Viser innlegg med etiketten TTIP/TISA. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten TTIP/TISA. Vis alle innlegg

torsdag 18. august 2016

NHOs korstog for velferdsprofitører


NHO gir seg ikke!

Nå er NHO i gang igjen. Med bestillingsverket "NHOs Kommune-NM 2016" som mikrofonstativ tar Skogen Lund en ny runde på kjepphesten kommunesammenslåing, og nå helst med tvang fra Stortinget siden reformens mottakelse blant folk har vært rimelig lunken. Dette sier Skogen Lund på NRKs nettside 16 august 2016. "Det er en sammenheng mellom størrelse og næringsutvikling. Jo større kommune, jo mer attraktiv for arbeidsgivere og -takere. Dette viser Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sitt kommunebarometer." Konklusjonen til NHO blir som følger "...de 50 beste kommunene representerer mer enn halvperten av Norges befolkning, mens de dårligste 50 kun representerer 1,7 prosent. Der er det gjennomsnittlige innbyggertallet på under 2000 innbyggere."

NHOs sjef lufter sin frustrasjon over motstanden mot kommunereformen før hun kommer med denne konklusjonen: "Stortinget kan vedta en optimal kommunestruktur for Norge. Der hvor det blir for meningsløst å opprettholde de små må man lage større regioner. Det er godt mulig at det er upopulært, men det er godt mulig at det er nødvendig for å få en fornuftig styringsform og opprettholde bosetting på mindre steder i Norge."

NHO mener altså at dette er så viktig at de mener tvang er rett medisin mot en befolkning som er mildt sagt lunkne til reformen. Behovet for tvang blir grunngitt ut fra funnene i NHOs Kommune-NM 2016, og samsvarer med NHOs argumentasjon om tvangsmessig kommunesammenslåing helt siden daværende NHOsjef Bernanders offensiv i 2010. Ikke overraskende er da også konklusjonen også i dette årets Kommune-NM at kommuner er for små. Så små at de ikke veit sitt eget beste og må underlegges sammenslåing ved tvang iflg NHO. Men hvor solid er egentlig faktagrunnlaget i NHOs argumentasjon?


NHOs Kommune-NM. NM i hva og på hvilken hjemmebane?

Stein Østre, som er professor i forvaltningsøkonomi, har kastet lys over dette fenomenet kalt Kommune-NM. Østre skriver i et innlegg som har vært trykt i aviser over hele landet: "I rapport 2016/31 "NHOs Kommune-N 2016" heter det i forordet at de presenterte data, dvs indikatorsettet "er utviklet i samarbeid mellom Vista Analyse og NHO. Det endelige indikatorsettet er fastlagt av NHO" Rapporten gir således klar beskjed om at det dreier seg om et "politisk bestillingsverk", som derved er uten faglig integritet eller objektive dimensjoner." Altså god gammeldags cherry picking av statistikk for å få det svaret NHO ønsker, nemlig så store sammenslåinger av kommuner som overhodet mulig.

Når NHO velger å drive sjølplukk i statistikken blir blant annet dette borte iflg Østre: boligpriser og boligmangel, transportproblemer, miljøforurensning, kriminalitet og innbyggernes tilfredshet med skole, helsevesen mm. Egentlig rett og slett ganske viktige element for å vurdere om en kommune er et bra sted å bo, og som iflg Østre mfl er bedre i små kommuner enn store. Men samtidig argumenterer NHO med at størrelse er viktig for tjenestetilbudet, sjøl om altså tallene de valgte bort i Kommune-NM sier det motsatte.

I beste fall er da Kommune-NM et teoretisk tankespinnsprosjekt der alle faktorer som ikke passer inn er fjernet, og i verste fall et bevisst forsøk på produsere "fakta" for å nå sitt mål. Vi må vel konkludere med at NHO bruker det bevisst for å endre debattforutsetningene. Men som faktabasert innlegg i debatten er ikke Kommune-NM verdt mer enn den gjennomsnittlige statistikkhenvisning i et kommentarfelt i nettavisene.

Hvem er så denne Stig Østre?

