Okkupantens nytale

Angrepet på Gaza har brakt enorm lidelse for befolkningen. Media har heldigvis sørget for å vise brutaliteten i angrepet. Vi skal være glad vi har uredde journalister som har maktet å bringe frem bilder som har vekket den norske befolkningen. Samtidig blir det mer og mer klart hvilke koder og propagandateknikker Israel med venner bruker i nyhetsbildet. De dekontekstualiserer hendelsene. Enkelt sagt så tar Israel dem ut av sin sammenheng. De unnlater konsekvent og ta inn den historiske sammenhengen, nemlig den israelske okkupasjon, kolonisering og anneksjon av Gaza, Vest-Bredden og Øst-Jerusalem, dvs Palestina.

De sier: «Israel bomber terrorister fra 
Hamas i Gaza, for ingen 

land i verden vil sitte å se raketter regne ned over eget land.». Dette er jo et utsagn som ingen vil si seg direkte uenig i, og aggresjonen havnet plutselig hos Hamas. Men putt utsagnet inn i sin reelle sammenheng og det blir litt annerledes. Da kommer noen fakta Israel ikke vil skal være en del av vanlig samtale. Utsagnet blir da «Okkupanten Israel bomber det okkuperte Palestina fordi de gjør motstand mot okkupasjonen.» I det sammenhengen kommer inn i utsagnet blir også betydningen en totalt annen.

Videre ser vi Israel konsekvent unngår å snakke om Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem som samme sak. Igjen en dekontekstualisering av okkupasjonen. Fakta iht FN-resulosjon 242 er og blir at alle disse tre områdene er Palestinsk land. Selvfølgelig er disse tre områdene samme sak. Kolonisering på Vestbredden angår Hamas, Bombing på Gaza angår Fatah, kolonisering og fjerning av palestinske hjem i Øst-Jerusalem angår selvfølgelig også palestinerne som folk. De er ett folk og de er under okkupasjon.

«Hamas er Israels fiende, ikke det palestinske folket» Denne gjentas på autopilot av Israel, IDF og vestlige politikere. Dette er også en dekontekstualisering. Her forsøker de å minimalisere motstanden til kun å gjelde «terrororganisasjonen Hamas» mens det samtidig fremstår som at palestinere generelt ikke gjør motstand mot okkupasjonen. Dette er det svare tøv, Palestinas folk gjør motstand mot okkupasjonen, og pr nå er Hamas den mest synlige og skarpe delen av okkupasjonsmotstanden.  Derfor må den omtales som «fienden» og skilles fra resten av de okkuperte, slik at vi i vesten vil akseptere overgrepet.

Videre er det spennende å se rakettargumentet opp mot Times of Israel sin artikkel 30 juni 2014. Her går det frem at Hamas ikke har skutt raketter mot Israel siden november 2012! Derimot kommer det frem at Hamas har forsøkt å stanse rakettangrep fra Islamsk Jihad og andre smågrupper i dette tidsrommet. Kanskje, om ikke okkupanten Israel hadde vært så ivrig på å sprenge Hamas sine folk i lufta, ville de stoppet flere rakettangrep. Så dermed, om vi skal tro den israelske avisen på sin artikkel, gikk noe av lufta ut av Israels argument for å ta Hamas, selv om ingen skal underslå at de har raketter selv. De har bare ikke brukt dem siden 2012. Viktig detalj å få med seg.

Israelsk propaganda har også lyktes i vesten. Alt fra hjemlige stortingsrepresentanter til internasjonale ledere gjentar det samme mantraet: «Partene må slutte med volden og møtes til forhandlinger.» (De kan til og med legge inn en liten setning om uproporsjonalt angrep fra Israel.) Her gjentas ideen om å ta situasjonen ut av sin sammenheng. Ett krav som tar hensyn til sammenhengen blir: «Okkupanten Israel må avslutte sin ulovlige okkupasjon og rive den ulovlige muren.» Palestinere ser ingen grunn til å gå i forhandlinger, for de veit de taper. Det er ingen krav om fjerning av ulovlige bosettinger og oppheving av blokaden av Gaza i politikeres taler om forhandlinger. Israels vinkel har gått gjennom hos politikerne, og realiteten, okkupasjonen, er glemt. Nærmest magisk er årlige FN-vedtak og UN242 utslettet og to imaginært likeverdige parter skal møtes i forhandlinger. Og mens de sitter rundt bordet fortsetter anneksjonen av enda mer palestinsk land.  Ikke så rart de ikke har tiltro til forhandlinger heller. Okkupanten Israel ledes jo av mannen som i 2001 på den israelske kanalen Channel 10 skrøt av at han ødela Osloprosessen. At vesten forlanger forhandlinger med mannen som ødela Osloprosessen er jo finurlig, for vesten ledere liker å smykke seg med nettopp Osloprosessen.

