Kampen er ikke over!

I dag vedtar Stortinget at arbeidslivet skal tilbake til det gammeldagse løsarbeidersamfunnet. Midlertidige stillinger, søndagsarbeid, gjennomsnittsberegning, fjerning av kollektiv søksmålsrett mm. Alt pakket inn i regelverk så vagt og tåkete at det skal være umulig å overholde.

Vi kunne vel ikke vente annet. FrP og Venstre er arbeidsfolks motstandere, og har aldri vært redd for å vise det. Høyre pakker sin retorikk inn i silke og tåke men partiet gjorde som vi sa de ville gjøre før valget. Slik sett er det mer sørgelig å se det “familievennlige” KrF selge familiers fritid og helligdagsfreden for å få en lillefinger på rattet. Spesielt etter at Hareide tok seg frekkheten å holde appell på streiken 28 januar.

Så nå må vi brette opp ermene, og gå på med skolering og hardt arbeid i fagbevegelse og lokalpolitikk. Denne regjeringens angrep på arbeidsfolk skal møte motstand ved hver mulighet. Neste steg er selvfølgelig å vise de mørkeblå hva midlertidighet er ved å få de ut av regjeringskontorene så fort som mulig. Deretter må skadene etter dem rettes opp. Det vil si full reversering av så å si alt de har vedtatt i dag. Unntaket er strengere straffer ved grove brudd på Arbeidsmiljøloven.

Men er det gitt at vi klarer full reversering når de mørkeblå er ute av kontorene? Rødt og SV er de to eneste partier som klart har sagt at de vil reversere endringene. Ap er derimot kun klare på at de vil reversere adgangen til midlertidige ansettelser, deretter blir det høyst uklart. De sier at de vil sette seg ned med fagbevegelsen den dagen de har makta for å se hva som kan endres. Dette er noe passivt. 1,5 millioner fagorganiserte fra tre hovedsammenslutninger sa klart fra hva de mente om forslagene den 28 januar. Det burde holde som marsjordre for samtlige partier som bryr seg om arbeidsfolks kår. Dermed blir det skuffende å se at Ap ikke klarer si klart at de vil endre åpningen for søndagsarbeid og gjeninnføre den kollektive søksmålsretten.

Det er ikke slik at en svekket Arbeidsmiljølov kan få stå seg bare fordi arbeidsfolk har blitt vant med dårligere kår over ett par års tid. Med den innstillingen ville vi aldri kommet noen vei.

Så kampen for Arbeidsmiljøloven fortsetter. Først skal vi reversere, deretter skal vi styrke den.

Tenk over arbeidsforholdene til de ansatte før du drar kortet

Vi skal ha mer, det skal være kjappere, billigere og kulere enn i fjor, og reklamen lover oss det hver dag med mer og mer fancy salgstriks. Gårdagens hightech gadget skal bli dagens allemannseie, og morradagen utdaterte skrap. For rett rundt hjørnet kommer neste ukes fancy dingseboms. Samme for ferier, forrige års ferie skal overgås i årets ferie, og opplevelsen skal ikke bare være ny, den skal være enda mer ekstravagant og eksotisk. Forbruksfesten evige runddans krever at du skal ligge i forkant, og at du alltid skal hige etter det nyeste nye.

Men bak kulissene i den fancybutikkfasaden og den flotte reklamen skjer det mye stygt. I den globale økonomien jobbes det knallhardt for å tilfredsstille vår forbruksfest. Teknisk innovasjon og smarte løsninger for å jobbe raskere er ikke noe å forakte i seg sjøl, men djevelen ligger i detaljene. For hvordan lages grunnlaget for kjøpefestens neste omdreining av mer, billigere og oftere?

LES OGSÅ: Læreropprøret – en viktig plan på grunnplanet i norsk arbeidsliv

Brutal utnytting av arbeidsfolkI større og større grad bygger vår kjøpefest på brutal utnytting av arbeidsfolk. Fagforeningsknusing i alle varianter, outsourcing til lavkostland, sweatshops, angrep på arbeidsregler, global shopping etter landet med minst regler for HMS, miljø og arbeidsrettigheter sender en globalisert verden ut i kappløpet til bunnen, og de ansatte betaler prisen. Dette er gammelt nytt og jeg skal ikke legge store jobben i å underbygge påstanden, men noen få gode eksempler er verdt å ta med:

• Amazon sine distribusjonssentraler er interessante studier, her går høyteknologisk utvikling i logistikk hånd i hånd med en fiendtlig innstilling til ansatte, men om de ville kunne de vært like effektive uten å skvise sine ansatte.
• Foxconn sitt HMS-tiltak gikk ut på å sette opp et sikkerhetsnett for å ta i mot ansatte som prøvde å ta sitt eget liv på jobb på grunn av arbeidsforholdene. Foxconn er ingen smågutt, med kunder som Apple, HP og Nintendo.
• Brannene i tekstilfabrikker i Asia, der de ansatte var innelåst og omkom fordi alle forskrifter om sikkerhet var neglisjert.

