SjauerSolidaritet nå!

Det er mine kamerater i Tromsø og Mosjøen som nå står i en situasjon der de kan ende med å sjekke hvilke ting i stua som kan selges på Finn.no for å fylle kjøleskapet neste uke. Det godtar jeg ikke, derfor må vi gjøre noe. Det er på tide med SjauerSolidaritet! Med slutten av streiken forsvinner streikebidraget, men også jobbene. Samtidig gir ikke streikebidrag rettigheter til arbeidsledighetstrygd, så sosialhjelp etter at du har solgt bilen og ribba stua for verdisaker er eneste utvei. 

Det vi kan gjøre er å støtte Havnearbeiderforbundets innsamling ved å betale inn på kontoen til Havnearbeiderforeninga. De har bekreftet at denne kontoen opphører å eksistere når behovet for støtte er borte. Derfor skal det heller ikke være noe problem å sette på månedlige betalinger sammen med engangsbeløp.

Kontonummer 3060.33.16947 og Vipps 97102260. Deretter viser du solidariteten ved at du tar etbilde med en hilsen til sjauera, tagger med #Sjauer og legger ut på Facebook.

Vi støttespillere og sjauera sto sammen i kampen for tariffavtaler, og den solidariteten var viktig. Samtidig er det en helt annen solidaritet de trenger nå, for med streikens slutt er gutta i Tromsø og Mosjøen ikke bare uten jobb, men på bar bakke. Gode minner om gode kamerater på havneblokkade fyller ikke kjøleskapet når du står på bar bakke. Derfor må alle vi gode folka i fagbevegelsen trå til med penger nå. 

Vi klarte dra inn en masse penger for å betale bøtene i Tromsø for noen år siden. Det var en flott opplevelse å se at folk tråkka til med støtte. Men denne gangen må vi nå opp til helt andre summer. Håper alle vil gi sin skjerv fra egen lomme, samtidig som jeg oppfordrer alle til å kjøre saken inn for sine årsmøter for å få økonomisk støtte fra avdelinger, klubber og lokale LO'er. Dette ansvaret for hverandre må vi ta.

Jeg synes vi skal vise at vi har noe medlemsbedriftene i NHO og Bedriftsforbundet ikke har, nemlig solidaritet. Der en bedrifts problemer er en annens mulighet til vekst i en evig kannibalisme mellom bedriftsstyrer er en fagforeningskamerats problemer våre alles problemer. Samhold vil alltid være sterkere enn rotteracet blant gutta i dress. Vi tapte denne kampen, men ikke krigen.  Vi tapte for EØS, illojalitet mot LOs Organisasjonsutvalg og ett aggressivt NHO og Bedriftsforbundet. Vi skal lære av dette, men i mellomtida skal vi stå solidariske med sjauera.

Streiken varte lenger enn noen trodde, og den har avdekket store svakheter innad i systemet. Vi har sett at minst en sjauer har mista retten til AFP under streiken, og det er rundt en million i pensjon tapt for at han sto på krava. Videre er jo alle gutta uten rett på arbeidsledighetstrygd fordi de streiket. Slik kan vi ikke ha det. Sammen med EØS og pensjonsreformen bør dette bli den heteste poteten på LO-kongressen. Streikebidrag må telle for både arbeidsldighetstrygd og AFP. Vi kan jo ikke ha en ordning der medlemma ikke tør ta en god og lang streik fordi de frykter for å miste AFP og arbeidsledighetstrygd. 

Det vil bli en oppvask om hva som kunne vært gjort annerledes og hvem som skal sitte igjen med Svarteper. Men sjauera som plutselig står på bar bakke skal ikke stå igjen som Svarteper, og det er det vår solidaritet som skal sørge for. 

Sjauera står aldri aleine!

Stilluf måtte gå! Heltene går i refleksvest

Sjauera i Oslo demonstrerer. Sommeren 2016

 

STILLUF MÅ GÅ" har vært parolen gjennom to år, og nå kastes endelig styreleder Stilluf Karlsen i Oslo Havn KF! Dette er en politisk avgjørelse gjort av Rødt Oslo og byrådet i Oslo, men... 

