.)
At både Ja og Nei kommer frem i tittelen var et viktig poeng i vår
diskusjon på landsstyremøtet. Ekte delingsøkonomi er positivt med en deling av den samme ressursen, men Uber er pulveriseringsøkonomi
pyntet med det postivt ladede ordet "dele", for det er ikke deling når transaksjonen
handler om profitt.
Legges snart ut på partiets hjemmeside. Her er inntil videre hele uttalelsen som er på trykk i dagens Klassekampen:
Ja
til reell delingsøkonomi – nei til Uber
Uber er organisert pirattaxi og Rødt går mot det råkjøret mot arbeids- og lønnvilkår Uber står for.
Uber er ikke delingsøkonomi. Dele er når man deler halve sjokoladen sin med en kompis. Det er gratis og man krever ikke 12 kroner tilbake når sjokoladen er spist. Delingsøkonomi er det når man spleiser på en snøfreser med naboen fremfor å kjøpe en hver. Delingsøkonomi er også om man sammen flere andre i nabolaget lager en oversikt over hvilke bøker man vil bytte bort mot andre bøker. I alle tre tilfellene deler man på ressursene. Uber har derimot et helt annet formål, nemlig fortjeneste. Videre har selskapet en arbeiderfiendtlig funksjon: det forandrer bevisst arbeidere til frilansere. Dermed pulveriseres arbeidstakers rettigheter, stillingsvern, muligheter for pensjon, sykelønn med mer.
Selskapets inntog i Norge har til hensikt å knuse arbeidskår i ei regulert næring, og NHO er piratens villige dekksgutt. Yrkestransportloven krever løyve for kjøring mot vederlag. Drosjer skal ha taksameter og snart kommer også alkolås. Løyvetallet er også politisk regulert, for å sikre at det er en sammenheng mellom antall drosjer og faktisk etterspørsel. Ubers piratvirksomhet foregår uten disse kravene. Videre har drosjer kjøreplikt og sjåfører må tilfredstille en rekke krav som stilles for å kunne drive lovlig drosjevirksomhet. Når Uber opererer utenfor alle disse kontrollrutinene og reguleringene kutter de kostnadene på de lovlige arbeidernes bekostning. Ubers piratvirksomhet ødelegger også drosjenes rolle som en regulert del av kollektivtilbudet.
Lovligheten i selskapet er juss, og politiet har avskiltet en rekke av Ubers biler for piratkjøring. Noen enkle prinsipper som definerer drosjevirksomhet viser at Uber opererer ulovlig i samme marked som de lovlige. Du bestiller fra en sentral for at en bil på sted C skal frakte deg fra A til B. Ubers app er like offentlig som drosjens telefonnummer. Det er bare å laste den ned appen på samme måte som det bare er å gå på 1881 for å finne nummeret til nærmeste drosje. I likhet med drosjer har Uber en sentral som formidler oppdrag og en administrasjon som er enda ett av kriteriene for en organisert lovlig drosjevirksomhet. Begge tar betalt for tjenesten og driver dermed transport mot vederlag. Men den ene følger loven (har løyve) og den andre gjør det ikke. Arbeiderne i den lovlige bransjen taper på dette, mens piratene vinner. Rødt er også klare på at det er forskjell på det lovlige UberBlack (limousin) som har løyver og det ulovlige UberPop (privatbiler).
Samtidig er Rødt mot den linjen NHO nå fører i flere saker, blant annet denne. NHOs linje er å åpne opp konflikten først og ta kampen om lovligheten etterpå, selv når NHO vet at virksomheten er ulovlig. Samtidig krever NHO at lovbryteren skal få fortsette sin virksomhet til saken er avklart. Kravet fra NHO er at ”den regulerte næringen” skal møte piratene på halvveien, altså regelrette angrep på lønns- og arbeidskår. Dermed undergraver NHO arbeidsfolk og politiske vedtak og reguleringer samtidig som de bevisst endrer terrenget før saken er avgjort. Dette gjør NHO for å male en lovlydig næring i filler mens denne venter på rettsaker og tungrodd politisk behandling, samtidig blir det ulovlige selskapet godt etablert og dermed vanskeligere å bli kvitt.
