NHOs korstog for velferdsprofitører

NHO gir seg ikke!

Nå er NHO i gang igjen. Med bestillingsverket "NHOs Kommune-NM 2016" som mikrofonstativ tar Skogen Lund en ny runde på kjepphesten kommunesammenslåing, og nå helst med tvang fra Stortinget siden reformens mottakelse blant folk har vært rimelig lunken. Dette sier Skogen Lund på NRKs nettside 16 august 2016. "Det er en sammenheng mellom størrelse og næringsutvikling. Jo større kommune, jo mer attraktiv for arbeidsgivere og -takere. Dette viser Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sitt kommunebarometer." Konklusjonen til NHO blir som følger "...de 50 beste kommunene representerer mer enn halvperten av Norges befolkning, mens de dårligste 50 kun representerer 1,7 prosent. Der er det gjennomsnittlige innbyggertallet på under 2000 innbyggere."

NHOs sjef lufter sin frustrasjon over motstanden mot kommunereformen før hun kommer med denne konklusjonen: "Stortinget kan vedta en optimal kommunestruktur for Norge. Der hvor det blir for meningsløst å opprettholde de små må man lage større regioner. Det er godt mulig at det er upopulært, men det er godt mulig at det er nødvendig for å få en fornuftig styringsform og opprettholde bosetting på mindre steder i Norge."

NHO mener altså at dette er så viktig at de mener tvang er rett medisin mot en befolkning som er mildt sagt lunkne til reformen. Behovet for tvang blir grunngitt ut fra funnene i NHOs Kommune-NM 2016, og samsvarer med NHOs argumentasjon om tvangsmessig kommunesammenslåing helt siden daværende NHOsjef Bernanders offensiv i 2010. Ikke overraskende er da også konklusjonen også i dette årets Kommune-NM at kommuner er for små. Så små at de ikke veit sitt eget beste og må underlegges sammenslåing ved tvang iflg NHO. Men hvor solid er egentlig faktagrunnlaget i NHOs argumentasjon?

NHOs Kommune-NM. NM i hva og på hvilken hjemmebane?

Stein Østre, som er professor i forvaltningsøkonomi, har kastet lys over dette fenomenet kalt Kommune-NM. Østre skriver i et innlegg som har vært trykt i aviser over hele landet: "I rapport 2016/31 "NHOs Kommune-N 2016" heter det i forordet at de presenterte data, dvs indikatorsettet "er utviklet i samarbeid mellom Vista Analyse og NHO. Det endelige indikatorsettet er fastlagt av NHO" Rapporten gir således klar beskjed om at det dreier seg om et "politisk bestillingsverk", som derved er uten faglig integritet eller objektive dimensjoner." Altså god gammeldags cherry picking av statistikk for å få det svaret NHO ønsker, nemlig så store sammenslåinger av kommuner som overhodet mulig.

Når NHO velger å drive sjølplukk i statistikken blir blant annet dette borte iflg Østre: boligpriser og boligmangel, transportproblemer, miljøforurensning, kriminalitet og innbyggernes tilfredshet med skole, helsevesen mm. Egentlig rett og slett ganske viktige element for å vurdere om en kommune er et bra sted å bo, og som iflg Østre mfl er bedre i små kommuner enn store. Men samtidig argumenterer NHO med at størrelse er viktig for tjenestetilbudet, sjøl om altså tallene de valgte bort i Kommune-NM sier det motsatte.

I beste fall er da Kommune-NM et teoretisk tankespinnsprosjekt der alle faktorer som ikke passer inn er fjernet, og i verste fall et bevisst forsøk på produsere "fakta" for å nå sitt mål. Vi må vel konkludere med at NHO bruker det bevisst for å endre debattforutsetningene. Men som faktabasert innlegg i debatten er ikke Kommune-NM verdt mer enn den gjennomsnittlige statistikkhenvisning i et kommentarfelt i nettavisene.

Hvem er så denne Stig Østre?