Vita sin boikott av Israel ble kjent denne uken. Når vi ser på responsen på at kosmetikkgiganten Vita nå kaster ut produkter fra Israel ser vi hva landet frykter mest. Her har noen sett gjennom røykteppet av propaganda og retoriske finter. Vita har tatt konsekvensen av sin innsikt. Er det noe staten Israel frykter er det at konsekvensene av deres okkupasjon skal få utløp gjennom annet enn USA-blokkerte FN-vedtak. I det du og jeg begynner å tenke bevisst på hvor vi legger igjen pengene våre svir det i lommeboka til Israel. I det kulturinstitusjoner i vesten nekter å samarbeide med israelske svir det på imaget som «Midt-Østens eneste demokrati». I det du og jeg og resten av befolkningen begynner å se okkupasjonen for det den er, og handler, da begynner det geopolitiske grunnlaget for okkupasjonen å forvitre, for vesten ledere er jo avhengig av å bli gjenvalgt. Og Israel frykter boikott, responsen fra Israel var at boikott er «kontraproduktivt», og i forhold til hva jeg har skrevet om dekontekstualisering så betyr det boikott definitivt er veien å gå. Husk hva som knakk apartheidregimet i Sør-Afrika: Boikott.

Så greit nok, jeg skreiv langt, men skal du bare huske to ting av alt du leste, så husk dette: Israel okkuperer Palestina! Og boikott virker.

Anders Evenstuen

********

1 august ble denne sendt inn til avisa, og så skjer det ikke mer. Ingen beskjed om å korte ned innlegget eller noe, bare stillhet. Heller ikke oppfølgingsmailen gav noe svar. Noen innlegg kommer tydeligvis bare ikke med i avisen, og det er dumt. Derfor legger jeg det ut her da jeg tar opp en vinkel de færreste andre har berørt i særlig grad, nemlig språkbruk og retorikk for å rettferdiggjøre okkupasjonen av Palestina.

TISA – Den viktigste avtalen du aldri har hørt om

Jobber du i kommunen? Da angår den nye handelsavtalen om tjenester din arbeidshverdag. Problemet er bare at forhandlingene er hemmelige.

I høst bestemte regjeringen at Norge skal delta i forhandlinger om en ny handelsavtale som skal regulere handel med tjenester (Trade in Services Agreement - TISA). For de aller fleste er dette helt ukjent. Forhandlingene er nemlig strengt hemmelige. At svært få har fått med seg at disse forhandlingene pågår synes kanskje regjeringen er like greit? Avtalen inneholder nemlig en rekke punkter som ikke har spesielt høy oppslutning i Norge.

TISA vil gjøre det lettere å privatisere offentlig sektor i Norge, og i tillegg hindre at kommuner kan ta tilbake tjenester som er privatiserg. Og som om ikke det var nok kan avtalen hindre etableringen av nye offentlige tjenester, siden dette kan være til hinder for at private aktører fyller nye behov som måtte oppstå i kommunene. Kort fortalt, TISA vil medføre store begrensninger på kommuners muligheter til å bestemme over seg selv. Det vil også komme lister over hele sektorer hvor det er forbudt å foretrekke lokale tilbydere. Det betyr at multinasjonale storselskaper vil få slippe til i langt større grad enn i dag.

Naturlig nok har protestene kommet, og de er i ferd med å bli mye sterkere. I front står den internasjonale fagforeningen for offentlige ansatte (PSI), som krever at partene skal offentliggjøre avtaleteksten, slik at folk i de berørte landene kan gjøre seg opp en mening. De har foreløpig ikke blitt hørt.

Utenriksdepartementet skrev i november 2013 hvorfor de mener denne avtalen er en god ting for Norge - Norge har klare interesser av at norske tjenesteleverandører får tilgang til andre markeder på samme vilkår som konkurrenter fra andre land.

Her er det altså hensynet til norske selskaper som skal på eventyr i utlandet som er det viktigste. Hvilke følger dette vil få for norske arbeidsfolk i tjenestesektoren er fullstendig underordnet. At dette legger grunnlaget for et storstilt privatiseringsprosjekt, med de følgene vi vet det får for sosial dumping og retten til fast ansettelse, er ikke noe UD legger vekt på. Er det slik at regjeringen føler at den ikke lenger trenger folkets aksept for det den foretar seg?

Heldigvis finnes det motkrefter mot dette hemmelighetskremmeriet. Fagforbundet, Attac og Nei til EU er i ferd med å bygge en front mot TISA-avtalen. Rødt vil helhjertet støtte opp om dette arbeidet. Vi krever full åpenhet om avtaleteksten, slik at vi kan ha en offentlig debatt om noe som er et grunnleggende veivalg for Norge. Uansett politisk farge må vi alle kunne enes om at åpenhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp.

***

Kommentar: Rett skal være rett. Denne teksten er kortversjonen Stian Bragtvedt, internasjonal leder i Rødt, laget ut fra en kronikk jeg hadde i Dagsavisen 26 august 2014.