 

Klassekampen 290716

Dette hadde ikke vært mulig uten sjauera, deres familier og deres støttespillere i grasrota i fagbevegelsen. Det var dere som stemte oss inn i kommune- og fylkestingsvalget, og det var dere som trodde på at vi i partiene var en del av nøkkelen. 

 

Hadde dere gitt opp, gått på NAV, puben, fotballkamp, sett Game of Thrones eller fått nytt arbeid kunne Rødt ønsket Stilluf dit peppern gror uten at det hadde hjulpet ett døyt, for da hadde det rett og slett ikke vært noen å kjempe en kamp mot fagforeningsknusera sammen med.

 

Heltene går i refleksvest

Dere sto i kampen, og denne kampen fortsetter. Dere er folka som lever opp til ryktet som sjauera og støttespillera deres har: Ryktet som folk som aldri gir seg, og det er dere som er de virkelige heltene her. Det er dere som er tyngden bak Rødts krav om at Stilluf må gå.

Dere er: Sjauera som holdt ut en skittkasitng i media uten like, konene og familiene deres som er like solidariske som de er tøffe. Dere er alle grasrotaktivistene som drar fra hele landet til havnene i Oslo og Tromsø. Det er de lokale LO'ene som tar kampen, og dere er folka som gjerne tar ei bot for å bekjempe strekebryteriet som har bredt seg som pesten i denne konflikten. Dere er de som fyller opp bøtefondet og dere er alle de som tar en kamp uansett hvor håpløst det må se ut, rett og slett fordi det er så enkelt at en reiser seg i protest når en ser en utålelig urettferdighet mot en felles arbeidskollega.

Det er alle dere som aldri gir seg som er årsaken til at Rødt sammen med byrådet av Ap, Sv og MdG i Oslo nå kan sparke Stilluf på hue ut av kontoret. Det tok to år og masse slit, forbannelse, møter og taler, økonomiske utlegg, fortvilelse, håp og innsats, men nå er en stor milepæl nådd: Stilluf er kasta!

Demonstrasjon foran Oslo Havn KF sine kontorer våren 2015

Våpendragere i ett bevisst borgerlig angrep på arbeidsfolk

Rødt har delt sjaueras krav om å kaste Stilluf hele veien, og med kommunevalget fikk vi muligheten gjennom større representasjon i bystyret til å realisere kravet om å kaste havnestyret. Sjøl om vi måtte mase i 10 måneder etter valget før det skjedde noe blir vi nå endelig kvitt motoren i den fagforeningsknusingsmaskinen Oslo Havn KF ble laget til i et bevisst politisk spill fra det forrige borgerlige byrådet. Dette var ett politisk spill om å knuse ei yrkesgruppe og en tariffavtale for å slippe løs sosial dumping og løsarbeidersamfunnet i norske havner, altså ei grov utnytting av arbeidsfolk. For de borgerlige er alt lov for å skape profitt for eliten, og i denne kampen må arbeidsfolk bruke alle tigjengelige og praktiske midler for å slå tilbake. En av disse er å bruke den politiske makten og samholdet en bevisst arbeiderklasse har i dagens samfunn. Samtidig har kampen i havnene vist at både LO og Hovedavtalens begrensninger på arbeidskamp har sine passiviserende svakheter samtidig som den har vist styrken i i de fagorganiserte på grasrota sin styrke. Dette er to leksjoner vi må ta med oss videre.

Klassekampen 290716

ILO137 og tariffavtaler. Kampen fortsetter

Nå må det sittende byrådet vise sine farger og sørge for at ILO137 følges, og at Yilport som havneoperatør på den offentlige Oslo Havn gir sjauera sin rettmessige tariffavtale. Stilluf Karlsen som primus motor for sosial dumping er nå på skraphaugen. Nå kommer jobben med å passe på at ILO137 følges fremover og at Yilport settes på plass.

