”Hvorfor gidder dere? Dere streiker og skriver metervis i avisene. Dere blir jaga av politiet eller taua, og da begynner dere med å samle inn penger til bøtene og kjører på med samme visa en gang til.” Så sa han: ”Du jobber jo i et politisk parti, hvorfor bruker dere så mye på en sak. Det er jo så mye dere kunne tatt tak i? Kunne dere ikke gi blaffen i dette ene slaget og gå på alt det andre dere mener er galt? Nå har dere jo krangla på samme sak i årevis, og har vel egentlig ikke kommet av flekken? ”
Dette spurte en gammel bekjent for noen uker siden. Han er ikke
utpreget opptatt av hverken fagbevegelse eller politikk, og bra oppegående i
hodet. Selv om hans faglige engasjementet er lavt så følger han med på hva jeg
har drevet med gjennom Facebook og aviser.
Det var et godt spørsmål, og det krever et godt svar.
Hvorfor gidder vi faktisk å legge så mye ressurser og tid i en sak som ikke
beveger seg? Den pedagogiske utfordringen ble hvordan forklare dette for
noen som ikke er så langt inne i alle tarifftvister, påstander om streikerett,
fortrinnsrett, eksklusiv bruksrett også videre.
Svaret er egentlig enkelt:
- Vi engasjerer oss fordi dette handler om fagbevegelsens og
arbeiderklassens sjel, nemlig samholdet. Når du ser en kamerat som har havnet i
ei knipe så hjelper du til.
- Dette handler om å kunne kreve tariffavtale, og det handler
om streikeretten. Det handler om at arbeidsfolk skal sette hardt mot hardt når
bedrifter ikke bryr seg om avtaler.
- Hjelper ikke vi til i våre venners kamp, vil det heller ikke
være noen som hjelper til i vår kamp. Det er dette som er solidaritet og
samhold. Det er dette som er alle for en, og en for alle.
- Når du da får en konflikt som den sjauera har nå, en konflikt
som er en gamechanger der retten til tariffavtale og streikerett ligger i
potten. Ja, da får vi stå i kampen i årevis. Hadde ikke gutta stått på krava og
fått all den støtte fra andre arbeidsfolk ville de for lengst ha tapt. Hadde de
fått enda mer støtte hadde vi nok vært enda nærmere seieren
- Vi har ikke vunnet, og vi har ikke tapt……og vi er fortsatt
ikke i mål. Men hadde sjauera fira, eller vi andre sittet hjemme og sett på TV
så hadde vi tapt.…..og denne kampen har vi ikke råd til å tape.
Derfor gidder vi!
