Uten ryggrad og kompass er Rødt glassmaneter!

Om surmuling fra kapitalistfansen gjør at Rødt sletter Marx og kommunsime er vi ille ute.

 

Ord er makt, men definisjonsretten over ord definerer innholdet.

Uansett hvor mye vi (rettmessig) disser og konstuktivft og logisk begrunna slakter Friedman, Rand, imperialismen, Kissinger, Thatcher, Reagan, Pinochet, kapitalismen, Von Mieses og resten av kostebinderiet kommer ikke Høire, Frp og Venstre til å endre sin ordbruk og politikk.

Så hvorfor i alle dager skal vi skjemmes over Marx, Engel, Gramsci og Luxemburg? Skal vi virkelig la Hans Petter Sjøli, Bård Larsen, Sylvi Listhaug, Fredrik Mellem, Kristin Clemet, Mette Nord og Jonas Gahr Støre definere hvilke ord vi i Rødt skal bruke?

Sjølfølgelig ikke, vi skal ta eierskap på våre ord og begrep og disse orda skal vi løfte høyt. Vi sier kapitalist, velferdsprofitør, pamp, utbytter og arbeidskjøper. Dette er ankra opp i klassenanalysa til Marx med venner, og det har en klar gjennomfundert betydning som sparker makta midt i skrevet. Skal vi file på dette kan vi like gjerne også gi FrP og nyliberalista herredømme over ordet valgfrihet.

 

Thatcher hadde pokker ikke rett, så ikke fir på krava.

 Thatcher sa at hennes største seier var å få Tony Blair og New Labour til å omfavne hennes begrepsbruk. Willoch sier Ap stjal Høires klær for å sjarmere lillavelgere, og han har et poeng. Vi ser hvor sosialdemokratiet er i Europa i dag. Det er lite grunn til å tukle med rettesnora til partiet, la oss heller være det klare alternativet til sosialdemokratiets ideologiske famling og brunhøyres taktfaste marsj.

Det er når vi mister rettesnora i prinsippa vi kan ende ut med å diskutere om produksjonsmidla i ei småskala sjappe på landsbygda med 3 ansatte er eid av en kapitallist eller ikke. Det er jo veldig enkelt, om eier av produksjonsmidla ligger å koser seg i sola på verandaen mens andre folk jobber for å fylle kontoen hans så er han kapitalist. Da er det likegyldig om det er 3, 30 eller 300 som jobber der. Det er når rettesnora i prinsippa ryker at svaret på at kapitalismen krasjer er å be arbeidsfolk løpe ut å shoppe bort sparepenga sine for å redde økonomien fra sin sjølpåførte kollaps. Det er når rettesnora i prinsippa ryker at bomber pr SMS blir lurt. Det er når rettesnora røyk at et regjeringssamarbeid som aksepterer nyliberalismen via EØS blir spiselig.

 

Vi er ikke der i dag. Vi skal ikke dit.

Det står solide folk på talerstolen til Rødt i helga, og de er ikke ute etter å krasje partiet til å bli et utvanna sosialdemokratisk hardcore-Ap som snuser på om kanskje NATO og EØS funker sånn bittelitt for borgfredas skyld. Men vi må passe oss, for i dag veit vi hvor vi står, det står klart i programmet. Slik må det også fortsette, for det er mange nok partier som har mista kompasset og snubla seg ut i blautmyra med kompromiss etter kompromiss.

Så for alt i verden, ikke bruk viskelæret på alt som ligner på ideologi i prinsippprogrammet. Bruk hue og pust med magan i vissheten om at motparten vil ALLTID finne noe å klage på. Ta kritikken som ett kompliment og løft den høyt som ei fane. Vær en stolt jævla sosialist og si klart at det klasseløse samfunnet er det både Marx og vi kaller kommunisme.

La Fagforbundet ete partistøtta! Rødt går ikke på gummisåler!

 Dette er mitt innspill til debatten om «Pampeavsnittet» i Rødts prinsipprogram: La avsnittet stå som det er! Gang på gang kommer diskusjonen når det nærmer seg valg og fagbevegelsens bevilgninger til partiene, og som regel puttes Rødt på gangen. Nå sist av Mette Nord og Fagforbundet som er ute med gulrot og pisk. 

Hva gjør vi? Litt spenn er jo kult.

Hva skal vi tenke om det? Skal vi si at det er dårlig gjort at en av de fremste forkjempera for arbeidsfolk puttes på gangen uten penger i valgkampen, eller skal Rødt tilpasse oss ønskene til de som bevilger penga? Skal vi akseptere at partistøtte brukes som gulrot og pisk mot Rødt? Jeg sier at vi skal laga haraball siden alternativet er å svelge viktige prinsipper i kampen mellom arbeidskraft og kapital. Den dagen vi er spiselige for toppene/pampene i forbunda og LO er den dagen vi har kapitulert for den sosialdemokratiske kompromissvilja. 

Den samme kompromissvilja som har gjort arbeiderbevegelsen til den skyggen av en organisasjon den kunne vært. Ett greit eksempel er årets lønnsoppgjør: Ting går nesten så det griner, børs, utbytte og lederlønninger drar til himmels mens LO drar opp ett oppgjør som i detaljene ikke engang gir økt kjøpekraft for mange. Alikevel framstilles dette som et supert lønnsoppgjør. Pampene hyller et oppgjør som ikke gir medlemma svære greiene og feirer at de unngikk streik. Samtidig øker ulikhetene i Norge i rekordfart, og det rammer de vanlige medlemma i fagbevegelsen.

Pampene kjører over medlemmas vedtak.

Jeg har sjøl vært i møte med LO-sjefen (den gang Gerd Kristiansen) der vi påpeker LO-kongressens vedtak fra 2013 om at ikke EØS skal gripe inn i norsk arbeidsliv. Når svaret vi får er at de følger en annen bit der det står at vår viktigste tilknytning til Europa er EØS så er det bare en provokasjon mot arbeidsfolk som ser lønns og arbeidsvilkåra sine torpederes. Dette er LO som leiter gjennom høystakken etter nåla som kan passe inn i AP sin politikk framfor å gjøre som medlemma sier. 

