Vil ikke se! Vil ikke høre!

“EØS er en like stor og viktig bauta i norsk historie som hovedavtalen”. Dette sier Stein Reegård, sjefsøkonom i LO i Klassekampen 19 januar. Og konteksten er at hovedavtalen og EØS begge har vært til fordel for norske arbeidere. En eneste ting kan jeg si stemmer, begge avtaler kommer til å stå som milepæler i arbeiderklassens historie. Den ene som en forklaring på hvorfor arbeidslivet vi alle har tatt del i har blitt kjent som den norske modellen, den andre som avtalen milepælen der alt snudde og gikk gal vei.

Hvordan han klarer å knytte EØSavtalen til god lønn, kortere arbeidstid og gode sosiale ordninger er faktisk umulig å forstå. Det markedsliberale EØS er jo tross alt tuftet på at arbeidere i land skal konkurrere i å underby hverandre i lønn og arbeidskrav, og direktiv etter direktiv undergraver Hovedavtalen. Der hovedavtalen var et kompromiss mellom arbeiderklasse og kapital er EØS kapitalens Tour de Force.

EU-direktiver som postdirektivet, tjenstedirektivet og vikarbyrådirektivet er ikke “rare påfunn fra Brussel” slik Reegård hevder. De er nøye konstruerte direktiver som tvinger frem konkurranse og press på lønn og pensjon, som igjen direkte utfordrer retten til faste ansettelser og undergraver solidariteten mellom arbeidsfolk både i Norge og i Europa. Og for hvert direktiv forsvinner en liten bit av handlingsrommet Norge har for å styre arbeidslivet. Dette var også grunnen til at LO-kongressen i 2013 vedtok at arbeidslivet skal ut av EØS.

Reegård går videre ut med påstanden at vi “fundamentalister” ikke har kommet med noen løsninger på fri flyt av arbeidskraft, og at EØS motstanden dermed er nytteløs og makteløs. Dette er faktisk ikke sant: Rødt har flere ganger krevd en reversering av Sysselsettingsloven til slik den var før 2000. Det betyr slutten på privat arbeidsformidling, altså vikarbyråenes lausarbeidersystem. Deretter er det like klart at vi trenger utenlandsk arbeidskraft i Norge, men vi krever at de skal kunne vise til fast ansettelse med norske vilkår for å få arbeidstillatelse. Dette er solidaritet med arbeidsfolk over landegrensene, og vil slå beina under useriøse bedrifter som driver utbytting av arbeidsfolk. Samtidig er vi for en skjerping av lovverket slik at det ikke er rom for tvil, solidaransvaret ligger hos den som får utført arbeidet. For vi både ser og hører fortellingene om sosial dumping, privatisering av velferdsstaten og utbyttingen av arbeidsfolk.

Rødt er mot EØS sin spiltt og hersk overfor arbeidsfolk i Europa, og for et forbud mot vikarbyråene. Utenlandske arbeidere er velkommen på norske vilkår. Søknader om arbeidstillatelse kan behandles etter samme regler som gjelder for arbeidere fra land utenfor EØS. Likt for alle, ingen diskriminering. Dette er løsningsorientert tenkning for arbeideres kår.

Alternativet er å fortsette med kapitalens råkjør over hele Europa mot arbeidsfolk innenfor EØS. 

Vi kom desverre ikke på i Klassekampen med svarinnlegg, og da legger vi det ut her i stedet.

Frps byråkratiske målemani

Tirsdag 13. januar beviser Frp på ny i Klassekampen at de står for New Public Management sitt målstyringshysteri på sitt beste. Rektorer skal i følge Frp måles og veies etter mål som mobbing, karakterer på nasjonale prøver, budsjettstyring osv. Resultatet av for dårlige resultat skal være oppsigelse. I sitt forsøk på å rettferdiggjøre ideen skyver Frp det tragiske selvmordet til Odin Olsen Andersgård foran seg. Frp viser at de ikke forstår hvordan skolen fungerer og hva som lager en god skole.

Det er nemlig slik at det er enormt mye som lager en god skole som ikke kan måles. Med Frps byråkratiske målemani legger de løpet for at skolen innretter seg etter disse målene, rektors jobb avhenger jo av det. Dette betyr at en rektor ikke lenger setter sin beste lærer på den svakeste klassen, siden hevingen i målbar kompetanse i denne klassen ikke blir like stor som hvis han setter den beste læreren på den sterkeste klassen. Det vil også lønne seg å sørge for at de svakeste elevene ikke er på skolen når det er nasjonale prøver. Det betyr også at det er “lønnsomt” å droppe den delen av pensum som ikke testes på nasjonale prøver, og heller øve på det rektor vet at vil testes.

Et regime som er så ovenfra og ned skaper ikke trivsel, men frykt. Dette skaper ikke en god skole. Det som skaper en god skole er trygghet og stabilitet, lærertetthet og tilliten til at skolens ansatte kan jobben sin. Det er det stikk motsatte av hva Frp nå foreslår.