Sammen med barnehagekravet som sikrer at velfredsprofitørene stenges ute fra all ny utvidelse av barnehager i Oslo var kravet om at Stilluf må gå ett av Rødt Oslo sine viktigste krav for å støtte et byråd av Ap, Sv og MdG. "Vi har fått gjennomslag for at det ikke blir privatisering av velferdstjenesten i Oslo, og at det blir full stopp for nye kommersielle barnehager" (Moxnes i Aftenposten 9. november 2015)

En av mange blokader av Yilport i Oslo.

Før sommeren fikk vi kastet havnestyret i Tromsø og Rødt har fått vår kvinne, gruppeleder Anne Linn Lernes Høiseth, inn i havnestyret iTromsø. Nå går fagforeningsknusera i Oslo havnestyre samme vei som fagforeningknuserne i Tromsø, og Rødt vil ha ei hånd på rattet her også. To store milepæler er nådd, to arbeiderfiendtlige havnestyrer er kasta. Dette er en viktig milepæl i både Tromsø og Oslo men,... Nå starter jobben Rødt i Oslo og byrådets må ta: Jobben med å banke havnas fremtidige kurs inn en gang for alle, og det blir ikke lett. Det krever samarbeid, dialog og innsats fra oss alle. Da trenger vi at alle, både grasrotaktivister, LO og politiske partier drar i rett retning. Vi er i gang, men sjøl om dette er en stor seier må vi ikke slippe foten av gassen.

Sjauera i Oslo markerte foran alle valgboder i Oslo i 2015

Arbeidskamp og fagligpolitisk arbeid. Veien fremover

En stor politisk seier er vunnet i Tromsø før ferien, og i Oslo denne uka med at de borgerliges våpendragere nå er sparka på hue ut av havnestyrene. På en reell måte er dette en seier i den store pågående kampen, men den store kampen fortsetter. De folkevalgte som lovet ILO137 og grønne skoger må levere på våre valgløfter. Det blir en hard og lang kamp, og Rødt sine folk vil ta denne kampen.

Rødt er klar over at Tromsø og Oslo bare er to av mange havner der det er full konflikt, og at stromskyer henger over andre til nå fredlige havner. Mosjøen, Risavika og Drammen er bare noen andre eksempler på hvor det går hardt for seg. Kampen er på langt nær over. Vi har fått en stor karamell i dag, og den smaker godt.

Nyt den, og gå deretter ut med ny innsatsvilje. Rødt er stolt over å stå sammen med sjauera både innenfor og utenfor kommunestyrer og byråd, og vi er klare for neste steg.

Her trenger vi våre helter, de ekte heltene, de som aldr i gir seg..... og de ekte heltene, de vi  slåss sammen med, de går med refleksvester!! De gir seg aldri.

Solidarity with the dockers!

Markering på Oslo Havn KF i 2015. Sjauera med støttespillere.

Hvorfor gidder vi?

”Hvorfor gidder dere? Dere streiker og skriver metervis i avisene. Dere blir jaga av politiet eller taua, og da begynner dere med å samle inn penger til bøtene og kjører på med samme visa en gang til.” Så sa han: ”Du jobber jo i et politisk parti, hvorfor bruker dere så mye på en sak. Det er jo så mye dere kunne tatt tak i? Kunne dere ikke gi blaffen i dette ene slaget og gå på alt det andre dere mener er galt? Nå har dere jo krangla på samme sak i årevis, og har vel egentlig ikke kommet av flekken? ”

Dette spurte en gammel bekjent for noen uker siden. Han er ikke utpreget opptatt av hverken fagbevegelse eller politikk, og bra oppegående i hodet. Selv om hans faglige engasjementet er lavt så følger han med på hva jeg har drevet med gjennom Facebook og aviser. 

Det var et godt spørsmål, og det krever et godt svar. Hvorfor gidder vi faktisk å legge så mye ressurser og tid i en sak som ikke beveger seg? Den pedagogiske utfordringen ble hvordan forklare dette for noen som ikke er så langt inne i alle tarifftvister, påstander om streikerett, fortrinnsrett, eksklusiv bruksrett også videre.

Svaret er egentlig enkelt:

- Vi engasjerer oss fordi dette handler om fagbevegelsens og arbeiderklassens sjel, nemlig samholdet. Når du ser en kamerat som har havnet i ei knipe så hjelper du til.