Vi i Rødt veit bedre enn å svelge såkalte kompromisser som dyrker en arbeiderfiendtlig politikk gjennom EØS. Vi vet at EØS er en av kompasskursene i AP sin politikk og hovedhinderet i Rødt sin politikk. Vi veit at EØS er en direkte abonnementsordning på nyliberal høyrepolitikk. Vi veit også at AP synes EØS er kult, og at pampene i fagbevegelsen er i tospann med Aps sentralstyre. Rødt bør klare å trekke en grei analyse av pampeavsnittets relevans ut av dette.

Mette Nord sitt Rødt er ikke mitt Rødt.

Slik Rødt er i dag er det ikke naturlig å gi Rødt støtte er sånn cirka refrenget. Men bakom ligger utpressinga: «dere er ute i kulda til dere endrer alt jeg ikke liker med Rødt». Men den dagen Rødt har en profil som gjør at Mette Nord «føler det naturlig» å jobbe for at Fagforbundet gir Rødt partistøtte har vi som parti mista all ryggrad. Den dagen vi gir etter for Nord sine dårlig skjulte trusler om endring av partiet for å få en million har Rødt mista alt som et kompass styrt etter klasseanalyse har gitt oss. Det er nemlig den dagen Rødt blir ansett av AP's sentralstyre som så ufarlige at vi kan inkluderes i det rødgrønne stemmekveget til Jonas. Heller fattig faen med ryggrad enn påfugl med ei snor som ræva henger i.

En liten konklusjon

La hele avsnittet om pampeveldet stå, men med utheva skrift! Eventuelt kan dere utvide det med solide eksempler på pampeveldet. Rødt skal fortsette å kjøre på med det vi er best på, nemlig skikkelig arbeidslivspolitikk. Vi skal fortsette å være det partiet som har politikken som Faforbundets medlemmer tjener best på . La oss fortsette, og la pampene fortsette å parkere oss i kulda. For medlemma ser galskapen og gir oss sin støtte. Så får vi heller drive på litt til uten Mette Nords sin velsignelse. En dag kommer alikevel Fagforbundets medlemmer til å sette skapet på plass. Det blir den dagen vi fortsatt står der som et Rødt med ryggrad i politikken mens pampen sniker seg rundt på gummisåler

EØS-propaganda for Dummies

EØS skal reddes fra arbeideras vrede. Tåkelegging, avsporinger, hersketeknikker, gamle myter. Alt er lov for toppa i arbeidslivet. Samarbeid med arbeidskjøpera framfor sine egne medlemmer? Klart det! Det viktigste er å beskytte EØS.

Det har vært interessant å følge med i debatten om EØS-avtalen som oppsto etter at Fellesforbundets Avdeling 5 endret ståsted, og gikk imot EØS. Jeg trur faktisk at mange ikke skjønner hvilket jordskjelv dette ene vedtaket på vestlandet utgjør. Det er klippen i forsvaret av EØS i Fellesforbundet som nå snur, og med det snur sakte men sikket, landsmøte for landsmøte, over til nei til EØS. Men dette liker ikke toppa i LO, Fellesforbundet, Ap eller NHO. Medlemma må skremmes tilbake på linje, for ingenting skal utfordre samrørets kronjuvel EØS.

Men har de virkelig ikke mer å fare med enn mølet som kommer nå? For dette er tynn suppe, og jeg prøver her å forklare hva de egentlig sier når de spyr ut formular etter utenatinnlært formular:

"Hvordan skal vi selge varene uten EØS?"

Bra skremselpropaganda. Kunne vært sant dersom verden var Europa, EU allmektig og slik. Problemet er at verden er ufattelig mye mer enn EU, og vi handler med disse landene hver dag. Funker helt fint det med cirka 150 land, bare ikke med EØS liksom. EU er en av våre største import- og eksportmarked, men den største av enkeltlanda i EU i vår handel er Storbrittania, og de pakker snart og drar. Dessuten, tror vi virkelig at EU plutselig ikke ville ha vindkrafta, olja, gassen, fisken, subsea-teknologien og alt annet kvalitetsprodukt vi lager? Trur vi virkelig at EU vil kaste seg om halsen på andre tilbydere av lignende varer slik som Putin og hodekuttera i Saudi-Arabia for energi og Donald "Handelskrig" Trump. Gløm det, Norge er en viktig partner, og dessuten, EØS-fanboysa vil at du ikke skal vite om WTO og handelsavtalen med EU som ligger hvilende under EØS. Nettopp den avtalen som umiddelbart trer i kraft når EØS opphører.


"Motstanden mot EØS er føleri og ideologi."

Vi som ikke liker diktat fra Brussel må selvfølgelig framstilles som lite rasjonelle. Det er følelser i sving, ikke fornuft. Dessuten er jo alt dette drevet fram av oss kranglefanta på ytre venstre, så da er det jo også ideologi, og det er jo farlig og dogmatisk, hvertfall når det kommer fra noen EØS-fansen ikke er enige med.

Svaret på dette tullete forsøket på hersketeknikk må være å påpeke hvilken ideologisk faenskap EØS-fansen som Støre, Lier-Hansen, Eggum og Gabrielsen pusher, og at det selvfølgelig er ideologisk drevet å kreve at det skal være norske velgere som skal bestemme hva som er gangbare regler i Norge og ikke byråkrater i Brussel.

Når det gjelder føleri skulle jeg ønske at pampa kunne vise et snev av ryggrad og si rett i fjeset på snekkeren eller lastebilsjåføren på NAV at de må slutte med dette føleriet sitt bare fordi de ble utkonkurrert av en østeuropeer som blir utbytta på det groveste av europeisk storkapital.

"Vi må ha en diskusjon basert på fakta!"

Nesten sjølforklarende påstand, og perfekt avsporing siden du alt har definert at det er du som kan skille fakta fra pisspreik. Du avviser momentant alt annet enn din egen mening som propaganda, synsing, føleri, ideologisk trangsyn osv. Det flotte med påstanden er jo at den kan ikke feile, for alle forsøk på å legge fram gjennomtenkte argument og fakta fra oss motstandere vil umiddelbart kunne kjøres i grøfta.