Det er fra disse og lignende bedrifter mange av varene i butikkene våre kommer fra. Her hjemme finner vi:

• Design Forum slo seg selv konkurs da de ansatte streiket. Deretter startet de opp igjen uka etter med samme navn, men uten de fagorganiserte. Litt kreativitet i selskaps- og eierstrukturen og de slapp unna. Handel og Kontor måtte dessverre gi opp kravene mot bedriften fra de streikende.
• Norwegian bemanner seg sjøl gjennom heleide datterselskap, som fungerer som reine vikarbyrå. Når en streik kommer, bruker de unnskyldningen at de streikende er underleverandører til selskapet og henter inn andre for å gjøre jobben til dem som streiker. Altså streikebryteri (en tilføyelse her er at NorLines bruker samme argument i sitt streikebryteri mot havnearbeiderne på havna i Tromsø, og begge selskaper er medlem i NHO).

LES OGSÅ: Havnearbeidere og vi som står ved deres side får ofte høre at de bør bytte jobb og sluttte med streiketullet. Historieløst er det!

Ikke vær en bevisstløs forbrukerMen poenget her er om vi er den bevisstløse forbrukeren eller ikke? For uten oss vanlige lønnsmottakere og vår bevisstløse holdning til varene vi forbruker, ville ikke dette være mulig. Våre lønninger er olja i maskinen som moser arbeidsfolka når vi kjøper varene fra bedrifter som angriper sine ansatte. På et overordnet plan skal vi selvfølgelig jobbe gjennom både politikk og fagbevegelse for å styrke ansattes rettigheter, men på grunnplanet er det forbrukeren som er nøkkelen.

Nå skal jeg gladelig innrømme at jeg ikke er perfekt, for det er det ingen som er. Jeg har flydd med Norwegian, og jeg har eid en iPhone. Jeg har heller ikke oversikt over hvor alle klærne jeg bruker er laget, og det samme gjelder komponentene i en ytterst kraftig pc. Men jeg prøver å leve etter en ide om at jeg ikke vil legge igjen lønna mi der jeg veit den skader mine verdier, så sant jeg kan finne alternativer.

Hva ville du akseptert sjølDet betyr jeg ikke handler varer fra Sodastream og Design Forum. Jeg vil heller ikke fly med RyanAir og Norwegian om det er mulig å unngå det. Expert er av samme grunn på min liste på grunn av sin usmakelige reklame for et par år siden, der de reklamerte med at de hadde sagt opp ansatte for å kunne kutte prisene ytterligere for forbrukeren. Frukt fra Israel er naturligvis også helt utenkelig.

Det er nettopp her vi kommer til essensen, er du bevisstløs når du drar kortet, eller tenker du over hvilket arbeidsregime du finansielt støtter? For når du kjøper den billigste flybilletten eller den heiteste buksa i årets vårmote, er du med på undertrykkingen av arbeidsfolk dersom du kjøper fra en bedrift som utnytter sine ansatte og nekter dem verdige arbeidsforhold. En god regel må kunne være at du ikke kjøper fra noen som ikke har arbeidsforhold du ville akseptert sjøl. Ellers blir vi med og undergraver våre kolleger i Norge og ellers i verden, i sin kamp for bedre arbeidsforhold.

LES OGSÅ: Arbeidere og transnasjonal aksjon i krisetider

Eksempelet NorwegianEksempelet Norwegian er greit å forklare dette med: Pilotene streiker, og selskapet henter inn andre, altså streikebryteri. Dette kan de gjøre fordi de veit at de får solgt unna billettene uansett, for forbrukere sikter etter mest mulig for minst mulig pris. Ved å kjøpe billettene undergraver vi de ansattes kamp, og vi hjelper Norwegian å vinne over egne arbeidere.

Vi trenger prinsipperSå håpet mitt er at vi kan være litt mer bevisste, og at vi kan finne noen plasser i våre daglige innkjøp av varer der vi står fast på prinsippene våre. Jeg sier noen plasser, for ingen kan klare alt om de ikke kjøper seg småbruk på fjellet og blir sjølberga. Om det som driver deg er miljøpolitikk, arbeidsrettigheter eller internasjonal solidaritet, så vil du finne selskaper der du ikke vil legge igjen lønna di. Så stå på prinsippene, og sørg for å fortelle selskapet at du ikke handler med dem. Kjøpefesten og kampen mot arbeidsfolk måles på bunnlinja i selskapene, derfor er det viktig at de ser de røde tallene om de ikke oppfører seg.

Arbeidere må stå sammenMens dere fra dag til dag fører deres egen kamp mot forbrukersamfunnets mest negative sider så skal vi i politikk og fagbevegelse føre den sammen med dere. For sjøl om reklamen kaller deg forbruker, så er du først og fremst arbeider, og arbeidere må stille samlet i sin kamp.

Og i den kampen er det ikke plass til den bevisstløse forbrukeren!

Jeg hadde denne på Radikal Portal 5 mars 2015