Hva lærte Ole oss?

Ekstremværet Ole slo inn over Norge fra Trøndelag og nordover. I sin herjing blåste Ole ut elnettet i store områder, med mørklegging som resultat. Denne gangen var strømmen tilbake ganske raskt. Men neste gang blir det verre, om regjeringa lykkes med å endre den såkalte Kompetanseforskriften.

Oles herjinger ble møtt av montører som var bemannet i deres respektive nettselskap etter kravene i den nevnte Kompetanseforskriften. Den setter klare krav til hvor mange fast ansatte montører netteier skal ha i forhold til størrelsen på nettet. Bakgrunnen er nettopp at netteier skal kunne levere sin samfunnsoppgave selv når ting går galt.

Dette kan nå stå for fall. Det såkalte Reiten-utvalget foreslår å fjerne bemanningskravene. Altså skal det ikke lenger være noe krav til antall ansatte i nettselskapene. Dette er kanskje god butikk på kort sikt for netteier, men kan fort bli både mørkt og kaldt for deg når Ole sine fettere og kusiner kommer i fremtiden. Vi kan heller ikke se bort fra at det kan gi økte totalkostnader for nettselskapene, da lokal kunnskap er alfa omega for å kunne utbedre feil i nett som spenner seg over enorme landarealer. Denne kostnaden vil netteier så klart bli nødt til å ta igjen i form av økte nettleiesatser. Det er du som får regninga.

Det er viktig at netteier er forpliktet til å kunne betjene sitt eget nett. Når uværet river i høyspentledningene er det stor forskjell på om nettselskapene har fast ansatte som kan sette i gang umiddelbart, eller om de må ut og lete etter tilgjengelig mannskap med lokalkunnskap.

Å fjerne Kompetanseforskriften er et forsøk på å innføre mer konkurranse. Er det så lurt, når det åpenbart vil gå utover forsyningssikkerheten? Konkurransen vil presse fram kortsiktig tenking i stedet for langsiktighet og ansvarlighet. Mye lokalkunnskap og kompetanse vil gå tapt og vedlikeholdet vil bli holdt på et minstenivå.

Reitenutvalget ønsker færre og større nettselskaper. Disse vil dermed tilrive seg makt fra de mange små, og som en følge av dette nedprioritere distriktene fremfor byene ved feilretting og vedlikehold – det er mer lønnsomt.

Strømforsyningen er altfor viktig til å utsette for eksperimenter i konkurransens navn. Derfor håper vi regjeringa skjønner hvilken feil de er i ferd med å gjøre, og rekker å snu i tide. Hvis ikke vil de ende i hardt vær neste gang uværet slår inn.

Det kan bli mørkt og kaldt når Ole sine fettere og kusiner kommer i fremtiden.

Anders Evenstuen, faglig leder i Rødt

Espen Myhr Grandalsmo, leder Rødt Stjørdal og nestleder EL & IT’s klubb v NTE Elektro

Publisert i Klassekampen 25.02.2015.

Frp, Høyre og Venstre ser på fagbevegelsen som den indre fienden. Forsvar Arbeidsmiljøloven

«Vårt ståsted er simpelt og lettforståelig. Vi selger arbeidskraften vår, og da forbeholder vi oss også retten til å inndra arbeidskraften vår. Ellers er vi ikke annet enn slaver.»

Vi aksepterer ikke at vår arbeidshverdag raseres, og derfor inndro vi nylig arbeidskraften i en politisk streik mot en rasert Arbeidsmiljølov.

Mye er alt sagt om endringene fra regjeringen og mer vil bli sagt, både i dag og i tida som kommer. Derfor kan det være greit å se litt på de lange linjene, på politikken til regjeringen og hvor den kommer fra.

– Dette er fagforeningsknusing
Det stemmer ikke når Robert Eriksson, Arve Kambe, Siv Jensen og Erna Solberg sier at de ikke forstår hvorfor fagbevegelsen er sinte på forslaget. De forstår så alt for godt hvorfor vi er sinte. De veit nemlig nøyaktig hva de gjør! De følger ei oppskrift på markedsliberalisme og fagforeningsknusing som er perfeksjonert gjennom 40 år.