Passer perfekt sammen med neste herlige påstand.

"Det er ingen alternativ til EØS."

Kan det bli bedre argument. Først har de krevd en debatt basert på fakta, så kommer deres eget "fakta", nemlig at det er ingen alternativ til EØS. Case closed!!!!

Men det er litt rart, for å faktisk bevise at det ikke er noen gode alternativ til EØS vil de ikke være med på. Det bør være mulig å forlange at Eggum svarer og dokumenterer for hvordan han klarer å si at det ikke er noe alternativ.

En annen sak er at påstanden har en historisk parallell som vi godt kan klistre på fanboysa: There is no alternative! Maggie Thatcher ville vært stolt over å høre sosialdemokrater som Støre løpe rundt og bruke hennes kronargument for nyliberal høyrepolitikk.

"Det er Solberg-regjeringa som er problemet, ikke EØS."

Dette er pisspreik fra ende til annen, og kommer omtrent alltid sammen med "NHO har trigget motstanden med sin oppførsel." Total tåkelegging og ansvarsfraskrivelse fra pampesamrøret mellom Ap og LO. De kan mase i vei om de 5 åra Erna har styrt, og selvfølgelig, Erna har jo ikke sagt nei takk når muligheten byr seg. Problemet ligger alikevel ikke i de siste 5 åra. Problemet ligger i overkjørsel etter overkjørsel fra Brussel helt siden '92, og det var ikke Erna som var boss særlig mange av de åra. Det var det Gro og Jens som var, og når hørte du de to snakke om veto mot noen ide som EU har kokt inn i EØS-avtalen.

Dessuten, når det gjelder påstanden: "NHO har trigget motstanden med sin oppførsel." Kan dere ikke ta dere ei bolle da? Selvfølgelig tar NHO det som står i EØS bokstavelig, og krever at avtalen oppfylles når det er til arbeidskjøperas gunst. De er tross alt kapitalister og ikke idioter i NHO. Takk heller de som på død og liv skulle kamuflere avtalens effekt når de solgte den inn til det norske folk. Dvs Gro H Brundtland mfl som kalte Anne Enger Lanhstein en løgner når ho sa at EØS ville påvirke norsk arbeidsliv.

"EØS har tjent oss godt."

Ja, særlig det da. Det er ikke 1 april, og det er dessuten en dårlig aprilspøk. Det er en grunn til at lastebila du møter på veien heter Kreiss, Vlantana og Girteka istedet for Brødrene Olsen Transport. Det er samme grunn som at mureren heter Piotr, og at snekkeren svarer Yes, I fix! mens han lurer på hva du sa han skulle fordi han ikke skjønner norsk. Samme finurlige avtale står bak at kommunen ikke kan gi en jobb til det lokale entreprenørfirmaet som trengte jobben men i stedet må legge det ut på anbud. Det er også en grunn til at våre politikeres valgfrihet slutter der EØS begynner i minst 7 av 10 saker.

Nøyaktig samme grunn raserer jernbanen vår, splitter den opp i private selskap og tar fra oss styringa på kollektivtilbudet. Du har vel gjettet at det er samme avtale som har torpedert reise,kost og losji for verftsarbeideren, dvs overkjører norske tariffavtaler. Samme rakkelverk av en avtale foreslår å konkurranseutsette all busstrafikk over 100 kilometer. Det er sikkert kult om du skal tjene penger på å kjøre mellom Oslo og Fredrikstad, men lite kult om du skal prøve å kjøre ei bussrute i Hallingdal uten lønnsomme ruter som Oslo-Fredrikstad til å finansiere tapsrutene i Hallingdal. Resultatet kan du tenke deg sjøl!

EØS har tjent noen godt, men det er ikke arbeidsfolk som har tjent på den

....... lurer du fortsatt på om EØS er en dårlig ide kan du spørre sjauera hva de mener om EUs frie etableringsrett.

ACER: Slutten på samrøret LO/AP(+EØS)?

Når drivhjulet er AP og styrehjulet EØS blir LO støttehjulet i et fagligpolitisk samrøre som er på feil kurs.

Hvem var mot Acer? Halvparten av Aps ordførere, AUF, enorme deler av Aps grunnfjell mm, Rødt, Fagforbundet, Fellesforbundet, Industri Energi og til slutt hele LO, SV, SP og KrF.

Hvem var for Acer? NHO, MDG, Venstre, Høyre og Frp.

Hvor er det da helt naturlig å tru at Ap lander? Selvfølgelig går de for Acer. Det kom jo fra EØS!

Mens kampen mot Acer gikk har flere av Aps travere i fagbevegelsen ropt på et handlingsrom som både de og APs ledelse har snakka varmt om, men som det nok kun var traverene som trodde på, for hva fikk vi? Jo, trusler om EUs straff fra Støre og Barth Eide om Norge brukte vetoretten mot Acer. AP og EØS-fansen viser til handlingsrommet som en ballsal på størrelse med Finnmarksvidda som brannslukking når de går tom for argumenter i prinsippielle debatter. Når vi kommer til den virkelige verden derimot, så er handlingsrommet redusert til et knapphull omringet av trusler.

For folkestyre og arbeiderrettigheter blir det da bare en gangbar vei, og det er motsatt vei. Vi som arbeiderbevegelse kan rett og slett ikke holde oss med kun "wanna-be-buddies" som AP på nåværende kurs i et fagligpolitisk samarbeid. AP blir her litt som han kompisen du hadde i klassen som var så kul med deg..... men etterhvert oppdaga du at det var å leike med pc'en din som var det eneste som betydde noe. Enten får kompisen justere kursen eller fordufte. Samtidig vil jeg si til alle APs medlemmer på grasrota som absolutt har hjerte på venstresida: Det er ikke dere som er problemet, det er ledelsen som er frikopla fra resten av partiets meninger, og som desverre drar med seg det fagligpolitiske samarbeidet lukt til høyre. 

