Sjauerkampen: Et globalt perspektiv

Skrevet som en facebookoppdatering i forbindelse med havnearbeidernes internasjonale markering 7 juli 2016. Over 200 000 sjauere markerte internasjonal styrke i sine kamper for et anstendig arbeids og tariffavtaler, og i sine kamper mot sosial dumping i havnene. Dette er en lett språkvaka og redigert utgave

Jeg har sagt mye om norske sjauere gjennom snart tre år med streik og lockout,og jeg kommer til å fortsette med det så lenge det er en NTForganisert sjauer igjen i Norge. Norge er bare en bit i puslespillet.

Denne uka har ca 200 000 sjauere på alle kontinenter gått ut i en felles markering mot angrepene på sjaueras tariffavtaler verden over. Det har de god grunn til! Det er nemlig slik at verden over er det et solid angrep fra arbeidsgivere på en av de best organiserte yrkesgruppene i havna.

Hvorfor?

Egentlig enkelt og greit besvart med grådighet og pengegriske redere og selskaper. Kan de klare å kvitte seg med sjauera og deres tariffavtaler blir de kvitt det største hinderet for å kunne bruke underbetalte filippinske sjøfolk som egentlig ikke kan sjaueryrket til å gjøre nettopp sjaueras jobb. Selskapa driter i HMS og sikkerhet, så om en filippiner eller to kommer hjem med to armer og to bein eller litt mindre..... eller evt i ei kiste, det driter selskapa i....bare de kan tjene mer penger. Kan de tvinge allerede utnytta og utslitte arbeidsfolk til sjauerarbeid de ikke burde gjøre pga null utdanning (Ingen vil vel påstå at de tror at arbeidsforhold for asiatiske sjøfolk på de sju hav er gode...) så driter selskapene i det.


Så for å komme til det punktet der de kan skvise litt mer profitt ut av hver tur med båten må altså tariffavtaler, ryddige arbeidsforhold, nasjonal lovgivning, helse og sikkerhet (HMS) kastes over ripa. De er nemlig slik at profittkåte kapitalister har fått ett problem. Deres system,kapitalismen, leverer ikke lenger en avkastning som står i forhold til kapitalismens veksttvang. Dermed ruver neste økonomiske krasj over hodet på dem. For å komme ut av dette problemet kom de opp med mer og mer "kreative" ideer. En av disse ideene krasja skikkelig i 2008 ("finanskrisa") og vanlige arbeidsfolk betaler fortsatt gjennom tvangsmessig avregulering av lønn, pensjon og arbeidskår verden over. (Frankrike, Italia, Hellas, men også angrepet i Norge på arbeidsmiljøloven, og det kommende angrepet på Tjenestemannsloven. Dessuten skal snart pensjons"reformen" opp til evaluering. Allerede er sliterpensjonen AFP ødelagt og hva de finner på for å kutte mer neste gang kan vi bare vente på. Nevnte jeg arbeidstidsutvalget?)

Poenget er at sjaueras kamp for tariffavtaler (som er mer enn viktig nok) er bare en liten bit i ett puslespill der investorer, banker, EU, TISA/TTIP mm er aktører. Sjauera er ei lita men sterk yrkesgruppe som står som en viktig flomvoll i kampen for arbeidsfolk. Derfor er det viktig for kapitaleliten å knuse disse. (Se bare på hva som skjedde når Thatcher klarte å knuse gruvearbeidera i England, og de nå sørgelige restene av fagbevegelse som står igjen i England i dag.)

Sjauera skal ha sin tariffavtale og vi arbeidsfolk uansett forbund har ett ansvar for at dette skjer. Så gjør din støtte synlig, om det er på arbeidsklær eller andre klær er en ting. Men den støtten blir ikke verdt noe før du står sammen med sjauera og grasrota i fagbevegelsen og fysisk blokkerer havna. Deres kamp er vår kamp!

