Spørsmål til Robert Eriksson

*Publisert i Klassekampen 24 september 2014

I tidligere tider fikk arbeidsfolk smake fornedrelsen det er å stå med lua i hånda utenfor bedriften, desperate i håpet om at: “kanskje har sjefen noe til meg i dag?” Skulle sjefen ha behov for deg, så var det en eneste gyllen regel: Når sjefen sa “Hopp!”, så sa du “Hvor høyt?” Heldigvis  har våre besteforeldre og foreldre kjempet gjennom historien, og norske arbeidere har forlengst fått lua der den hører hjemme, nemlig på hue. Der skal den bli!

Det er krefter som ikke vil ha det slik, og de sitter desverre i mektige posisjoner. Regjeringens forslag til nedbygging av Arbeidsmiljøloven er desverre ett krafttak for å få lua vekk fra hue og ned i hånda på arbeidsfolk igjen.

Midlertidigheten var det store åket i gamle dager. Arbeidsfolk fikk pent følge sjefens luner både på vei inn og ut av porten. Faktisk akkurat som i Erikssons forslag til endringer nå. En likestilling av midlertidig ansettelse med fast ansettelse slik du foreslår er lingvistisk sminke for fullt frislipp av midlertidige ansettelser. Vanlige arbeidsfolk blir stående totalt uten stillingsvern gjennom midlertidige kontrakter, og vil aldri kunne planlegge økonomi, få huslån og andre vesentlige ting for en familie. Og dessuten, hvor mange hull mellom midlertidige ansettelser skal til før CV’en din faller gjennom umiddelbart neste gang du søker? Arbeidsgivere er som kjent ikke glad i hullete CV’er.

Når midlertidighetens utrygghet kombineres med utvidete arbeidsdager og fritt frem for søndagsarbeid så ofres arbeidsfolks fritid, trygghet og mulighet til å planlegge egne liv for en litt penere sum på bedriftens bunnlinje. En sum som i ettertid blir utbytte og bonus for lederne i bedriften, mens arbeidsfolk står slitne og stressa igjen på gulvet.

Rødt er konsekvent motstander av FrP/H sine forslag. Forslagene kommer med innretninger som tar innflytelse fra arbeidere og gir denne til sjefen. Videre underminerer forslagene fagforeninger på en alvorlig måte. Dette kan vi ikke godta. Vi synes også at det er lite forskningmessig hold i regjeringens planer.

Rødt stiller derfor Eriksson følgende spørsmål:

1.: I høringsnotatet ditt på side 9 står det klart og tydelig at man har «ikke kunnet finne en effekt av økt adgang til midlertidig ansettelse eller endret stillingsvern på sysselsettingsnivået generelt.» Dette betyr at hovedargumentet ditt Eriksson, faller sammen. Flere kommer ikke i jobb ved at det blir lettere å ansette midlertidig. Hva står da igjen som begrunnelse for dine endringer ut over å gi mer makt til arbeidsgiver?

2.: Når både arbeidstakere og arbeidsgivere er i mot en utvidelse av søndagsarbeid, hvem er det da du lager endringen for?

3.: Hvordan forsvarer du å gripe så fundamentalt inn i folk flest sin mulighet til å planlegge egen hverdag som dine endringer i loven legger opp til?

Det store sviket

Det store sviket

Dystopien om ett korporativt diktatur er ikke noe nytt. I film og bokverdenen har vi lest om, grøsset og kost oss med megaselskaper som vraker demokratiet, opphever seg til diktatoriske patriarker, og lager verden til ei mørk og trist affære for oss andre. I filmer er det dog alltid noen som knytter neven og kjemper frem noe godt.

Er det slik i den virkelige verden? For dystopien ligger rett foran oss, og det skal vi takke Wikileaks for. De lakk nylig teksten til TISA (Trade in Services Agreement), og du må være flaska opp på Ayn Rand og Milton Friedman for ikke å få mareritt av den. Her har NHO og regjeringen jevnlige hemmelige møter om frihandelsavtalen. Så hemmelig at det er kun tre setninger om TISA i St.prop. 1 om statsbudsjettet 2014. Dette er første gang det informeres offentlig, og spør du om mer info vil du ikke få det. Dette kom klart frem i utenriksminister Brendes skriftlige svar når representanten Bjørdal (Ap) spurte 4. juni 2014. Den internasjonale fagforeningen for offentlig ansatte, PSI, krevde i fjor at partene skulle la offentligheten vite hva som ligger i avtalen uten suksess.