Arbeidskjøpera har bukta og begge endene så lenge EØS dikterer rammene og AP overser LO og klapper inn alt som kommer fra Brussel. Rett og slett fordi EØS-avtalen er en enveisbillett til markedsliberalistisk mørkeblå politikk. Så lenge samfunnsutviklingas rammer styres av byråkrater i Brussel går det arbeidskjøperas vei. Altså alt anna enn det arbeiderklassen trenger, og så lenge arbeidsfolk skal organisere seg og søke politisk påvirkning må vi finne maktmuligheter der vi har venner. Derfor må LO få flere bein i det fagligpolitiske samarbeidet. 

Det er andre skikkelige arbeiderpartier der ute, feks Rødt. Når det borgerlige byrådet i Tromsø privatiserte kommunens renholdere kjempa Rødt dem inn igjen. Når Oslos blå byråd laget tidenes anbudsutsatte søppelkaos var det Rødt som sto på en politikk der kommunen skulle ta søpla tilbake. Når de mørkeblå i regjeringa krasja Arbeidsmiljøloven var det Rødt som kjørte kampanja for å få kommuner til å vedta å følge gammel Arbeidsmiljølov når det gjaldt midlertidige ansettelser. Ap lokalt rundt i landet var absolutt med i prosessene, det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger på toppen, og den toppen ser EØS som viktigere enn arbeiderbevegelsen, noe de seinest viste med Acer. Å vente på at grasrota i AP får orden i eget hus er fåfengt, det tar for lang tid, om dere i det hele tatt lykkes. Derfor må LO slutte å være Aps støttehjul og lage et oppegående fagligligpolitisk samarbeid med bredde og kraft på Stortinget og i samfunnet ellers.

Les også: Vi er med i LO, ikke Arbeiderpartiet

Fagbevegelsen må revidere strategien og bygge noen bein å stå på siden å være støttehjul for AP funker dårlig. Kritikk innad i LO av et ensidig samarbeid med et parti som har som mål å sjekke opp flytvelgere i vakumet mellom Høyre og Ap har vært risikosport for karrierer i fagbeveglesen. Så all ære til alle som har kjempa mot vikarbyrå, postdirektiv, pensjonsran, EØS mm. Det har ikke bare vært oss kranglefanta fra Rødt og SV. Solide grasrotfolk fra Arbeiderpartiet har slåss så busta føyk mot dette og mye annet.

Det er masse gode AP-folk med ryggrad og kompass rundt i grasrota i landet. Folk jeg håper skal løfte neven innad i eget parti og si at nok er nok og sende partiet inn på en fruktbar kurs. (Når dere gir opp må dere gjerne komme over til oss partiene på venstresida.) Men når vi nærmer oss toppen i LO er det bare de AP-lydige portvokterene igjen. De veit at de siste stega på karrierestigen i LO går via Aps sentralstyre. Jo lenger vekk fra arbeideres interesser Aps linje går, jo verre blir dette tospannet for arbeidsfolk.

Les også: APs trommeslagere slår høyresidas marsj!

Det blir gjort noe skikkelig nybrottsarbeid allerede for å skaffe fagbevegelsen flere bein å stå på. Alle lokale LO'er, avdelinger av Fagforbundet og andre som nå bygger større fagligpolitiske nettverk enn kun med Ap får å flere bein er i forkant av nødvendigheten. De bygger en fagbevegelse som blir partipolitisk uavhengig, og som kan sparke og stryke partnere medhårs alt etter behov. Da jeg var arbeidspolitisk talsmann i Rødt fikk jeg vært med på flere møter der lokale ledd i  fagbevegelsen inngikk forpliktende samarbeidsavtaler utover det fagligpolitiske samarbeide mellom tospannet LO-AP. Når de skulle få flere bein å stå på var det Rødt og SV de gikk til, og grunnen var enten at de mente at alle partier som kan samarbeide med fagforeningsfolk skal med. Den andre grunnen var at de ikke turde stole på at Ap var der de skulle være. 

Det er nok nå. Acer var dråpen for mange både innenfor og utenfor AP og LO. Vi som fagbeveglese må ta steget ut fra samrøra LO-AP, og bygge allianser med både partier og organisasjoner. Arbeiderbevegelsen må finne samarbeidspartnere som ikke bare ser på oss som støttehjul, for som støttehjul må vi bare dilte med. Vi trenger offensive partnere på veien framover, for det blir harde tak. Partnere som blir med å definere hvor skapet skal stå framfor å møte krav etter krav fra høyresida med kompromiss etter kompromiss. Med AP som eneste samarbeidspartner på Stortinget har ikke LO råd til en kamp om feks sjukelønna eller sekstimersdagen.

LO må samarbeide på likefot med alle de partiene som har noe å tilby, og om ikke AP holder vår kurs får de heller tåle et solid tupp i hekken.

Les også: Stanken av Kråkerøytalen

Aps trommeslagere slår høyresidas marsj!

I gamle dager holdt smågutter takta med trommer mens hæren marsjerte til strid. De var nok stolte nok de også. De fikk stilig uniform, og de fikk stå med de store karene. Noen av disse gutta ble sjøl soldater om de levde lenge nok, andre ble kløyvd i to av kanonkuler. Dagens politiske stridigheter er mindre blodige men trommeslagerne er i full vigør.

Trondheimskonferansen var ett åsted, der svingte ingen mindre enn Hadia Tajik taktstokken sammen med LO-lederen for å sette venstreopposisjonen i fagbevegelsen på plass. Det fungerte selvfølgelig dårlig mot et klassebevisst publikum. Men det var kanskje heller ikke hensikten, for de to talerne var det nok heller å peke ut agendaen og målet for APs lojale trommeslagere landet rundt.

Deretter marsjerte APs trommeslagerne ut gjennom sosiale media og andre fora: "Venstresida må legge vekk stridigheter", "Samling i bunn", "EØS er ikke sak i valget", "Sitt stille i båten," "Om vi krangler vinner Erna" og "Erna ler hele veien til stemmeurna." Marsjen de ikke hamrer løs på er "Samling på bekostning av egen ideologi om APs fane i jakten på flytvelgerne mellom AP og Høyre," for den får vente til litt seinere.