Samtidig må vi ta den globale kampen sjauera fører som nettopp det den er. En kamp mot ett system som aldri vil stoppe i sin jakt på mer og mer profitt på bekostning av arbeidsfolk og den verdien de skaper med sine hender. For uansett om vi vinner eller taper i sjauera sin kamp så stopper ikke systemets hunger etter stadig mer. "Mye vil ha mer og fanden vil ha fler" heter det og her møter vi en motstander som sier som Ole Brumm: "ja takk, begge deler!"



Derfor må vi kjempe sjaueras kamp for egne rettigheter men samtidig løfte øya og se helheten. Ellers blir vi bare å gjøre som Don Quijote, nemlig å sloss mot vindmøller.

Stilluf måtte gå! Heltene går i refleksvest

Sjauera i Oslo demonstrerer. Sommeren 2016

 

STILLUF MÅ GÅ" har vært parolen gjennom to år, og nå kastes endelig styreleder Stilluf Karlsen i Oslo Havn KF! Dette er en politisk avgjørelse gjort av Rødt Oslo og byrådet i Oslo, men... 

 

Klassekampen 290716

Dette hadde ikke vært mulig uten sjauera, deres familier og deres støttespillere i grasrota i fagbevegelsen. Det var dere som stemte oss inn i kommune- og fylkestingsvalget, og det var dere som trodde på at vi i partiene var en del av nøkkelen. 

 

Hadde dere gitt opp, gått på NAV, puben, fotballkamp, sett Game of Thrones eller fått nytt arbeid kunne Rødt ønsket Stilluf dit peppern gror uten at det hadde hjulpet ett døyt, for da hadde det rett og slett ikke vært noen å kjempe en kamp mot fagforeningsknusera sammen med.

 

Heltene går i refleksvest

Dere sto i kampen, og denne kampen fortsetter. Dere er folka som lever opp til ryktet som sjauera og støttespillera deres har: Ryktet som folk som aldri gir seg, og det er dere som er de virkelige heltene her. Det er dere som er tyngden bak Rødts krav om at Stilluf må gå.

Dere er: Sjauera som holdt ut en skittkasitng i media uten like, konene og familiene deres som er like solidariske som de er tøffe. Dere er alle grasrotaktivistene som drar fra hele landet til havnene i Oslo og Tromsø. Det er de lokale LO'ene som tar kampen, og dere er folka som gjerne tar ei bot for å bekjempe strekebryteriet som har bredt seg som pesten i denne konflikten. Dere er de som fyller opp bøtefondet og dere er alle de som tar en kamp uansett hvor håpløst det må se ut, rett og slett fordi det er så enkelt at en reiser seg i protest når en ser en utålelig urettferdighet mot en felles arbeidskollega.

Det er alle dere som aldri gir seg som er årsaken til at Rødt sammen med byrådet av Ap, Sv og MdG i Oslo nå kan sparke Stilluf på hue ut av kontoret. Det tok to år og masse slit, forbannelse, møter og taler, økonomiske utlegg, fortvilelse, håp og innsats, men nå er en stor milepæl nådd: Stilluf er kasta!

Demonstrasjon foran Oslo Havn KF sine kontorer våren 2015

Våpendragere i ett bevisst borgerlig angrep på arbeidsfolk

Rødt har delt sjaueras krav om å kaste Stilluf hele veien, og med kommunevalget fikk vi muligheten gjennom større representasjon i bystyret til å realisere kravet om å kaste havnestyret. Sjøl om vi måtte mase i 10 måneder etter valget før det skjedde noe blir vi nå endelig kvitt motoren i den fagforeningsknusingsmaskinen Oslo Havn KF ble laget til i et bevisst politisk spill fra det forrige borgerlige byrådet. Dette var ett politisk spill om å knuse ei yrkesgruppe og en tariffavtale for å slippe løs sosial dumping og løsarbeidersamfunnet i norske havner, altså ei grov utnytting av arbeidsfolk. For de borgerlige er alt lov for å skape profitt for eliten, og i denne kampen må arbeidsfolk bruke alle tigjengelige og praktiske midler for å slå tilbake. En av disse er å bruke den politiske makten og samholdet en bevisst arbeiderklasse har i dagens samfunn. Samtidig har kampen i havnene vist at både LO og Hovedavtalens begrensninger på arbeidskamp har sine passiviserende svakheter samtidig som den har vist styrken i i de fagorganiserte på grasrota sin styrke. Dette er to leksjoner vi må ta med oss videre.

