I gamle dager holdt smågutter takta med trommer mens hæren marsjerte til strid. De var nok stolte nok de også. De fikk stilig uniform, og de fikk stå med de store karene. Noen av disse gutta ble sjøl soldater om de levde lenge nok, andre ble kløyvd i to av kanonkuler. Dagens politiske stridigheter er mindre blodige men trommeslagerne er i full vigør.
Trondheimskonferansen var ett åsted, der svingte ingen mindre enn Hadia Tajik taktstokken sammen med LO-lederen for å sette venstreopposisjonen i fagbevegelsen på plass. Det fungerte selvfølgelig dårlig mot et klassebevisst publikum. Men det var kanskje heller ikke hensikten, for de to talerne var det nok heller å peke ut agendaen og målet for APs lojale trommeslagere landet rundt.
Deretter marsjerte APs trommeslagerne ut gjennom sosiale media og andre fora: "Venstresida må legge vekk stridigheter", "Samling i bunn", "EØS er ikke sak i valget", "Sitt stille i båten," "Om vi krangler vinner Erna" og "Erna ler hele veien til stemmeurna." Marsjen de ikke hamrer løs på er "Samling på bekostning av egen ideologi om APs fane i jakten på flytvelgerne mellom AP og Høyre," for den får vente til litt seinere.
Trommeslagerne går høyresidas ærend ved å la AP fortsette marsjen mot høyre på jakt etter noen prosenter flytvelgere. For hva har vi i AP om de ikke har ei venstreside å frykte som kan pushe AP mot venstre? Retorisk er svaret rett og slett bare Høyre Light. Det passer nok Erna godt, for sjøl om ho taper endres ikke kursen noe særlig.
Frykten i Høyres Hus er nok heller at vi som tilhører venstresida i fagbevegelsen og politikken (uansett partitilhørighet) fortsetter å presse AP. Jeg tror rett og slett ikke at Erna ler så høyt av at AP presses av ei offensiv venstreside både i og utenfor partiet. Et synlig og tydelig AP som beveger seg mot venstre for å demme opp velgerflukten mot venstre kunne jo bli resultatet. Høyre lever nok godt med at AP lener seg på SP i regjering. De lever utrolig mye dårligere med dette dersom vi får en sterk benk fra partiene Rødt og SV i opposisjon til en AP/SP regjering.
Det er underlig at folk i AP som definerer seg som venstresida i partiet blir med på Støre sitt svermeri for noen 70-80 tusen "flytvelgere" som ikke engang veit om de hører hjemme i AP eller Høyre fordi det for dem er som Ole Brumm: "Ja takk! Begge deler". Hvorfor tvinger ikke heller trommeslagere som hevder en tilhørighet i venstresida Støre til å lage ett reelt alternativ som gir noen prosenter vinglete velgere noe distinkt forskjellig å velge mellom framfor å dilte etter Støre på vei stadig lenger til høyre? Men det er trommeslagernes problem å finne ut av. Tar dere kampen om kompasset i AP så stå på, jeg ønsker dere all lykke til. Dere er dessuten velkommen til å stå med oss andre bråkmakerne på venstre fløy når dere ser at kursen er låst mot høyre
Men det er ingen fare med venstresida og oppgaven å stå samlet. I dag er de to partiene på venstresida samlet om kursen. Så får heller APs trommeslagere velge om de skal tvinge APs ledelse til å sette kursen mot venstre, eller fortsette å sikte på luftslottet mens Jonas og Erna kurtiserer flytvelgere i en evig drift til høyre.
For APs trommeslagere i fagbevegelsen er altså valget enkelt: oppviglerstempel og ryggrad eller glassmanet med karrieremuligheter.