Trommeslagerne går høyresidas ærend ved å la AP fortsette marsjen mot høyre på jakt etter noen prosenter flytvelgere. For hva har vi i AP om de ikke har ei venstreside å frykte som kan pushe AP mot venstre? Retorisk er svaret rett og slett bare Høyre Light. Det passer nok Erna godt, for sjøl om ho taper endres ikke kursen noe særlig.

Frykten i Høyres Hus er nok heller at vi som tilhører venstresida i fagbevegelsen og politikken (uansett partitilhørighet) fortsetter å presse AP. Jeg tror rett og slett ikke at Erna ler så høyt av at AP presses av ei offensiv venstreside både i og utenfor partiet. Et synlig og tydelig AP som beveger seg mot venstre for å demme opp velgerflukten mot venstre kunne jo bli resultatet. Høyre lever nok godt med at AP lener seg på SP i regjering. De lever utrolig mye dårligere med dette dersom vi får en sterk benk fra partiene Rødt og SV i opposisjon til en AP/SP regjering.

Det er underlig at folk i AP som definerer seg som venstresida i partiet blir med på Støre sitt svermeri for noen 70-80 tusen "flytvelgere" som ikke engang veit om de hører hjemme i AP eller Høyre fordi det for dem er som Ole Brumm: "Ja takk! Begge deler". Hvorfor tvinger ikke heller trommeslagere som hevder en tilhørighet i venstresida Støre til å lage ett reelt alternativ som gir noen prosenter vinglete velgere noe distinkt forskjellig å velge mellom framfor å dilte etter Støre på vei stadig lenger til høyre? Men det er trommeslagernes problem å finne ut av. Tar dere kampen om kompasset i AP så stå på, jeg ønsker dere all lykke til. Dere er dessuten velkommen til å stå med oss andre bråkmakerne på venstre fløy når dere ser at kursen er låst mot høyre

Men det er ingen fare med venstresida og oppgaven å stå samlet. I dag er de to partiene på venstresida samlet om kursen. Så får heller APs trommeslagere velge om de skal tvinge APs ledelse til å sette kursen mot venstre, eller fortsette å sikte på luftslottet mens Jonas og Erna kurtiserer flytvelgere i en evig drift til høyre.

For APs trommeslagere i fagbevegelsen er altså valget enkelt: oppviglerstempel og ryggrad eller glassmanet med karrieremuligheter.

Stanken av Kråkerøytalen.

"Husk at i kampen mot kommunistene i fagbevgelsen er nær sagt alle midler tillatt." Brev fra 1962. Gjengitt i sin fulle lengde nederst i innlegget.

Partiboka regjerer i LO, og alle som ikke går i takt må vekk! I kampen for å verne Aps hegemoni i fagbevegelsen er alt lov. Tydeligvis like mye i 2017 som i 1962.

LOs kongress kommer nå til å gå uten at det største og mest aktive lokale LO'et i Trøndelag er representert. Det er en god gammel stank over det som nå skjer, og det er stanken av Kråkerøytalen. 29 februar 1948 fyrer Einar Gerhardsen av startskuddet for klappjakten på annerledestenkende i LO. Fjerningen av Denstad som opposisjon mot toppen i LO og Ap faller rett inn i denne tradisjonen. Mer om Gerhardsen og Kråkerøytalen lenger nede.

Bildet er fra et brev som beskriver kampen for å luke ut en tillitsvalgt med bånd til NKP i Kristiansand i 1962. Det framkommer klart at alt er lov i denne kampen, og som en kan lese i første avsnitt påpekes det at informanten ikke skal bruke navn i videre korrespondanse, hverken sitt eget eller mottakers. Lenger nedi brevet beskrives arbeidet med å luke ut venstresida i fagbevegelsen. Dette var god fisk i 1962, og hadde vært det siden Kråkerøytalen i 1948. Fra da av var klappjakten i gang. Vi har alle hørt om McCarthys jakt på kommunister i USA, men vi kan like gjerne holde oss med vår egen nære etterkrigshistorie framfor å bruke andre land som eksempel. Toppene i LO og Ap verner om sitt samrøre med alle midler. 

Dette er også noe Espen Myhr Grandalsmo, Petter Helstad Torp og jeg skreiv om i 2015 i denne artikkelen. Da med utgangspunkt i dagens situasjon fremfor den historiske delen.

Denstad har ikke skikk på partiboka!

Men tilbake til Trondheim og Denstad. Han blir vraket av et benkeforslag, og seierherrene vil peke på at demokratiet seiret. Dette har de på en måte rett i, men noen har snakket sammen. La det bare være sagt at jeg ikke sier at vedtekter mm ble brutt, men Denstad ble effektivt holdt ute av alle tilgjengelige plasser. Dette er noe som krever samkjøring mot en så populær og markant skikkelse.

Denstad leder det lokale LO’et som aleine er større enn samtlige andre lokalorganisasjoner i Sør-Trøndelag. Han hadde 8 fagforeninger i ryggen, noe som er det dobbelte av neste kandidat. Han var enstemmig innstilt som kandidat av valgkomiteen til fylkeskonferansen. Når vi snakker om enstemmig kan vi også legge til at Denstad er enstemmig valgt som leder for LO i Trondheim. 

Benkeforslag kommer alikevel, og er en del av det demokratiske systemet. Slik sett er vrakingen til å leve med, men argumentasjonen derimot, den er godt innkjørt og utprøvd. Like fullt er den overhodet ikke akseptabel. Ikke i 1948 og ikke i 2017.