Østre er sammen med Bjarne Jensen to ansatte på Høgskolen i Hedmark. Begge er professorer i forvaltningsøkonomi og har da nettopp samspillet makroøkonomi, sosialøkonomi og offentlig virksomhet som fagfelt. De uttaler seg altså om sitt eget fagfelt med faglig tyngde. Dette har falt bl.a. Høyres Gunnar Gundersen tungt for brystet. I februar 2014 fyrte han av en bredside mot de to og Høgskolen i Hedmark. Det var blitt et "venstrevridd fristed." I artikkelen tar han sterk avstand fra at de to uttaler seg og spinner sine egne teorier. På spørsmålet ""Ville du reagert om fagmiljøet på Rena hadde støttet NHO Service?" viser vel egentlig Gundersen med sitt svar det aller meste: "Mitt poeng er at forskningen må være vitenskapelig basert." Det kan vanskelig forstås annerledes enn at for Gundersen er forskning bare vitenskapelig basert når den støtter Gundersen og Høyres ideologi. Østre er iflg Gundersen venstrevridd. Så venstrevridd er Østre at han har vært medlem i Høyre fra 1958 og frem til Sovjets fall, formann i Norges Konservative Studenterforbund og redaktør i Minerva. Sistnevnte verv har blant annet også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, arbeidsminister Anniken Hauglie, stortingsrep Nicolai Astrup og tidligere byrådsleder Erling Lae innehatt. Dersom du definerer disse som venstrevridd trenger du nytt kompass.

Men hvorfor iveren etter sammenslåinger?

Som sagt tidligere er ikke dette nye takter fra NHO. Dette har de i alle fall jobbet for siden 2010. Da kunne vi kanskje tenke at de hadde funnet litt bedre argumenter på alle disse årene, men det har de ikke. I stedet har de satset på strategien: "Fortell en løgn ofte nok så blir den sannhet."

Heldigvis funker det ikke denne gangen. Men NHO har et argument som er gyldig nok i NHOs kretser men som ikke er videre gangbart i befolkningen. Dette argumentet ble presentert i all sin ærlighet av Petter Furulund i NHO Service: "Små kommuner gjør det vankselig å tjene penger på å drive velferdstjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter." (Klassekampen april 2014) Selv om Furulund omtaler dem som velferdsbedrifter, så er det rette ordet velferdsprofitører. En rekke av disse er medlemmer i NHO Service, og de har et fantastisk rulleblad. Noe som jeg blant annet går gjennom i denne kronikken i Dagsavisen.

Bakom lurer TISA

Lykkes NHO og Sanner med sin rasering av kommunekartet er det flere ting som vil skje. Det er vanskelig å se at vi ikke får en større sentralisering rundt kommunesentrene og de store byene. Vi flytter jo dit tilbudene er, og skoler, kommunehus, sykehjem mm er viktige funksjoner. Dette er jo egentlig rett og slett dumt når store deler av verdiskapningen skjer i distriktene. Videre får vi en utradering av lokalpolitikken ved at det blir mye færre kommunestyrer som skal fylles. Dette fjerner nærheten til beslutningene og beslutningstakerne, og gjør også døren til å delta i lokaldemokratiet veldig liten og trang.

Men sist, og ikke minst, privatisering og konkurranseutsetting i store kommuneenheter vil, akkurat slik Furulund sier, gjøre det lettere for velferdsprofitørene å sope skattekroner over til privat profitt. Da passer det jo perfekt med en reform som har som mål å skape store kommuner samtidig som Norge forhandler om TISA. TISA har bla en skrallemekanisme som beskrives greit av Attac: "skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen."

Så det er ingen grunn til å ta NHOs Kommune-NM seriøst annet enn som det fabrikerte argumentet for velferdsprofitørenes fremtidige vekstmuligheter som det er.

...og det siste Forskjells-Norge trenger er at Velferds-Norge blir et privat AS Velferds-Norge og at skattekronene til velferd spises opp av velferdsprofittørene.

Paralelldebatt om velferdsprofitører

 

I fellesferien har vi hatt en rekke interessante debattinnlegg gående på Nye Meninger. 

 

Bård Hoksrud (FrP) har debattert mot Mette Nord (Fagforbundet). Samtidig har Anne Siri Koksrud Bekkelund (Civita) og meg sjøl (Rødt) debattert samme tema. Vi har argumentert for og i mot velferdsprofitører og privatisering av velferdstjenester.