«Ellers er vi ikke annet enn slaver»-sitatet, som jeg startet med, er fra gruve- og havnestreikene i England på 80-tallet, og det er her mye av regjeringas ideologiske arsenal for krigen mot fagbevegelsen kommer fra. Ideologien som ligger bak Høyre, Venstre og FrP i arbeidslivet kan spores direkte tilbake til England og USA på 80- og 90-tallet.

Den indre fienden er farligst
“Vi måtte bekjempe den ytre fienden på Falklandsøyene, og vi må alltid passe oss for den indre fienden. Denne er mye vanskeligere å slå og mye farligere for vår frihet.» Her har England gått til krig mot Argentina, og hun snakker om en verre fiende innenlands. Men hvem er den indre fienden Thatcher er så redd for? Jo, det er gruvearbeidere i England.

Siv Jensen og Erna Solberg fremhever begge Thatcher som rollemodell, og rollemodellen deres sier her at fagbevegelsen er farligere enn en fiendtlig hær for den britiske befolkningen. Da må jo alle midler være lov for å knuse oss, ikke sant?

Arbeidsfolk bør holdes nede
Vi finner den samme tanken på andre sida av Atlanteren. Daværende sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, videreførte Reagens finanspolitikk og satt i vervet helt frem til 2006.

Greenspan påpekte at mye av suksessen (den økonomiske veksten) var basert på det han kalte «økende arbeiderusikkerhet». Han forklarte at «Hvis arbeidsfolk er usikre, hvis de er en del av midlertidigheten og lever usikre liv, så vil de ikke stille krav. De vil heller ikke kreve høyere lønn og bedre velferdsgoder. Vi kan sparke ut arbeiderne om vi ikke vil ha dem. Det er dette som kalles en sunn økonomi.»

Greenspan ble æret og berømmet for sin innsats og for sin gode kløkt i jobben med å styre USAs finanser, helt til ideologien hans bidro til å utløse finanskrisa i 2008. Men slikt stopper jo ikke høyrekreftene i dagens regjering fra å gjenta den økonomiske «suksesshistorien». Erikssons forslag er jo nær en blåkopi av Greenspans tanker. Midlertidighet, innleie, løse ansettelsesforhold, sjefens makt til å definere arbeidsdagen din, vi kjenner det igjen.

Fagbevegelsen må svekkes
Fra politikere som Thatcher og Reagan, filosofer som Ayn Rand og økonomer som Ludvig von Mieses, Milton Friedman og Alan Greenspan henter regjeringa sin ideologiske ballast.

Det er ikke vanskelig å øyne en idé, et mål, og en plan bak det som skjer. Arbeidsfolk skal være små atomer i arbeidslivet, isolerte og svake. Skal midlertidighetens arkitekter komme dit, er det noe som må vekk: fagbevegelsen.

Vi finner akkurat de samme tankene igjen i hos våre egne politikere på høyresida.

Frp vil ha vekk kollektive lønnsoppgjør
Carl I. Hagen karakteriserte det som en stor feil at FrP ”var dumme nok til å stemme for Arbeidsmiljøloven i 1977.” Han har, etter eget sigende, angret på dette siden den dagen for 35 år siden. Holdningen hans speiles i FrPs prinsipprogram. På side 4 står det: «Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere.» Så kollektive tariffoppgjør, slik vi har i Norge, er altså definert som et hinder for det velfungerende arbeidslivet. Bare så synd at i den virkelige verden er Norge, med verdens sterkeste fagbevegelse, et av verdens mest produktive land.

Venstre-lederen blir kvalm av LO
Venstreleder Trine Skei Grande ble i 2012 kvalm av LO, fordi fagbevegelsen tok vare på sine medlemmer, og i Venstres prinsipprogram finner du ikke ordet «fagbevegelse» i det hele tatt. Kun en henvisning til den «frie forhandlings- og streikeretten». Like viktig er neste setning: «Interesseorganisasjoner er viktige, men deres makt må aldri erstatte den styringen som de folkevalgte organer utøver for hele befolkningen.» Igjen ser vi at den kollektive forhandlingsmåten vi kjenner fra tariffoppgjørene beskrives som et uheldig utslag av «interesseorganisasjoners» makt. Venstre er det eneste partiet som mener Eriksson ikke har gått langt nok.