- Dette handler om å kunne kreve tariffavtale, og det handler om streikeretten. Det handler om at arbeidsfolk skal sette hardt mot hardt når bedrifter ikke bryr seg om avtaler.

- Hjelper ikke vi til i våre venners kamp, vil det heller ikke være noen som hjelper til i vår kamp. Det er dette som er solidaritet og samhold. Det er dette som er alle for en, og en for alle.

- Når du da får en konflikt som den sjauera har nå, en konflikt som er en gamechanger der retten til tariffavtale og streikerett ligger i potten. Ja, da får vi stå i kampen i årevis. Hadde ikke gutta stått på krava og fått all den støtte fra andre arbeidsfolk ville de for lengst ha tapt. Hadde de fått enda mer støtte hadde vi nok vært enda nærmere seieren

- Vi har ikke vunnet, og vi har ikke tapt……og vi er fortsatt ikke i mål. Men hadde sjauera fira, eller vi andre sittet hjemme og sett på TV så hadde vi tapt.…..og denne kampen har vi ikke råd til å tape.

Derfor gidder vi! 

Hva gjør en sjauer på jobb?

Det var veldig gøy for ei landkrabbe fra indre Østlandet å få bli med rundt på Norges største havn og se på nært hold hva en sjauer er, så tusen takk til Roar Langaard som tok meg med rundt. For alle dere andre som aldri har vært på ei moderne industrihavn skal jeg nå prøve å vise hva sjaueren gjør på en vanlig arbeidsdag.

I snart to år har sjauera slåss for tariffavtaler og ordna arbeidsforhold. De har streika, demonstrert, boikotta, blokkert og blitt arrestert som streikevakter. Mange har stått med dem i kampen, og den skal vinnes! Men med tida har diskusjonen blitt mer og mer kompleks. Arbeidsrettens dommer, evige runder i retten, tariffteknikaliteter osv gjør det vanskeligere for de som ikke er tilstede hele tiden å følge med. Det vil si, saken er stadig like enkel: Det handler om ryddige arbeidsforhold og kamp mot fagforeningsknusing……. men sjauerens jobb og den stolte arbeideren blir borte i diskusjonen om juridiske teknikaliteter. Så det prøver jeg å gjøre noe med nå...

Et stolt yrke med tradisjoner.

Yrket sjauer er ikke nytt yrke. Det er fullt av tradisjoner, og det er fullt av opparbeidet kunnskap. Bildet over viser arbeidsredskap fra gamle dager. Kroker for å ta fatt i lasta av alle slag. Noen for striesekker, andre for kasser osv. Alle gripeklørne er forskjellige og perfeksjonert gjennom generasjoner av opparbeidet erfaring.

Tida går og teknologien gir nye muligheter. I dag bærer de ikke lasta ut av båten som i gamle dager. Heisekran gjør løftet mens sjauere gjør jobben med lessing og lossing før en trekker (trekkvogn for containere ) kjører vekk containeren. Disse kranene er ikke små. Containere med en makstyngde på rundt 80 tonn og på størrelse med lastebiler kan løftes over 30 meter opp i høyden ved lessing og lossing. Det betyr kraner på 40-50 meter!

Kran 509 er så stor at den ikke passer i bildet. Jeg måtte dele den opp i bildet. Sjekk containerne midt i bildet. De er like store som en lastebil. Da skjønner du hvor stor krana er.

Hvordan gjør de det?

Å flytte noe så stort og tungt som disse containerne er krevende, og det er farlig. Nede i en båt står det lag på lag med containere og mange i bredden, og det er enda flere lag stablet oppe på dekket. Alt dette skal lesses og losses, og alle skal gå hjem med armer og bein og livet i behold. Det krever teamwork og kompetanse. Kranfører, sjauere, trekkere og alle som er i nærheten må vite hva de driver med. For det er ikke noen sjanse nummer to om ting går galt. 

Dette er hvordan det gjøres: En sjauer står på dekk med radio og dirigerer jobben. To står i båten eller på land og sikrer/frigjør containere. Deretter stables eller lesses den på trekker av fjerdemann som kjører den vekk. 

