I en artikkel på NRK 19062016 avsløres det at Stortinget i sitt anbud på søppelhåndtering kun stilte ett krav i anbudsprosessen, nemlig pris. Da er det jo heller ingen bombe at laveste pris vant. Slik sett er det positivt at anbudsvinneren faktisk kritiserer Stortinget: "Konsernsjef i Norsk Gjenvinning, Erik Osmundsen, meiner Stortinget burde gå foran som eit godt eksempel, og stilt strengare miljøkrav til seg sjølv. Dersom vi faktisk skal få til eit grønt skifte, så kan vi ikkje vere bakoverlente og rekne med at alle andre skal gjøre det. Då må vi vere framoverlente. Eg meiner det burde starte hos styresmaktene. Ein startar på toppen og viser retning for resten av samfunnet."
Her er det ikke vanskelig å være enige med Norsk Gjenvinning. Staten må ta ansvar for egen virksomhet. At Norsk Gjenvinning peker på fraværet av det grønne skiftet i Stortingets anbud er bare en bit av alt jeg savner: Hvor er kravet til Inkluderende Arbeidsliv (IA), HMS, lærlinger, norske lønnskonti, underkontraktørsledd mm? Alt dette er en del av det trepartssamarbeidet som staten er en del av og som det skrytes mye av, men som det ser ut til at både arbeidsgiversiden og regjeringa har avlyst. For et godt eksempel på hva et solid anbudskrav er kan vi se på det arbeidet som nå er vedtatt i Telemark fylkeskommune. Dette er vedtatte krav som stilles fra Telemark fylkeskommune og en skjerpet versjon av Skiensmodellen.
Men det er ikke første gang staten skiter i arbeidsfolks vilkår. Gjentatte ganger har Rødt tatt opp statens eierforhold i Bring og Brings aktive innsats for undergraving av både lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Dette både gjennom importering av tjekkiske sjåfører gjennom Bring Trucking, men også gjennom Brings delaktighet i streikebeyteri i både Oslo havn og Tromsø havn.
Ett annet godt eksempel er Statoils ville fremferd. I Dagens Næringsliv 20062016 kan vi lese at Fellesforbundet har fått nok av hvordan Statoil kjører sitt eget løp: "Lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, stiller seg fullt og helt bak beskrivelsen fra partner Øystein Meland i Wikborg Rein i DN fredag om Statoils grove kontraktsbrudd, press, dårlige skjulte trusler og «landeveisrøveri». Eggum vil gjerne også legge til et annet trekk: Hele strukturen i leverandørindustrien er i ferd med å endres, med alvorlige konsekvenser for norske arbeidsvilkår.
– De norske leverandørene som fortsatt vinner kontrakter, er de helt nye – de som ikke holder seg med egne ansatte, men baserer seg på innleid arbeidskraft med lavere lønninger og dårligere vilkår. De erfarne norske bedriftene, som har vært med å utvikle sokkelen gjennom 40 år, taper, sier Eggum."
Og igjen, hvem har eierskapet og makta i Statoil, jo staten. Jeg er av den mening at staten har et spesielt ansvar for å følge opp de eierskap som staten forvalter på vegne av folket. Det er folkets eiendom og skal ikke brukes til å undergrave folkets arbeidsvilkår. Derfor må staten ta ansvar!
I dag ser vi derimot et råkjør fra kommersielle selskaper og politikere mot både arbeidsvilkår og velferdsstaten, og de har sin heiagjeng i mørkeblå politikere langt i sosialdemokratisk sentrumspolitikk og i NHO og deres like. Godt hjulpet av EØS direktiver som vikarbyrådirektivet og anskafferdirektivet undergraver de norske arbeidskår for å prøve å bøte på kapitalismens perverse veksttrang. En veksttvang som møtte veggen i opptakten til krasjet i 2008 og som ikke lenger er oppnåelig uten å sende arbeidslivet tilbake til 30-tallet og samtidig legge hele velferdsstaten under privat profittbasert drift.....sjøl da er det trolig ikke nok profitt til å stoppe kapitalismen i å dundre inn i neste krise.
At staten tar ansvar med ei mørkeblå regjering som helst vil utradere den norske modellen er jo høyst usannsynlig, men det skal ikke stoppe oss i kreve dette. Ikke av dagens regjering og ikke av den neste! OBS: Statoil og Bring er ikke unike tilfeller under de mørkeblå, de var like ille under Stoltenberg AP-regjering. Så frem til neste valg blir jobben til oss alle å få med oss det skjer, demonstrere, skrive under på opprop, utfordre politikere, opplyse de rundt oss og generelt lage leven. Deretter får vi bytte ut hele kostebinderiet ved neste valg.
For en totalt ny retning er nødvendig for samfunnet.