Høyre ønsker økte klasseforskjeller
Høyre derimot har lært av sitt søsterparti i Sverige. De har slipt ned retorikken så den høres ufarlig ut. Oppmyking, fleksibilitet og omstillingsevne er ord som brukes flittig. Effekten er like fullt fjerning av faglige rettigheter, svekket stillingsvern og midlertidighet. I deres program står at: «Høyre ønsker å myke opp regelverket og legge til rette for tiltak som stimulerer til en aktiv arbeidsinnsats.» I praksis har dette betydd å kutte i stønader for de svakeste, for eksempel uføretrygden, og kutte i formue- og selskapsskatt for de rikeste: Pisk og gulrot, enkelt og greit. Er det ikke rart: arbeidsfolk trenger pisk for å yte, mens sjefer trenger gulrot for å yte.

LO juger, sa Høyre
Når Høyre skal ha reine ord for penga lar de tenketanken Civita snakke, det vil si lærernes uvenn, Kristin Clemet. Clemet er, for de som ikke er bevandret i skoleverket, hun som ga lærerne til KS, som bidro til rabalderet og streiken i våres.

Som sagt, Høyre pakker inn budskapet, mens Clemet forkynner! Her er Clemet i desember 2012, seks måneder før valgkampen:

• Innstramming i sjukelønna
• Økt adgang til midlertidig arbeid
• Fjerne øvre aldersgrense i arbeidslivet
• Vetoretten til fagbevegelsen mot nordsjøturnus i arbeidsreglene
• Lavere skatt kan øke arbeidstilbudet

Noen som husker hva Høyre svarte da vi sa at det var nettopp det Clemet erklærte som Høyre mente med oppmyking og fleksibilitet? De sa: Skremeselspropaganda! LO juger! Fagbevegelsen overdriver!
Og hva er det vi kjemper mot i dag? Jo, omtrent hele smørbrødlista til Clemet.

Nyliberalismens partier
Vi kjemper for faste ansettelser og faste arbeidstider, mot ulovlig innleie og søndagsarbeid. Vi kjemper denne kampen, ikke bare for oss sjøl. Vi kjemper også for at våre unger skal slippe den midlertidigheten som regjeringa ønsker for oss. Vi fortjener bedre, og unga våre fortjener bedre enn regjeringas forslag, som gir all makt til sjefene på vår bekostning.

Det er åpenbart at de tre partiene har lagt seg tett opp til nyliberalismen. Makten og kapitalen skal rå grunnen, og alle motkrefter må fjernes og marginaliseres. Markedets usynlige hånd blir mer og mer den eneste rettesnor i den mørkeblå politikken. Problemet er: Sjansen er større for at en sau klarer å skifte ei lyspære, enn sjansen for at den usynlige hånda klarer å skape et perfekt samfunn.

Kverner opp solidaritet og sikkerhetsnett
Angrepene på støtteordninger, uførepensjon, fattigfolk og tiggere er den ene siden av bildet, her angripes samhold og velferdsordninger, og de svakeste stigmatiseres som late snyltere. For ”alle kunne sikkert jobbet mer om de bare gadd”, er refrenget fra høyresida. Angrepene på arbeidsfolk og faglige rettigheter er den andre siden av samme bildet: Fjerning av den såkalte sentrale «vetoretten» for fagforeningen ved umenneskelige turnusordninger, kollektiv søksmålsrett som fjernes og så videre. Alt dette er små tannhjul i en nyliberalistisk maskin, som sakte, men sikkert svekker fagbevegelsen og gir makta til sjefen. Sakte, men sikkert kverner den opp solidaritet, sikkerhetsnett og samhold mellom arbeidere i eller uten arbeid. Og målet er klart: Splitt oss og hersk over oss, få oss til å kjempe mot hverandre i en evig konkurranse om å gjøre jobben for lavest mulig pris.