Alt dette krever forståelse for farer og tett samarbeid. For alle skal komme hjem like hele! Under kommer tre bilder som viser sjauera i full fart nede i båten pluss twistlocken som må plass mellom hver container så ikke lasta kan forskyve seg.

De to øvre bildene viser sjauere som losser kveiler og rundstål. Nede til venstre ser vi hvor liten en mann blir i båten og nede til høyre twistlocken. 

Sjauera er nå utestengt fra containerhavna av operatøren Yilport som nekter å skrive tariffavtale med dem. Det betyr at de har mindre å gjøre, men godset er fortsatt stort og variert: Husmoduler, aluminiumsprofiler, biler mm. Dessverre er nå alikevel 22 av dem oppsagt, og det er 14 permitterte.

For de som vil se mer av hvordan de jobber er denne videoen veldig god. https://www.youtube.com/watch?v=pUle32fSfpw&feature=youtu.be

Det er farlig, og av og til går det galt.

Sjøl om sjauera har over 200 timer med sikkerhetskursing skjer av og til det som ikke skal skje. Folk drar på jobb med to armer og to bein, men de kommer hjem med noen mangler. Jan Arve «Karve» Hulsund dro på jobb frisk og rask, men det stoppet den dagen. Heldigvis overlevde han, men han kom ikke hjem på ei stund. En stabel med armeringsjern knuste foten til Karve fra kneet og ned. Heldigvis går det bra med han, og ut fra forholdene kom han godt ut. Han vil fortsatt ha to bein, men det er flaks. Karve overlevde, men det gikk alt for kort tid før en annen operatør i havna som nekter bruke sjauera også hadde et stygt uhell. Fra Arbeidstilsynets rapport om den siste ulykka: "Det fremstår for Arbeidstilsynet som truckførerne og skipets mannsakp i stor grad måtte organisere lossearbeidet selv, uten at det var klarlagt hvem som hadde ledelsen for arbeidsoperasjonen og for å påse at sikkerhetsprosedyrer mv. blir fulgt."

http://bryggesjauerfrue.blogg.no/1428580254_09042015.html har mer om denne ulykka. Når sjaueras arbeid blir gitt til innleide og matroser uten nødvendig opplæring er det all grunn til å frykte flere stygge ulykker. 

Bilde over: Karve fikk foten knust, men heldigvis beholder han den. 

Bilde under: Tilbake på besøk etter å ha kommet ut fra sykehuset.

Så hvorfor er krigen mot sjauera i gang?

For snart to år siden kunne vi lese om «verdens dyreste lunsj» i media. Iflg Stiluf Karlsen og styret i Oslo Havn sto alt stille når sjauera skulle ha matpuse. For det første skal alle arbeidsfolk ha matpause, og dette blir ikke mindre viktig når jobben din potensielt kan ta livet av deg. For det andre er påstanden feil: Logistikken ( trekkere mm ) jobbet videre mens sjauerne spiste, og dette trengs for å få varene vekk fra båten. Sjauera tilbød seg også å spise på skift for å bøte på «problemet» men det ville ikke havnestyret høre på. Fra styret ble det sagt at sjauere er dyre, vrange og stivbeinte. Gutta kjente seg selvfølgelig ikke igjen i dette. Når vi endelig fikk tilgang på det hemmelige strategidokumentet Oslo Havnestyre og NHO har laget faller brikkene på plass. Les mer om det her: http://www.aftenposten.no/okonomi/La-slagplan-for-konflikten-med-havnearbeiderne-allerede-i-fjor-7400383.html Sjauera skal vekk, om kostnaden er liv og lemmer så er det tydeligvis greit for havnestyret.

Strategidokumentet: Heldigvis var de så snille å inkludere navn på de skyldige. De har fulgt planen, selv etter Aftenpostens avsløring. Det er her "verdens dyreste lunsj" kommer fra.