Det blir hevdet at Denstad (som Rødt-medlem) ikke kan være delegat siden hans politiske ståsted ikke er likt med flertallet av medlemmene. Partiboka funker tydeligvis som argument for å kvitte seg med delegater som ikke sitter stille i båten når det kommer til EØS og pensjon. Videre ble dette argumentet brukt mot Denstad: LO i Trondheim skal visstnok ha en annen agenda enn resten av LO, og dette ble begrunnet med at ved forrige fylkeskonferanse ble 7 av lokal-LO’ets forslag til LO-kongressen avvist. Det som ikke ble sagt er at det var 7 av 110 forslag innlevert av LO i Trondheim som ikke ble vedtatt. De resterende 103 forslagene ble vedtatt av fylkeskonferansen. Det er altså over 90% av forslagene til LO i Trondheim som ble vedtatt.

Rett og slett rimelig skral argumentasjon for å stemple en av fagbevegelsens sterke opposisjonstemmer. En stemme som har talt for taperne i pensjonsreformen og som har stått trofast med bryggesjauerne gjennom 3 år er vraket. En stemme for å melde Norge ut av EØS er fjernet fra kongressen. Sikkert behagelig for toppetasjene på Youngstorget, men det hjelper så lite. Våre folk er godt skolerte, og denne dolkingen i ryggen gjør folk bare mer kamplystne. Hvor langt opp i systemet vi skal for å finne avgjørelsen om å kuppe nominasjonen, og dermed sparke ut Denstad skal jeg ikke spekulere i, men den er del av en stygg tradisjon.

(Hvilke maktmidler de vil bruke mot Aps medlemmer som har samme synspunkter som Denstad kan vi bare spekulere på.)

Stanken av Kråkerøytalen.

Rett etter krigen er et langt mer radikalt og ventreorientert Ap i posisjon sammen med NKP. Dette endrer seg med Kråkerøytalen i 1948. Talen ble også opptakten til en omfattende overvåking av kommunister og venstreradikale i hele etterkrigstiden, noe blant annet Lund-rapporten har dokumentert i sin rapport. (….) Flere overvåkede har mottatt erstatning for urettmessig overvåkning i strid med reglene. Aps hegemoni over arbeiderklassen skal altså sikres for enhver pris i 1948. I Kråkerøy-talen fortalte Gerhardsen egentlig ikke noe nytt når det gjaldt Det norske Arbeiderpartis (DNA) syn på Norges Kommunistiske Parti (NKP). Det viktigste politiske vendepunktet var at Gerhardsen selv stod fram som klar motstander av NKP. Han hadde fram til da tilhørt en mer moderat fløy i DNA i forhold til NKP, i motsetning til DNAs partisekretær Haakon Lie som siden krigen hadde vært uforsonlig i forholdet til NKP. 

Det skal også legges merke til at kort tid etter er Norge medlem av NATO, og med Borgfredstalen låser Gerhardsen Ap til klassekompromissets mast gjennom å nærmest love å ta ut de radikale delene av partiprogrammet for å tekkes de borgerlige. "Det er enkelte av Arbeiderpartiets programsaker hvis gjennomføring vil bli mottatt med særlig liten forståelse og kanskje med bitterhet hos dem som hører til andre partier." 

Gerhardsen forkaster altså alle spor av radikal politikk for å bli bestevenn med de borgerlige partiene. Mens Gerhardsen sender sosialdemokratiet inn på en kurs mot høyre jaktes det på alle kritiske stemmer i fagbevgelsen og samfunnet. Denne kursen har holdt seg og også blitt styrket av Brundtland og Stoltenberg gjennom delprivatiseringer av Statoil og Telenor mm og nesegrus beundring for EUs markedsliberalistiske prosjekt. Siden Ap er avhengig av LOs støtte for å holde på sin maktposisjon er det klart at for de herskende er det viktig å stagge kritiske stemmer. De herskendes tanker skal jo tross alt være de herskende tanker. Da er det ikke plass til andre tanker. 

Vi sitter ikke stille i båten!

Gerd Kristiansen var på Trondheimskonferansen for noen uker siden. Her prøvde hun å fortelle salen at de måtte sitte stille i båten. Denne båten er lastet med en elendig pensjonsreform og en ufattelig trofasthet mot et Ap som opptrer som en moderat versjon av Høyre., Videre har båten en EØS-kurs som er siktet inn mot Brussel og en tannløs tilnærming til arbeidskamper som bryggesjauerstreiken.

Kritikken fra venstresida i LO mot disse temaene har vært stor, og den vokser. Det ligger naturlig inne i denne kritikken at også samrøret LO og Ap angripes. Dette er enkelt og greit fordi mange på venstresida i LO er kritisk til den retningen Ap har tatt politisk, og ser klart at Ap ikke lenger har en kurs som en arbeiderbevegelse kan stille seg bak. Når LO klistrer seg på Aps kurs er det naturlig at denne kritikken kommer. Slik sett er det trist at det framstår som viktigere for LOs ledelse å bevare Aps kontroll over LO enn å bygge en slagkraftig arbeiderbevegelse.

At en av opposisjonens fremste talsmenn angripes på denne måten fungerer mot sin hensikt. Vi kommer definitivt ikke til å sitte stille i båten!

Ta velferden tilbake!

Publisert som kronikk i Dagsavisen 6 juli 2013.

 Rødt støttet et byråd i Oslo utgått av Ap, SV og MDG. Vårt viktigste krav var en avtale som stoppet velferdsprofitører i barnehager. Vi vil stenge døren for profitthungrige private selskaper som kun sikler etter skattekronene våre. Det er ikke greit at skattekroner blir privat profitt fremfor velferdstjenester. Byrådet sa ja, og fagbevegelsen og ansatte som nå sikres skikkelige arbeidskår, jublet. Så dukker en juridisk gjennomgang av avtalen og barnehageloven opp, og det er tvil om hvorvidt avtalen står seg. Profitørene skal ut, og står loven i veien så må loven skrives om.

Oslo Ap vet hva velferdsprofitører gjør i Velferds-Norge. 1. mai 2011 sa daværende byrådskandidat Libe Rieber-Mohn på Youngstorget: «Alle sykehjem som i dag drives av private selskaper, skal bli overført til offentlig drift, dersom de rødgrønne får flertall i Oslo bystyre etter valget.» Så sier hun: «Høyresiden har vært en bremsekloss i arbeidet for et mer anstendig arbeidsliv. Det er mer overtid, flere midlertidige ansettelser og det er framfor alt privatisering for enhver pris, som et prinsipp og et mål i seg selv.» Så stadfester hun forholdene velferdsprofitørene byr på «Hvis vi vinner, skal det bli slutt på luselønn og overnatting i bomberom.» Intet er nytt under solen siden 2011, og her er noen eksempler på hva som skjer når velferdsprofitører slipper løs på velferdsstaten.