Én for alle og alle for én
Derfor må vi tilbake til fagbevegelsens grunntanker: Én for alle og alle for én! Og like viktig: monopolisere arbeidskrafta. Det er kun når vi er samlet som arbeidsfolk at vi kan vinne denne kampen.

Med dette er vi tilbake der vi startet, nemlig hvorfor vi gikk i politisk streik.

«Vårt ståsted er simpelt og lettforståelig. Vi selger arbeidskraften vår, og da forbeholder vi oss også til retten å inndra arbeidskraften vår. Ellers er vi ikke annet enn slaver.»

Teksten er en tilrettelagt versjon av talen Anders Evenstuen holdt under storstreiken 28. januar, til forsvar av Arbeidsmiljøloven. Under markeringa på Flå. Publisert på Radikal Portal 10. feb 2015. 

http://radikalportal.no/2015/02/10/frp-hoyre-og-venstre-ser-pa-fagbevegelsen-som-den-indre-fienden-forsvar-arbeidsmiljoloven/

Vil ikke se! Vil ikke høre!

“EØS er en like stor og viktig bauta i norsk historie som hovedavtalen”. Dette sier Stein Reegård, sjefsøkonom i LO i Klassekampen 19 januar. Og konteksten er at hovedavtalen og EØS begge har vært til fordel for norske arbeidere. En eneste ting kan jeg si stemmer, begge avtaler kommer til å stå som milepæler i arbeiderklassens historie. Den ene som en forklaring på hvorfor arbeidslivet vi alle har tatt del i har blitt kjent som den norske modellen, den andre som avtalen milepælen der alt snudde og gikk gal vei.

Hvordan han klarer å knytte EØSavtalen til god lønn, kortere arbeidstid og gode sosiale ordninger er faktisk umulig å forstå. Det markedsliberale EØS er jo tross alt tuftet på at arbeidere i land skal konkurrere i å underby hverandre i lønn og arbeidskrav, og direktiv etter direktiv undergraver Hovedavtalen. Der hovedavtalen var et kompromiss mellom arbeiderklasse og kapital er EØS kapitalens Tour de Force.

EU-direktiver som postdirektivet, tjenstedirektivet og vikarbyrådirektivet er ikke “rare påfunn fra Brussel” slik Reegård hevder. De er nøye konstruerte direktiver som tvinger frem konkurranse og press på lønn og pensjon, som igjen direkte utfordrer retten til faste ansettelser og undergraver solidariteten mellom arbeidsfolk både i Norge og i Europa. Og for hvert direktiv forsvinner en liten bit av handlingsrommet Norge har for å styre arbeidslivet. Dette var også grunnen til at LO-kongressen i 2013 vedtok at arbeidslivet skal ut av EØS.

Reegård går videre ut med påstanden at vi “fundamentalister” ikke har kommet med noen løsninger på fri flyt av arbeidskraft, og at EØS motstanden dermed er nytteløs og makteløs. Dette er faktisk ikke sant: Rødt har flere ganger krevd en reversering av Sysselsettingsloven til slik den var før 2000. Det betyr slutten på privat arbeidsformidling, altså vikarbyråenes lausarbeidersystem. Deretter er det like klart at vi trenger utenlandsk arbeidskraft i Norge, men vi krever at de skal kunne vise til fast ansettelse med norske vilkår for å få arbeidstillatelse. Dette er solidaritet med arbeidsfolk over landegrensene, og vil slå beina under useriøse bedrifter som driver utbytting av arbeidsfolk. Samtidig er vi for en skjerping av lovverket slik at det ikke er rom for tvil, solidaransvaret ligger hos den som får utført arbeidet. For vi både ser og hører fortellingene om sosial dumping, privatisering av velferdsstaten og utbyttingen av arbeidsfolk.

Rødt er mot EØS sin spiltt og hersk overfor arbeidsfolk i Europa, og for et forbud mot vikarbyråene. Utenlandske arbeidere er velkommen på norske vilkår. Søknader om arbeidstillatelse kan behandles etter samme regler som gjelder for arbeidere fra land utenfor EØS. Likt for alle, ingen diskriminering. Dette er løsningsorientert tenkning for arbeideres kår.