Er det slik at sjauera er så dyre for havna? De jobber som fast ansatte i et lesse- og lossekontor som drives på selvkost. Altså ingen profitt på arbeidskrafta. Deretter hentes de på oppdragsbasis til de forskjellige båtene. En arbeider som bare er der når sjefen har arbeid, og som ikke koster noe når det ikke er båter på havna: Dette burde jo være en sjefs våte drøm. Samtidig er ikke dette innleid arbeidskraft/vikarer. Sjauera har fast lønn og fast stilling. Dessuten stiller de opp hele døgnet så egentlig burde de jo være alt man kan ønske: Fleksible, kompetente og billige i drift.

Så mens sjauera er utestengt henter Yilport inn dyrere vikarer, og matroser gjør arbeid de ikke er kvalifisert for. Når til og med slagplanen for å knuse de organiserte sjauera er offentliggjort i media er det en skam at de ansvarlige får fortsette. Havnestyret er tross alt utpekt av byrådet, så en kan si at noen holder en beskyttende hånd over styrelederen.

Men vekk skal sjauera i følge havnestyret. Svaret på hvorfor er nok enkelt. Sjefen skal ha bukta, havna og begge endene i arbeidslivet. Da må utslitte, ufaglærte og underbetalte matroser fra Filippinene benyttes til sjaueras jobb. Skal havnestyret og sjefene klare det må de kvitte seg med den sterkeste makta blant arbeiderne på havna, nemlig sjauera.

Vi skal ikke akseptere fagforeningsknusinga.

Sjauera står opp for seg sjøl, og har tatt kampen, ikke bare i Oslo, men også i de fem andre havnene der det er tariffnekt, streik, lock-out og streikebryteri. Denne kampen tar de ikke aleine. Aktivister og sympatisører har møtt opp mannsterke rundt på havnene i landet for å vise klart og tydelig:

SJAUERA STÅR ALDRI ALEINE!

#BØTEFONDSTAFETT - Status og bilder

Her postes statuser på innsamlingen og bilder av en rekke ytterst kjekke kvinner og menn som står opp for sjauera sin kamp. Jeg er bare et vanlig menneske og derfor klarer jeg ikke legge til flere bilder enn det jeg ser på Facebook, derfor er ikke alle på plass. Det må vi gjøre noe med!

Ber om at de som ikke finner et bilde de veit burde være her går inn på facebookveggen min og poster det der slik at jeg kan legge det til. Jo flere bilder jo bedre! Endel klubber med mer har også postet statuser uten bilde. Har noen av de her, hjelp meg med å finne flere.

Oppfordrer alle til å stille opp og vise solidaritet. Slik gjør dere det:

1. Gi ditt bidrag på 1207.16.33827

2. Finn en sprittusj eller printer, og skriv din hilsen.

3. Ta bilde av deg sjøl med lappen og post det på Facebook.

Mer info: http://andersevenstuen.blogspot.no/2014/12/btefondstafett-fra-7-desember-2014.html

Anders Evenstuen

Status etter første uke. Fantastisk bra.

Stafettens Hall of Fame

Vi har også et fantastisk bidrag fra BYM-Fagforbundet på 20 000,-

#Bøtefondstafett fra 7 desember 2014

Vi starter opp en Bøtefondstafett søndag 7 desember. Initiativtakerne kommer fra Rødt, men dette er en aksjon for alle som bryr seg om arbeidskamp, uansett parti. Alle som får en vond smak i munnen av ordet streikebryter, og en tilsvarende god smak i munnen av ordet arbeidskamp for tariffavtaler må kjenne sin besøkelsestid. Vi nærmer oss nå ettårsdagen for at havnearbeiderne i Tromsø ble tatt ut i sympatistreik for å få tariffavtale ved Risavika.

Denne ettårsdagen er starten for #bøtestafetten, dvs søndag 7 desember 14:00.

Siden starten av streiken har sjauere og aktivister kjempet mot lock-out og streikebryteri. Siden i sommer har de også fått politiet å hanskes med når de står streikevakt.

Disse gutta og jentene fortjener vår støtte. Derfor drar vi i gang en #bøtestafett fra søndag 7 desember og utover mot jul. Håpet er at Facebook skal fylles av "selfies" med hilsener frem mot jul, og at bøtefondet får et godt påfyll.