Østre er sammen med Bjarne Jensen to ansatte på Høgskolen i Hedmark. Begge er professorer i forvaltningsøkonomi og har da nettopp samspillet makroøkonomi, sosialøkonomi og offentlig virksomhet som fagfelt. De uttaler seg altså om sitt eget fagfelt med faglig tyngde. Dette har falt bl.a. Høyres Gunnar Gundersen tungt for brystet. I februar 2014 fyrte han av en bredside mot de to og Høgskolen i Hedmark. Det var blitt et "venstrevridd fristed." I artikkelen tar han sterk avstand fra at de to uttaler seg og spinner sine egne teorier. På spørsmålet ""Ville du reagert om fagmiljøet på Rena hadde støttet NHO Service?" viser vel egentlig Gundersen med sitt svar det aller meste: "Mitt poeng er at forskningen må være vitenskapelig basert." Det kan vanskelig forstås annerledes enn at for Gundersen er forskning bare vitenskapelig basert når den støtter Gundersen og Høyres ideologi. Østre er iflg Gundersen venstrevridd. Så venstrevridd er Østre at han har vært medlem i Høyre fra 1958 og frem til Sovjets fall, formann i Norges Konservative Studenterforbund og redaktør i Minerva. Sistnevnte verv har blant annet også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, arbeidsminister Anniken Hauglie, stortingsrep Nicolai Astrup og tidligere byrådsleder Erling Lae innehatt. Dersom du definerer disse som venstrevridd trenger du nytt kompass.

Men hvorfor iveren etter sammenslåinger?

Som sagt tidligere er ikke dette nye takter fra NHO. Dette har de i alle fall jobbet for siden 2010. Da kunne vi kanskje tenke at de hadde funnet litt bedre argumenter på alle disse årene, men det har de ikke. I stedet har de satset på strategien: "Fortell en løgn ofte nok så blir den sannhet."

Heldigvis funker det ikke denne gangen. Men NHO har et argument som er gyldig nok i NHOs kretser men som ikke er videre gangbart i befolkningen. Dette argumentet ble presentert i all sin ærlighet av Petter Furulund i NHO Service: "Små kommuner gjør det vankselig å tjene penger på å drive velferdstjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter." (Klassekampen april 2014) Selv om Furulund omtaler dem som velferdsbedrifter, så er det rette ordet velferdsprofitører. En rekke av disse er medlemmer i NHO Service, og de har et fantastisk rulleblad. Noe som jeg blant annet går gjennom i denne kronikken i Dagsavisen.


Bakom lurer TISA

Lykkes NHO og Sanner med sin rasering av kommunekartet er det flere ting som vil skje. Det er vanskelig å se at vi ikke får en større sentralisering rundt kommunesentrene og de store byene. Vi flytter jo dit tilbudene er, og skoler, kommunehus, sykehjem mm er viktige funksjoner. Dette er jo egentlig rett og slett dumt når store deler av verdiskapningen skjer i distriktene. Videre får vi en utradering av lokalpolitikken ved at det blir mye færre kommunestyrer som skal fylles. Dette fjerner nærheten til beslutningene og beslutningstakerne, og gjør også døren til å delta i lokaldemokratiet veldig liten og trang.

Men sist, og ikke minst, privatisering og konkurranseutsetting i store kommuneenheter vil, akkurat slik Furulund sier, gjøre det lettere for velferdsprofitørene å sope skattekroner over til privat profitt. Da passer det jo perfekt med en reform som har som mål å skape store kommuner samtidig som Norge forhandler om TISA. TISA har bla en skrallemekanisme som beskrives greit av Attac: "skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen."

Så det er ingen grunn til å ta NHOs Kommune-NM seriøst annet enn som det fabrikerte argumentet for velferdsprofitørenes fremtidige vekstmuligheter som det er.