Alternativet er å fortsette med kapitalens råkjør over hele Europa mot arbeidsfolk innenfor EØS. 

Vi kom desverre ikke på i Klassekampen med svarinnlegg, og da legger vi det ut her i stedet.

Frps byråkratiske målemani

Tirsdag 13. januar beviser Frp på ny i Klassekampen at de står for New Public Management sitt målstyringshysteri på sitt beste. Rektorer skal i følge Frp måles og veies etter mål som mobbing, karakterer på nasjonale prøver, budsjettstyring osv. Resultatet av for dårlige resultat skal være oppsigelse. I sitt forsøk på å rettferdiggjøre ideen skyver Frp det tragiske selvmordet til Odin Olsen Andersgård foran seg. Frp viser at de ikke forstår hvordan skolen fungerer og hva som lager en god skole.

Det er nemlig slik at det er enormt mye som lager en god skole som ikke kan måles. Med Frps byråkratiske målemani legger de løpet for at skolen innretter seg etter disse målene, rektors jobb avhenger jo av det. Dette betyr at en rektor ikke lenger setter sin beste lærer på den svakeste klassen, siden hevingen i målbar kompetanse i denne klassen ikke blir like stor som hvis han setter den beste læreren på den sterkeste klassen. Det vil også lønne seg å sørge for at de svakeste elevene ikke er på skolen når det er nasjonale prøver. Det betyr også at det er “lønnsomt” å droppe den delen av pensum som ikke testes på nasjonale prøver, og heller øve på det rektor vet at vil testes.

Et regime som er så ovenfra og ned skaper ikke trivsel, men frykt. Dette skaper ikke en god skole. Det som skaper en god skole er trygghet og stabilitet, lærertetthet og tilliten til at skolens ansatte kan jobben sin. Det er det stikk motsatte av hva Frp nå foreslår.

#BØTEFONDSTAFETT - Status og bilder

Her postes statuser på innsamlingen og bilder av en rekke ytterst kjekke kvinner og menn som står opp for sjauera sin kamp. Jeg er bare et vanlig menneske og derfor klarer jeg ikke legge til flere bilder enn det jeg ser på Facebook, derfor er ikke alle på plass. Det må vi gjøre noe med!

Ber om at de som ikke finner et bilde de veit burde være her går inn på facebookveggen min og poster det der slik at jeg kan legge det til. Jo flere bilder jo bedre! Endel klubber med mer har også postet statuser uten bilde. Har noen av de her, hjelp meg med å finne flere.

Oppfordrer alle til å stille opp og vise solidaritet. Slik gjør dere det:

1. Gi ditt bidrag på 1207.16.33827

2. Finn en sprittusj eller printer, og skriv din hilsen.

3. Ta bilde av deg sjøl med lappen og post det på Facebook.

Mer info: http://andersevenstuen.blogspot.no/2014/12/btefondstafett-fra-7-desember-2014.html

Anders Evenstuen

Status etter første uke. Fantastisk bra.

Stafettens Hall of Fame

Vi har også et fantastisk bidrag fra BYM-Fagforbundet på 20 000,-

#Bøtefondstafett fra 7 desember 2014

Vi starter opp en Bøtefondstafett søndag 7 desember. Initiativtakerne kommer fra Rødt, men dette er en aksjon for alle som bryr seg om arbeidskamp, uansett parti. Alle som får en vond smak i munnen av ordet streikebryter, og en tilsvarende god smak i munnen av ordet arbeidskamp for tariffavtaler må kjenne sin besøkelsestid. Vi nærmer oss nå ettårsdagen for at havnearbeiderne i Tromsø ble tatt ut i sympatistreik for å få tariffavtale ved Risavika.

Denne ettårsdagen er starten for #bøtestafetten, dvs søndag 7 desember 14:00.

Siden starten av streiken har sjauere og aktivister kjempet mot lock-out og streikebryteri. Siden i sommer har de også fått politiet å hanskes med når de står streikevakt.

Disse gutta og jentene fortjener vår støtte. Derfor drar vi i gang en #bøtestafett fra søndag 7 desember og utover mot jul. Håpet er at Facebook skal fylles av "selfies" med hilsener frem mot jul, og at bøtefondet får et godt påfyll.