Det er utrolig hvordan høyresida bruker "valgfrihet" som et trylleformular, og det går igjen hos både FrP og Civita. Like sikkert som at de snakker om "valgfrihet" bruker de ord som "kvalitet" på sine private løsninger. Men hvilken kvalitet vil de vektlegge, og hvordan skal de måle den? Når høyresida skal måle i helse og omsorg blir det jo bare en runde til med NPM og stoppeklokketyrrani. Det begge på høyresida har til felles er at det for dem fremstår som likegyldig hvordan arbeideren har det. Enten ved at de ærlig og greit sier at det er det samme for dem bare kvaliteten på sluttproduktet blire bra, eller gjennom å komme med korthus av teoretiske overbygg som skal få det til å se ut som at den private velferdsprofitøren er bra for de ansatte.

Trylleformularer, retoriske krumspring og teoretiske korthusmodeller brukes bevisst for å dekke over at målet er å selge velferdsNorge og la ansatte utbyttes for å la skattekroner bli privat profitt.

Det som er litt synd med denne paralelldebatten er akkurat det at den har gått parallelt. Dersom du ikke følger både temaet OG Nye Meninger nøye vil du glatt klare å gå glipp av den andre parallele debatten.

For å samle argumentene i debatten på ett sted laget jeg derfor denne posten der jeg linker videre til alle de fem innleggene.

God lesning.

Kommersiell velferd må kontrolleres. Mette Nord, leder Fagforbundet

Aksepter gode løsninger! Bård Hoksrud, FrP

Ta velferden tilbake! Anders Evenstuen, Rødt

Kvalitet og valgfrihet er viktigst. Anne Siri Koksrud Bekkelund, Civita

Nyliberal "valgfrihet" og velferdsprofitører. Rødt

Ta velferden tilbake!

Publisert som kronikk i Dagsavisen 6 juli 2013.

 Rødt støttet et byråd i Oslo utgått av Ap, SV og MDG. Vårt viktigste krav var en avtale som stoppet velferdsprofitører i barnehager. Vi vil stenge døren for profitthungrige private selskaper som kun sikler etter skattekronene våre. Det er ikke greit at skattekroner blir privat profitt fremfor velferdstjenester. Byrådet sa ja, og fagbevegelsen og ansatte som nå sikres skikkelige arbeidskår, jublet. Så dukker en juridisk gjennomgang av avtalen og barnehageloven opp, og det er tvil om hvorvidt avtalen står seg. Profitørene skal ut, og står loven i veien så må loven skrives om.

Oslo Ap vet hva velferdsprofitører gjør i Velferds-Norge. 1. mai 2011 sa daværende byrådskandidat Libe Rieber-Mohn på Youngstorget: «Alle sykehjem som i dag drives av private selskaper, skal bli overført til offentlig drift, dersom de rødgrønne får flertall i Oslo bystyre etter valget.» Så sier hun: «Høyresiden har vært en bremsekloss i arbeidet for et mer anstendig arbeidsliv. Det er mer overtid, flere midlertidige ansettelser og det er framfor alt privatisering for enhver pris, som et prinsipp og et mål i seg selv.» Så stadfester hun forholdene velferdsprofitørene byr på «Hvis vi vinner, skal det bli slutt på luselønn og overnatting i bomberom.» Intet er nytt under solen siden 2011, og her er noen eksempler på hva som skjer når velferdsprofitører slipper løs på velferdsstaten.

Våren 2016 kastes Orange Helse ut i Bergen og Oslo. Orange har iflg. oppsigelsen fra HINAS (Helsefortakenes Innkjøpsservice AS) gjort graverende brudd: Bl.a. har de brukt underleverandører for å løse oppdraget, og disse opererer med lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med rammeavtalen. De ansatte er salderingspost for å gå med overskudd som kan bli profitt. Det er avvik på samtlige vikarer på kveldstillegg, og det er ikke utbetalt lønn for alle timer. HINAS viser at Orange ikke kan vise prosedyrer for å sikre innleide samme lønn som fast ansatte. De avslutter med at avvikene er svært alvorlige og krever dokumentasjon om rettmessig avlønning, opptjente feriepenger og skattemessig innrapportering og trekk av skatt.