...og det siste Forskjells-Norge trenger er at Velferds-Norge blir et privat AS Velferds-Norge og at skattekronene til velferd spises opp av velferdsprofittørene.

fredag 19. september 2014

Det store sviket

Det store sviket

Dystopien om ett korporativt diktatur er ikke noe nytt. I film og bokverdenen har vi lest om, grøsset og kost oss med megaselskaper som vraker demokratiet, opphever seg til diktatoriske patriarker, og lager verden til ei mørk og trist affære for oss andre. I filmer er det dog alltid noen som knytter neven og kjemper frem noe godt.
Er det slik i den virkelige verden? For dystopien ligger rett foran oss, og det skal vi takke Wikileaks for. De lakk nylig teksten til TISA (Trade in Services Agreement), og du må være flaska opp på Ayn Rand og Milton Friedman for ikke å få mareritt av den. Her har NHO og regjeringen jevnlige hemmelige møter om frihandelsavtalen. Så hemmelig at det er kun tre setninger om TISA i St.prop. 1 om statsbudsjettet 2014. Dette er første gang det informeres offentlig, og spør du om mer info vil du ikke få det. Dette kom klart frem i utenriksminister Brendes skriftlige svar når representanten Bjørdal (Ap) spurte 4. juni 2014. Den internasjonale fagforeningen for offentlig ansatte, PSI, krevde i fjor at partene skulle la offentligheten vite hva som ligger i avtalen uten suksess.
TISA er kommersialisering av offentlige tjenester med innbakte reguleringer som hindrer politikere å ta de tilbake. Dermed åpnes altså livsnødvendigheter som vann, skole og søppel for profittmaksimering en gang for alle. Utsagnet fra Nestles styreformanns får være en god advarsel: «tilgang til vann burde ikke være en offentlig rettighet». Tariffavtaler, HMS-regler og miljøhensyn blir da fort en handelsbarriere som må bort, umiddelbart eller gradvis. Innretningen på den lekkede avtalen er også god. TISA låser tjenestene i all fremtid som privatisert, altså irreversible endringer. En gang privatisert, alltid privatisert. Og med mørkeblå privatiseringsiver så ser vi jo hvilken vei det vil gå.
Forhandlingene går heller ikke via WTO. Makteliten har parkert WTO fordi de mindre utviklede landene ikke lenger vil sitte stille og holde kjeft. TISAs forhandlere står for 70 prosent av verdens handel, og nå skal profitten være eneste gangbare rettesnor. Demokrati, velgere og samfunnshensyn er sammen med utviklingslandene satt på gangen. Brendes‘ svar til Bjørdal viser også i samme retning. «avtale om handel med tenester kom i stand etter at ministermøtet i WTO i 2011 slo fast at det ikkje var mogeleg å kome i mål ved å halde fram som før.» Eliten har til og med funnet et fancy og galgenhumoristisk navn for Gutteklubben Grei, nemlig «Really good friends of services». Og denne gjengen veit at folk verden over ikke vil akseptere planen deres, derfor hemmelighetskremmeriet.
Ifølge Brendes svar er det viktig at norske tjenesteleverandører «får tilgang på andre markeder på samme vilkår som konkurrenter fra andre land.» Hva dette betyr for norske arbeidsvilkår kan vi bare spekulere i. Men noen skal jo ha like vilkår i Norge i retur for norsk adgang i sine markeder. Jeg har ingen tro på at TISA sine like vilkår vil ligge på norsk nivå, og norsk fagbevegelse har dårlige nok erfaringer med EUs markedstilpasning. Det er et svik mot våre idealer når stortingspolitikere, som ikke turte nevne EU-medlemskap i valgkampen fordi de veit det er en tapt sak, setter i gang med noe enda verre bak vår rygg. Håndhevingdirektivet, jernbanepakker og andre EU/EØS-påfunn blir småtteri mot TISA. I EUs prosesser er det i alle fall en åpenhet om det som skjer.
Hva er det som er så til de grader graverende at forhandlerne nekter å fortelle oss om det før fem år etter at den er undertegnet? Svaret er dessverre enkelt: Profitt. Kapitalismens evige vekstbehov har stanget i taket. Finanskriser, bobler og kollapser har kommet tett, og nå er det bare en vei ut: Nye markeder og nye muligheter. Kapitalismens problem er at teknologisk utvikling i gamle markeder åpner ikke lenger nok nye muligheter, og det største markedet de finner har de så langt ikke fått røre, nemlig offentlige tjenester. Men nå har de bestemt seg. Vår offentlige velferd skal bli privat profitt. Det er og et klart bevis på at kapitalmakta ser seg som så sterk at den ikke lenger trenger befolkningens aksept gjennom demokratiske prosesser. Dette er ikke akseptabelt, og dere ble ikke valgt for dette. (Nå har dere en siste mulighet til å rette opp etter dere og komme over på rett side igjen.)
Rødt er totalt imot en slik udemokratisk prosess. For oss er fri tilgang på offentlige tjenester driftet av det offentlige en essensiell del av samfunnet, og ikke noe som skal overføres til privat profittmaksimering. Vi er glad Fagforbundet med Attac, Nei til EU og andre organisasjoner nå er i ferd med å samle seg til en felles front mot udemokratiske krefter. Vi er glad for å være med på det rette laget.
Og mens finans- og makteliten tar stormskritt mot det dystre korporative hegemoniet vi finner i Jack Londons’ Iron Heel, kan vi bare avslutte med Matrix: «Ta den blå pillen og våkner du i senga, og kan fortsette å tro hva du vil. Ta den rød pillen, og du forblir i Wonderland og du skal få se hvor dypt kaninhullet går.»
Publisert som kronikk i Dagsavisen 26 august 2014 og på Dagsavisens debattsider samme dag.