Å ta din etappe i stafetten er simpelt:

1. Gi ditt bidrag på 1207.16.33827

2. Finn en sprittusj eller printer, og skriv din hilsen.

3. Ta bilde av deg sjøl med lappen og post det på Facebook.

Ronny Johansen, leder i LO Tromsø har sagt det meste som bør sies om politiets innblanding i avisen. Hans kronikk finner du blant annet her: http://frifagbevegelse.no/lesernes_meninger/streikebryteri_politiet_i_troms_og_troms_havn_kf_301133.html

At politiet settes inn mot streikevakter som hindrer Nor-Lines sitt streikebryteri i en lovlig arbeidskamp kan ikke vi som støtter kravet til sjauera godta. I juni ble 41 streikevakter arrestert og bøtlagt. Ingen av dem vedtok boten. I november kom dermed saken opp i Troms tingrett og de dømmes for ikke å etterfulgt politiets pålegg om å flytte seg. Dagen etter rettsaken er de samme aktivistene og sjauerne igjen på plass på Prostneset og aksjonerer mot streikebryteriet på havna. De bøtelegges da på nytt. Da blir lovlig arbeidskamp fort veldig dyrt. Derfor håper vi støttespillere i hele landet nå vil gi sitt bidrag, sjøl om noen av dere har gitt fra før.

Glem "Hopp i havet" og "Ice bucket challenge". Dette er en Facebookaksjon med mening! Vi skal få fylt opp bøtefondet og vi skal få oppslutning rundt en av de viktigste kampene for norske arbeidere, nemlig retten til tariffavtale og retten til å stå streikevakt.

Sjauera står ikke aleine!

"Ta stilling til hvem du er" gjaller over Tromsø havn. Sånn skal det låte når arbeidsfolk står på krava, og det er ikke siste gang det er allsang på Tromsø Havn.

Rødt hilser sjauere og aktivister i Tromsø 22-24 August

 

Hilsen til sjauere og aktivister i Trømsø 22-24 August.

Nekting av tarrifavtaler! 
Omgåelse av tariffavtaler! 
Lockout! Streikebrytere!
Midlertidige forføyninger! 
NHO og Bedriftsforbundet! 
Holship og Nor Lines!

………alle er de ingredienser i unnfangelsen av bryggesjauerkonflikten.

Ni måneder med bråk og krangel, juridiske finter, bøtlegging og arrestasjoner. Det er like lenge som et vanlig svangerskap det. Og det er litt av en bastard arbeidsgiverorganisasjoner, advokater og havnestyrer har satt ut i livet! Uregjerlig og glatt smetter krapylet unna alle reaksjoner og raser videre. Null respekt for tariffavataler, regler og normal folkeskikk. Dette er parret med en vanvittig evne til å lage bråk uansett hvor det befinner seg. Krapylet skulle ved sin unnfangelse være slutten på kranglete sjauere, tariffavtaler og annet som sjefer ikke liker……… ..men så feil kunne de ta. Krapylet er ikke bryggesjauerkonfliktas ektefødte barn. Krapylet er bare de gufne restene av unnfangelsen. 

Bryggesjauerkonfliktas ektefødte barn står her med faner og streikevakt-vester. Stolte sjauere og aktivister som gang på gang står opp og kjemper arbeidsfolks sak. Grasrotaktivismen og viljen til å sette hardt mot hardt når sjefen tror han har frie tøyler, det er noe dere skal være stolte av. Dere har bygd solidaritet innad i fagbevegelsen, og den skal dere ta vare på. Mens LO med fredsplikt og resignasjonsplikt tvinges til å danse tango med NHO i rettsalen er det deres vilje som gjør at det fortsatt er håp for arbeidskampen.

Så ikke gi opp, kjemp videre, bygg nettverk og hold grasrotaktivismen i gang. Dette er en av nyere histories lengste arbeidskamper, og det er deres fortjeneste at den ikke er tapt.

Rødt hilser dere, støtter dere, og ønsker dere lykke til i helga.