Våren 2016 kastes Orange Helse ut i Bergen og Oslo. Orange har iflg. oppsigelsen fra HINAS (Helsefortakenes Innkjøpsservice AS) gjort graverende brudd: Bl.a. har de brukt underleverandører for å løse oppdraget, og disse opererer med lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med rammeavtalen. De ansatte er salderingspost for å gå med overskudd som kan bli profitt. Det er avvik på samtlige vikarer på kveldstillegg, og det er ikke utbetalt lønn for alle timer. HINAS viser at Orange ikke kan vise prosedyrer for å sikre innleide samme lønn som fast ansatte. De avslutter med at avvikene er svært alvorlige og krever dokumentasjon om rettmessig avlønning, opptjente feriepenger og skattemessig innrapportering og trekk av skatt.

Dette er ikke første gang Orange er i hardt vær. DeFacto laget høsten 2015 rapporten «Feilslått arbeidsgiverpolitikk i Bergen kommune». Denne handler om vikarbruken via Orange Helse i Bergen, bla. kostnaden ved å hente vikarer eksternt fremfor å ha egne vikarer ansatt. Rapporten peker på mye av det samme som HINAS har for å kaste ut Orange Helse i Oslo. Reaksjonen fra Orange var å true DeFacto med søksmål, men det ble med trusselen. Orange er kastet ut av Bergen og Oslo, og Rødt Moss krever gransking av Orange.

Grove brudd på arbeidskår fra velferdsprofitører er ikke nytt. Februar 2011 sprakk fasaden i daværende byråd Sylvi Listhaugs glansbilde av privatiserte sykehjem. Ammerudlunden m.fl. av Adeccos sykehjem i Oslo avsløres i grove brudd på lønns- og arbeidskår. Sykehjemmet som gjentatte ganger vinner Oslo kommunes brukerundersøkelse for sykehj Faller avtalen mellom Rødt og byrådet på grunn av barnehageloven er det ikke avtalen som er feil, men loven. Da forventer vi at byrådspartiene blir med og endrer barnehageloven. em betaler ikke overtid. Det er ulovlige dobbeltvakter og pensjonsavtalene er elendige. Videre er det ikke lokale lønnsforhandlinger, og arbeidsplaner lages ikke i samråd med tillitsvalgte. Alt er grove brudd, og samtidig nødvendig om velferdsprofitøren skal gjøre skattekroner til privat rikdom. Så mens de ansatte slet med ulovlig lange vakter og elendig pensjon, vokste bankkontoen til Adecco, og NHO Service laget skryteartikler om hvor fantastisk Addeco driver Ammerudlunden.

Privatskolen Westerdals er et annet eksempel på hva som skjer når private slipper løs i en offentlig oppgave, nemlig utdanning. Westerdals ble i vinter avslørt som et profitthungrig rovdyr som jakter statsstøtte og skolepenger for egen vinning. I oktober 2015 avslører Dagens Næringsliv at eierne har tatt ut 100 millioner via kreativ eierstruktur og sjonglering med statsstøtte og skolepenger. Så avsløres korrigerte søknader til Lånekassen så statlig støtte gis til studier som ikke er godkjente. Lånekassen har krevd tilbakebetaling av 53 millioner kroner. Westerdals er anmeldt til Økokrim.

Det er ca. 430 private barnehager i Oslo og våre skattekroner er deres offentlige tilskudd. Aller først; forskjellen mellom Westerdals og barnehager er lovverket. Det er ikke lov med utbytte fra skole, men barnehageloven §14a sier: «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode». Smutthullet er «et rimelig årsresultat». Velferdsprofitører har sitt rulleblad. Da er det skremmende at loven åpner for «et rimelig årsresultat». Hva tjener disse høyresidens såkalte «gode krefter» på sin «veldedige» gjerning i barnehagen?

Her er bomben: Ingen kan si hvor mye skattekroner de tar i profitt fremfor å drive barnehage for skattepengene! Byrådet vil ha svar, og utredningen er i gang. Men med alle de graverende sakene må vi spørre: Hvorfor forsette med noe høyresiden startet som ingen har oversikt over? Men noen tall har vi: Barnehageselskapet Læringsverkstedet hadde i 2014 overskudd på 26 millioner og egenkapital på 97 millioner. DeFacto gir mer kjøtt på beinet: «I 2011 var registrerte personalkostnader pr. årsverk i kommunale barnehager 506.891 kroner, mens tilsvarende kostnader i ikke-kommunale barnehager var 426.706 kroner.» Dette er penger som eierne når som helst kan ta ut, og en sammensausing av foreldrebetaling og offentlige støtteordninger. Det er et demokratisk problem at ingen har fullstendig oversikt over hvor skattepengene blir av.

Rødt er klare: Alle skattekroner til velferd skal bli velferd! Profitørene har gang på gang vist at de er uskikket i velferdsstaten. Vi venter at rovdyr er rovdyr og kapitalister er kapitalister, men det gir konsekvenser: Velferdsgoder er for viktige til at profittmaksimerende kapitalister skal få boltre seg i våre skattekroner. Rullebladet gir kun en konklusjon: Ta det tilbake! Faller avtalen mellom Rødt og byrådet på grunn av barnehageloven er det ikke avtalen som er feil, men loven. Da forventer vi at byrådspartiene blir med og endrer barnehageloven.

Vi er med i LO, ikke Arbeiderpartiet

Etter mange forsøk i riksdekkende aviser, og med bare delvis gjennomslag i Aftenposten med en sterkt redigert (og tabloid) utgave tok vi kontakt med Radikal Portal. De var ikke redd for å trykke hele kronikker. Under er denne versjonen. Jeg har også puttet inn linker i bunn av siden til andre innlegg som på forskjellig måte tar tak i samme utfordringen. 

