Spørsmål til Robert Eriksson

*Publisert i Klassekampen 24 september 2014

I tidligere tider fikk arbeidsfolk smake fornedrelsen det er å stå med lua i hånda utenfor bedriften, desperate i håpet om at: “kanskje har sjefen noe til meg i dag?” Skulle sjefen ha behov for deg, så var det en eneste gyllen regel: Når sjefen sa “Hopp!”, så sa du “Hvor høyt?” Heldigvis  har våre besteforeldre og foreldre kjempet gjennom historien, og norske arbeidere har forlengst fått lua der den hører hjemme, nemlig på hue. Der skal den bli!

Det er krefter som ikke vil ha det slik, og de sitter desverre i mektige posisjoner. Regjeringens forslag til nedbygging av Arbeidsmiljøloven er desverre ett krafttak for å få lua vekk fra hue og ned i hånda på arbeidsfolk igjen.

Midlertidigheten var det store åket i gamle dager. Arbeidsfolk fikk pent følge sjefens luner både på vei inn og ut av porten. Faktisk akkurat som i Erikssons forslag til endringer nå. En likestilling av midlertidig ansettelse med fast ansettelse slik du foreslår er lingvistisk sminke for fullt frislipp av midlertidige ansettelser. Vanlige arbeidsfolk blir stående totalt uten stillingsvern gjennom midlertidige kontrakter, og vil aldri kunne planlegge økonomi, få huslån og andre vesentlige ting for en familie. Og dessuten, hvor mange hull mellom midlertidige ansettelser skal til før CV’en din faller gjennom umiddelbart neste gang du søker? Arbeidsgivere er som kjent ikke glad i hullete CV’er.

Når midlertidighetens utrygghet kombineres med utvidete arbeidsdager og fritt frem for søndagsarbeid så ofres arbeidsfolks fritid, trygghet og mulighet til å planlegge egne liv for en litt penere sum på bedriftens bunnlinje. En sum som i ettertid blir utbytte og bonus for lederne i bedriften, mens arbeidsfolk står slitne og stressa igjen på gulvet.

Rødt er konsekvent motstander av FrP/H sine forslag. Forslagene kommer med innretninger som tar innflytelse fra arbeidere og gir denne til sjefen. Videre underminerer forslagene fagforeninger på en alvorlig måte. Dette kan vi ikke godta. Vi synes også at det er lite forskningmessig hold i regjeringens planer.

Rødt stiller derfor Eriksson følgende spørsmål:

1.: I høringsnotatet ditt på side 9 står det klart og tydelig at man har «ikke kunnet finne en effekt av økt adgang til midlertidig ansettelse eller endret stillingsvern på sysselsettingsnivået generelt.» Dette betyr at hovedargumentet ditt Eriksson, faller sammen. Flere kommer ikke i jobb ved at det blir lettere å ansette midlertidig. Hva står da igjen som begrunnelse for dine endringer ut over å gi mer makt til arbeidsgiver?

2.: Når både arbeidstakere og arbeidsgivere er i mot en utvidelse av søndagsarbeid, hvem er det da du lager endringen for?

3.: Hvordan forsvarer du å gripe så fundamentalt inn i folk flest sin mulighet til å planlegge egen hverdag som dine endringer i loven legger opp til?