onsdag 20. august 2014

TISA – Den viktigste avtalen du aldri har hørt om

Jobber du i kommunen? Da angår den nye handelsavtalen om tjenester din arbeidshverdag. Problemet er bare at forhandlingene er hemmelige.

I høst bestemte regjeringen at Norge skal delta i forhandlinger om en ny handelsavtale som skal regulere handel med tjenester (Trade in Services Agreement - TISA). For de aller fleste er dette helt ukjent. Forhandlingene er nemlig strengt hemmelige. At svært få har fått med seg at disse forhandlingene pågår synes kanskje regjeringen er like greit? Avtalen inneholder nemlig en rekke punkter som ikke har spesielt høy oppslutning i Norge.

TISA vil gjøre det lettere å privatisere offentlig sektor i Norge, og i tillegg hindre at kommuner kan ta tilbake tjenester som er privatiserg. Og som om ikke det var nok kan avtalen hindre etableringen av nye offentlige tjenester, siden dette kan være til hinder for at private aktører fyller nye behov som måtte oppstå i kommunene. Kort fortalt, TISA vil medføre store begrensninger på kommuners muligheter til å bestemme over seg selv. Det vil også komme lister over hele sektorer hvor det er forbudt å foretrekke lokale tilbydere. Det betyr at multinasjonale storselskaper vil få slippe til i langt større grad enn i dag.

Naturlig nok har protestene kommet, og de er i ferd med å bli mye sterkere. I front står den internasjonale fagforeningen for offentlige ansatte (PSI), som krever at partene skal offentliggjøre avtaleteksten, slik at folk i de berørte landene kan gjøre seg opp en mening. De har foreløpig ikke blitt hørt.

Utenriksdepartementet skrev i november 2013 hvorfor de mener denne avtalen er en god ting for Norge - Norge har klare interesser av at norske tjenesteleverandører får tilgang til andre markeder på samme vilkår som konkurrenter fra andre land.

Her er det altså hensynet til norske selskaper som skal på eventyr i utlandet som er det viktigste. Hvilke følger dette vil få for norske arbeidsfolk i tjenestesektoren er fullstendig underordnet. At dette legger grunnlaget for et storstilt privatiseringsprosjekt, med de følgene vi vet det får for sosial dumping og retten til fast ansettelse, er ikke noe UD legger vekt på. Er det slik at regjeringen føler at den ikke lenger trenger folkets aksept for det den foretar seg?

Heldigvis finnes det motkrefter mot dette hemmelighetskremmeriet. Fagforbundet, Attac og Nei til EU er i ferd med å bygge en front mot TISA-avtalen. Rødt vil helhjertet støtte opp om dette arbeidet. Vi krever full åpenhet om avtaleteksten, slik at vi kan ha en offentlig debatt om noe som er et grunnleggende veivalg for Norge. Uansett politisk farge må vi alle kunne enes om at åpenhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp.

***

Kommentar: Rett skal være rett. Denne teksten er kortversjonen Stian Bragtvedt, internasjonal leder i Rødt, laget ut fra en kronikk jeg hadde i Dagsavisen 26 august 2014.