Dette er ikke første gang Orange er i hardt vær. DeFacto laget høsten 2015 rapporten «Feilslått arbeidsgiverpolitikk i Bergen kommune». Denne handler om vikarbruken via Orange Helse i Bergen, bla. kostnaden ved å hente vikarer eksternt fremfor å ha egne vikarer ansatt. Rapporten peker på mye av det samme som HINAS har for å kaste ut Orange Helse i Oslo. Reaksjonen fra Orange var å true DeFacto med søksmål, men det ble med trusselen. Orange er kastet ut av Bergen og Oslo, og Rødt Moss krever gransking av Orange.

Grove brudd på arbeidskår fra velferdsprofitører er ikke nytt. Februar 2011 sprakk fasaden i daværende byråd Sylvi Listhaugs glansbilde av privatiserte sykehjem. Ammerudlunden m.fl. av Adeccos sykehjem i Oslo avsløres i grove brudd på lønns- og arbeidskår. Sykehjemmet som gjentatte ganger vinner Oslo kommunes brukerundersøkelse for sykehj Faller avtalen mellom Rødt og byrådet på grunn av barnehageloven er det ikke avtalen som er feil, men loven. Da forventer vi at byrådspartiene blir med og endrer barnehageloven. em betaler ikke overtid. Det er ulovlige dobbeltvakter og pensjonsavtalene er elendige. Videre er det ikke lokale lønnsforhandlinger, og arbeidsplaner lages ikke i samråd med tillitsvalgte. Alt er grove brudd, og samtidig nødvendig om velferdsprofitøren skal gjøre skattekroner til privat rikdom. Så mens de ansatte slet med ulovlig lange vakter og elendig pensjon, vokste bankkontoen til Adecco, og NHO Service laget skryteartikler om hvor fantastisk Addeco driver Ammerudlunden.

Privatskolen Westerdals er et annet eksempel på hva som skjer når private slipper løs i en offentlig oppgave, nemlig utdanning. Westerdals ble i vinter avslørt som et profitthungrig rovdyr som jakter statsstøtte og skolepenger for egen vinning. I oktober 2015 avslører Dagens Næringsliv at eierne har tatt ut 100 millioner via kreativ eierstruktur og sjonglering med statsstøtte og skolepenger. Så avsløres korrigerte søknader til Lånekassen så statlig støtte gis til studier som ikke er godkjente. Lånekassen har krevd tilbakebetaling av 53 millioner kroner. Westerdals er anmeldt til Økokrim.

Det er ca. 430 private barnehager i Oslo og våre skattekroner er deres offentlige tilskudd. Aller først; forskjellen mellom Westerdals og barnehager er lovverket. Det er ikke lov med utbytte fra skole, men barnehageloven §14a sier: «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode». Smutthullet er «et rimelig årsresultat». Velferdsprofitører har sitt rulleblad. Da er det skremmende at loven åpner for «et rimelig årsresultat». Hva tjener disse høyresidens såkalte «gode krefter» på sin «veldedige» gjerning i barnehagen?

Her er bomben: Ingen kan si hvor mye skattekroner de tar i profitt fremfor å drive barnehage for skattepengene! Byrådet vil ha svar, og utredningen er i gang. Men med alle de graverende sakene må vi spørre: Hvorfor forsette med noe høyresiden startet som ingen har oversikt over? Men noen tall har vi: Barnehageselskapet Læringsverkstedet hadde i 2014 overskudd på 26 millioner og egenkapital på 97 millioner. DeFacto gir mer kjøtt på beinet: «I 2011 var registrerte personalkostnader pr. årsverk i kommunale barnehager 506.891 kroner, mens tilsvarende kostnader i ikke-kommunale barnehager var 426.706 kroner.» Dette er penger som eierne når som helst kan ta ut, og en sammensausing av foreldrebetaling og offentlige støtteordninger. Det er et demokratisk problem at ingen har fullstendig oversikt over hvor skattepengene blir av.

Rødt er klare: Alle skattekroner til velferd skal bli velferd! Profitørene har gang på gang vist at de er uskikket i velferdsstaten. Vi venter at rovdyr er rovdyr og kapitalister er kapitalister, men det gir konsekvenser: Velferdsgoder er for viktige til at profittmaksimerende kapitalister skal få boltre seg i våre skattekroner. Rullebladet gir kun en konklusjon: Ta det tilbake! Faller avtalen mellom Rødt og byrådet på grunn av barnehageloven er det ikke avtalen som er feil, men loven. Da forventer vi at byrådspartiene blir med og endrer barnehageloven.