Klassekampen 290716

ILO137 og tariffavtaler. Kampen fortsetter

Nå må det sittende byrådet vise sine farger og sørge for at ILO137 følges, og at Yilport som havneoperatør på den offentlige Oslo Havn gir sjauera sin rettmessige tariffavtale. Stilluf Karlsen som primus motor for sosial dumping er nå på skraphaugen. Nå kommer jobben med å passe på at ILO137 følges fremover og at Yilport settes på plass.

Sammen med barnehagekravet som sikrer at velfredsprofitørene stenges ute fra all ny utvidelse av barnehager i Oslo var kravet om at Stilluf må gå ett av Rødt Oslo sine viktigste krav for å støtte et byråd av Ap, Sv og MdG. "Vi har fått gjennomslag for at det ikke blir privatisering av velferdstjenesten i Oslo, og at det blir full stopp for nye kommersielle barnehager" (Moxnes i Aftenposten 9. november 2015)

En av mange blokader av Yilport i Oslo.

Før sommeren fikk vi kastet havnestyret i Tromsø og Rødt har fått vår kvinne, gruppeleder Anne Linn Lernes Høiseth, inn i havnestyret iTromsø. Nå går fagforeningsknusera i Oslo havnestyre samme vei som fagforeningknuserne i Tromsø, og Rødt vil ha ei hånd på rattet her også. To store milepæler er nådd, to arbeiderfiendtlige havnestyrer er kasta. Dette er en viktig milepæl i både Tromsø og Oslo men,... Nå starter jobben Rødt i Oslo og byrådets må ta: Jobben med å banke havnas fremtidige kurs inn en gang for alle, og det blir ikke lett. Det krever samarbeid, dialog og innsats fra oss alle. Da trenger vi at alle, både grasrotaktivister, LO og politiske partier drar i rett retning. Vi er i gang, men sjøl om dette er en stor seier må vi ikke slippe foten av gassen.

Sjauera i Oslo markerte foran alle valgboder i Oslo i 2015

Arbeidskamp og fagligpolitisk arbeid. Veien fremover

En stor politisk seier er vunnet i Tromsø før ferien, og i Oslo denne uka med at de borgerliges våpendragere nå er sparka på hue ut av havnestyrene. På en reell måte er dette en seier i den store pågående kampen, men den store kampen fortsetter. De folkevalgte som lovet ILO137 og grønne skoger må levere på våre valgløfter. Det blir en hard og lang kamp, og Rødt sine folk vil ta denne kampen.

Rødt er klar over at Tromsø og Oslo bare er to av mange havner der det er full konflikt, og at stromskyer henger over andre til nå fredlige havner. Mosjøen, Risavika og Drammen er bare noen andre eksempler på hvor det går hardt for seg. Kampen er på langt nær over. Vi har fått en stor karamell i dag, og den smaker godt.

Nyt den, og gå deretter ut med ny innsatsvilje. Rødt er stolt over å stå sammen med sjauera både innenfor og utenfor kommunestyrer og byråd, og vi er klare for neste steg.

Her trenger vi våre helter, de ekte heltene, de som aldr i gir seg..... og de ekte heltene, de vi  slåss sammen med, de går med refleksvester!! De gir seg aldri.

Solidarity with the dockers!

Markering på Oslo Havn KF i 2015. Sjauera med støttespillere.