Rødt krever at det må bli tatt tak i det såkalte delingsøkonomiselskapet og at de må stoppe sin virksomhet inntil de tilfredstiller alle de krav den lovlige delen av næringen etterlever. Det er ikke nok slik det er foreslått at Uber skal levere inntektene til sjåførene til skattemyndighetene. Det er et krav at de skal ha løyve og dermed underlegges politisk styring på samme måte som lovlige drosjer.
Uber er organisert pirattaxi og Rødt går mot det råkjøret mot arbeids- og lønnvilkår Uber står for.
Uber er ikke delingsøkonomi. Dele er når man deler halve sjokoladen sin med en kompis. Det er gratis og man krever ikke 12 kroner tilbake når sjokoladen er spist. Delingsøkonomi er det når man spleiser på en snøfreser med naboen fremfor å kjøpe en hver. Delingsøkonomi er også om man sammen flere andre i nabolaget lager en oversikt over hvilke bøker man vil bytte bort mot andre bøker. I alle tre tilfellene deler man på ressursene. Uber har derimot et helt annet formål, nemlig fortjeneste. Videre har selskapet en arbeiderfiendtlig funksjon: det forandrer bevisst arbeidere til frilansere. Dermed pulveriseres arbeidstakers rettigheter, stillingsvern, muligheter for pensjon, sykelønn med mer.
Selskapets inntog i Norge har til hensikt å knuse arbeidskår i ei regulert næring, og NHO er piratens villige dekksgutt. Yrkestransportloven krever løyve for kjøring mot vederlag. Drosjer skal ha taksameter og snart kommer også alkolås. Løyvetallet er også politisk regulert, for å sikre at det er en sammenheng mellom antall drosjer og faktisk etterspørsel. Ubers piratvirksomhet foregår uten disse kravene. Videre har drosjer kjøreplikt og sjåfører må tilfredstille en rekke krav som stilles for å kunne drive lovlig drosjevirksomhet. Når Uber opererer utenfor alle disse kontrollrutinene og reguleringene kutter de kostnadene på de lovlige arbeidernes bekostning. Ubers piratvirksomhet ødelegger også drosjenes rolle som en regulert del av kollektivtilbudet.
Lovligheten i selskapet er juss, og politiet har avskiltet en rekke av Ubers biler for piratkjøring. Noen enkle prinsipper som definerer drosjevirksomhet viser at Uber opererer ulovlig i samme marked som de lovlige. Du bestiller fra en sentral for at en bil på sted C skal frakte deg fra A til B. Ubers app er like offentlig som drosjens telefonnummer. Det er bare å laste den ned appen på samme måte som det bare er å gå på 1881 for å finne nummeret til nærmeste drosje. I likhet med drosjer har Uber en sentral som formidler oppdrag og en administrasjon som er enda ett av kriteriene for en organisert lovlig drosjevirksomhet. Begge tar betalt for tjenesten og driver dermed transport mot vederlag. Men den ene følger loven (har løyve) og den andre gjør det ikke. Arbeiderne i den lovlige bransjen taper på dette, mens piratene vinner. Rødt er også klare på at det er forskjell på det lovlige UberBlack (limousin) som har løyver og det ulovlige UberPop (privatbiler).
Samtidig er Rødt mot den linjen NHO nå fører i flere saker, blant annet denne. NHOs linje er å åpne opp konflikten først og ta kampen om lovligheten etterpå, selv når NHO vet at virksomheten er ulovlig. Samtidig krever NHO at lovbryteren skal få fortsette sin virksomhet til saken er avklart. Kravet fra NHO er at ”den regulerte næringen” skal møte piratene på halvveien, altså regelrette angrep på lønns- og arbeidskår. Dermed undergraver NHO arbeidsfolk og politiske vedtak og reguleringer samtidig som de bevisst endrer terrenget før saken er avgjort. Dette gjør NHO for å male en lovlydig næring i filler mens denne venter på rettsaker og tungrodd politisk behandling, samtidig blir det ulovlige selskapet godt etablert og dermed vanskeligere å bli kvitt.
Rødt krever at det må bli tatt tak i det såkalte delingsøkonomiselskapet og at de må stoppe sin virksomhet inntil de tilfredstiller alle de krav den lovlige delen av næringen etterlever. Det er ikke nok slik det er foreslått at Uber skal levere inntektene til sjåførene til skattemyndighetene. Det er et krav at de skal ha løyve og dermed underlegges politisk styring på samme måte som lovlige drosjer.