«Nei, jeg vil ikke organisere meg! LO er Ap, og jeg stemmer ikke Ap!» Dette svaret møter vi ofte når vi prøver å verve nye medlemmer. Forsøk på å påpeke at fagbevegelsen er åpen for alle (gjerne med henvisning til egen partitilhørighet) skytes dette rett ned med den sannheten at det ikke finnes en leder for LO gjennom historien som ikke er medlem i Ap.

Det er Ap som teller
Nå er samrøret LO og Ap igjen blitt høyst aktualisert. Før valget kom heftet som så utvetydig er kalt «Fagligpolitisk plattform 2015 til 2019 fra LO og Arbeiderpartiet» Igjen hamres ettpartidominansen inn i medlemmene. «Det er Ap som teller – og Jonas er arbeidsfolks venn.» Dette er budskapet, og LO gjør sitt beste for å holde det i hevd.

Sprekker i idyllen
Men det er mange sprekker i idyllen som LO sentralt og Ap prøver å skape. LO i Vadsø og LO i Finnmark gir ikke sin støtte til Ap i Vadsøs privatiseringspolitikk. Dette gjør de ikke i det stille, LO i Vadsøs brudd med Ap skjer i media og midt i valgkampen. Lokalorganisasjonen har også inngått formelt samarbeid med SV og Rødt. I Nord-Trøndelag går fagforbundet El & ITs medlemmer i Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) ut i media med annonser der de anbefaler folk til å stemme på SV, SP eller Rødt, som garanterer et offentlig eid e-verk. Begge tilfellene er saker som har gått lenge og der bruddet er resultatet av at fagbevegelsens medlemmer ser at Ap fører en politikk som bryter med fagbevegelsens verdier. Begge saker handler om privatisering av fellesskapets verdier og at fagbevegelsen lokalt står opp for egne medlemmer, og ingen av sakene er ad hoc-aksjoner.

LES OGSÅ: Noen LO-dyr er likere enn andre

Opposisjonen skal kveles
Når LOs nestleder Tor Arne Solbakken i etterkant har møter med Ap i Nord-Trøndelag, men ikke med de fagorganiserte i NTE, er dette ille. Når beskjeden i media til NTEs medlemmer er varsel om oppvask etter valget, blir dette enda verre. LO gir klar beskjed: All opposisjon mot Ap skal kveles. «Alle som er opptatt av arbeidstakernes rettigheter bør stemme Arbeiderpartiet», sier Solbakken til TrønderAvisa. Dette er etter El & IT-klubbens boikott av Ap. Videre kan vi lese i FriFagbevegelse: «(Solbakken) mener den lokale aksjonen er et brudd på LO-kongressens vedtak om et forsterket faglig-politisk samarbeid» I så fall er LO omgjort til Aps lydrike, og velbegrunnet kritikk av Ap er ikke lov. Enda godt grasrota i LO tenker selv og er aktivistisk.

Vi vet hvem som løy om EØS
Råkjøret mot lokale foreninger fortsetter: «Aps hovedkontor i Oslo kobles nå inn for å rydde opp i fagforeningsbråket i Nord-Trøndelag. Fylkesledelsen avviser ikke muligheten for å bryte helt med LO». Det fagligpolitiske samarbeidet har tydeligvis ikke større verdi for Ap enn at de forkaster det, om ikke de fagorganiserte er lydige.

I mange saker er Ap i beste fall et sentrumsparti med røde slips. Det var Ap som gav oss vikarbyråene og pensjonsranet kalt «pensjonsforliket». Det var Aps Gro Harlem Brundtland som beskyldte SPs leder for løgn i debatten om EØS. Vi veit jo alle i dag hvem som løy om at EØS ikke ville påvirke arbeidslivet. Stoltenbergs regjeringer forsterket forskjellene mellom privat rikdom og kommunal fattigdom. Det vil si at blant annet Fagforbundets medlemmer skvises i en evig pengeknipe og kutt i kommunens budsjetter.

LES OGSÅ: Ein dårlegare politikk for arbeidslivet

LOs ledelse forsvarer Aps politikk
LOs ledelse blir ivrige håndlangere for denne politikken. LOs sjefsøkonom forsvarer dagens usolidariske pensjonssystem med nebb og klør. Gerd Kristiansen og Trond Giske turnerte Fellesorganisasjonen og El & IT for å snu de villfarne organisasjonene tilbake på EØS-sporet. Heldigvis feilet makteliten i LO og Ap, og begge organisasjoner sa nei til EØS. Neste runde med villfarne som skulle «reddes» fra å si Nei til EØS var Fellesforbundet. Da er det på sin plass å minne om LO-kongressens vedtak om at arbeidslivet skal ha forrang til EØS.

Vi krever et partiuavhengig LO
Vi er mange dyktige tillitsvalgte innad i LOs foreninger i dag med ulik partitilknytning. Mange fra Ap, SV og Rødt, men du finner tillitsvalgte med tilhørighet i de fleste partier. Medlemmenes kamp for egne arbeidsplasser skal gå foran ledelsen i LOs behov for å beskytte Aps privatiseringsiver. Derfor krever vi dyktige tillitsvalgte med annen partibok enn Ap sin inn i LOs ledelse. LO skal både kreve av, og jobbe med de politiske partiene. Det er nettopp dette som er poenget med at vi skriver partiene i flertallsform: Vi krever et partiuavhengig LO som jobber med de partiene som er naturlig å samarbeide med. Det vil si alle de partiene som er enig nok med LOs medlemmer til at samarbeid er naturlig.

LO er vår fagbevegelse, og Ap er ikke vårt parti.

Andre artikler om LO/Ap/Rødt:

Stein Buan innlegg i forkant av valget i 2015
Espen Myhr Grandalsmo om å ikke stemme som foreldrene dine
Jo Skårderud om SAMMEN-akademiet
Linn-Elise Øhn Mehlen om Broilerskolen SAMMEN-akademiet