TISA er kommersialisering av offentlige tjenester med innbakte reguleringer som hindrer politikere å ta de tilbake. Dermed åpnes altså livsnødvendigheter som vann, skole og søppel for profittmaksimering en gang for alle. Utsagnet fra Nestles styreformanns får være en god advarsel: «tilgang til vann burde ikke være en offentlig rettighet». Tariffavtaler, HMS-regler og miljøhensyn blir da fort en handelsbarriere som må bort, umiddelbart eller gradvis. Innretningen på den lekkede avtalen er også god. TISA låser tjenestene i all fremtid som privatisert, altså irreversible endringer. En gang privatisert, alltid privatisert. Og med mørkeblå privatiseringsiver så ser vi jo hvilken vei det vil gå.

Forhandlingene går heller ikke via WTO. Makteliten har parkert WTO fordi de mindre utviklede landene ikke lenger vil sitte stille og holde kjeft. TISAs forhandlere står for 70 prosent av verdens handel, og nå skal profitten være eneste gangbare rettesnor. Demokrati, velgere og samfunnshensyn er sammen med utviklingslandene satt på gangen. Brendes‘ svar til Bjørdal viser også i samme retning. «avtale om handel med tenester kom i stand etter at ministermøtet i WTO i 2011 slo fast at det ikkje var mogeleg å kome i mål ved å halde fram som før.» Eliten har til og med funnet et fancy og galgenhumoristisk navn for Gutteklubben Grei, nemlig «Really good friends of services». Og denne gjengen veit at folk verden over ikke vil akseptere planen deres, derfor hemmelighetskremmeriet.

Ifølge Brendes svar er det viktig at norske tjenesteleverandører «får tilgang på andre markeder på samme vilkår som konkurrenter fra andre land.» Hva dette betyr for norske arbeidsvilkår kan vi bare spekulere i. Men noen skal jo ha like vilkår i Norge i retur for norsk adgang i sine markeder. Jeg har ingen tro på at TISA sine like vilkår vil ligge på norsk nivå, og norsk fagbevegelse har dårlige nok erfaringer med EUs markedstilpasning. Det er et svik mot våre idealer når stortingspolitikere, som ikke turte nevne EU-medlemskap i valgkampen fordi de veit det er en tapt sak, setter i gang med noe enda verre bak vår rygg. Håndhevingdirektivet, jernbanepakker og andre EU/EØS-påfunn blir småtteri mot TISA. I EUs prosesser er det i alle fall en åpenhet om det som skjer.

Hva er det som er så til de grader graverende at forhandlerne nekter å fortelle oss om det før fem år etter at den er undertegnet? Svaret er dessverre enkelt: Profitt. Kapitalismens evige vekstbehov har stanget i taket. Finanskriser, bobler og kollapser har kommet tett, og nå er det bare en vei ut: Nye markeder og nye muligheter. Kapitalismens problem er at teknologisk utvikling i gamle markeder åpner ikke lenger nok nye muligheter, og det største markedet de finner har de så langt ikke fått røre, nemlig offentlige tjenester. Men nå har de bestemt seg. Vår offentlige velferd skal bli privat profitt. Det er og et klart bevis på at kapitalmakta ser seg som så sterk at den ikke lenger trenger befolkningens aksept gjennom demokratiske prosesser. Dette er ikke akseptabelt, og dere ble ikke valgt for dette. (Nå har dere en siste mulighet til å rette opp etter dere og komme over på rett side igjen.)

Rødt er totalt imot en slik udemokratisk prosess. For oss er fri tilgang på offentlige tjenester driftet av det offentlige en essensiell del av samfunnet, og ikke noe som skal overføres til privat profittmaksimering. Vi er glad Fagforbundet med Attac, Nei til EU og andre organisasjoner nå er i ferd med å samle seg til en felles front mot udemokratiske krefter. Vi er glad for å være med på det rette laget.

Og mens finans- og makteliten tar stormskritt mot det dystre korporative hegemoniet vi finner i Jack Londons’ Iron Heel, kan vi bare avslutte med Matrix: «Ta den blå pillen og våkner du i senga, og kan fortsette å tro hva du vil. Ta den rød pillen, og du forblir i Wonderland og du skal få se hvor dypt kaninhullet går.»

Publisert som kronikk i Dagsavisen 26 august 2014 og på Dagsavisens debattsider samme dag.