Å ta din etappe i stafetten er simpelt:

1. Gi ditt bidrag på 1207.16.33827

2. Finn en sprittusj eller printer, og skriv din hilsen.

3. Ta bilde av deg sjøl med lappen og post det på Facebook.

Ronny Johansen, leder i LO Tromsø har sagt det meste som bør sies om politiets innblanding i avisen. Hans kronikk finner du blant annet her: http://frifagbevegelse.no/lesernes_meninger/streikebryteri_politiet_i_troms_og_troms_havn_kf_301133.html

At politiet settes inn mot streikevakter som hindrer Nor-Lines sitt streikebryteri i en lovlig arbeidskamp kan ikke vi som støtter kravet til sjauera godta. I juni ble 41 streikevakter arrestert og bøtlagt. Ingen av dem vedtok boten. I november kom dermed saken opp i Troms tingrett og de dømmes for ikke å etterfulgt politiets pålegg om å flytte seg. Dagen etter rettsaken er de samme aktivistene og sjauerne igjen på plass på Prostneset og aksjonerer mot streikebryteriet på havna. De bøtelegges da på nytt. Da blir lovlig arbeidskamp fort veldig dyrt. Derfor håper vi støttespillere i hele landet nå vil gi sitt bidrag, sjøl om noen av dere har gitt fra før.

Glem "Hopp i havet" og "Ice bucket challenge". Dette er en Facebookaksjon med mening! Vi skal få fylt opp bøtefondet og vi skal få oppslutning rundt en av de viktigste kampene for norske arbeidere, nemlig retten til tariffavtale og retten til å stå streikevakt.

Sjauera står ikke aleine!

"Ta stilling til hvem du er" gjaller over Tromsø havn. Sånn skal det låte når arbeidsfolk står på krava, og det er ikke siste gang det er allsang på Tromsø Havn.

Rødt hilser sjauere og aktivister i Tromsø 22-24 August

 

Hilsen til sjauere og aktivister i Trømsø 22-24 August.

Nekting av tarrifavtaler! 
Omgåelse av tariffavtaler! 
Lockout! Streikebrytere!
Midlertidige forføyninger! 
NHO og Bedriftsforbundet! 
Holship og Nor Lines!

………alle er de ingredienser i unnfangelsen av bryggesjauerkonflikten.

Ni måneder med bråk og krangel, juridiske finter, bøtlegging og arrestasjoner. Det er like lenge som et vanlig svangerskap det. Og det er litt av en bastard arbeidsgiverorganisasjoner, advokater og havnestyrer har satt ut i livet! Uregjerlig og glatt smetter krapylet unna alle reaksjoner og raser videre. Null respekt for tariffavataler, regler og normal folkeskikk. Dette er parret med en vanvittig evne til å lage bråk uansett hvor det befinner seg. Krapylet skulle ved sin unnfangelse være slutten på kranglete sjauere, tariffavtaler og annet som sjefer ikke liker……… ..men så feil kunne de ta. Krapylet er ikke bryggesjauerkonfliktas ektefødte barn. Krapylet er bare de gufne restene av unnfangelsen. 

Bryggesjauerkonfliktas ektefødte barn står her med faner og streikevakt-vester. Stolte sjauere og aktivister som gang på gang står opp og kjemper arbeidsfolks sak. Grasrotaktivismen og viljen til å sette hardt mot hardt når sjefen tror han har frie tøyler, det er noe dere skal være stolte av. Dere har bygd solidaritet innad i fagbevegelsen, og den skal dere ta vare på. Mens LO med fredsplikt og resignasjonsplikt tvinges til å danse tango med NHO i rettsalen er det deres vilje som gjør at det fortsatt er håp for arbeidskampen.

Så ikke gi opp, kjemp videre, bygg nettverk og hold grasrotaktivismen i gang. Dette er en av nyere histories lengste arbeidskamper, og det er deres fortjeneste at den ikke er tapt.

Rødt hilser dere, støtter dere, og ønsker dere lykke til i helga.