Sjauerkampen: Et globalt perspektiv

Skrevet som en facebookoppdatering i forbindelse med havnearbeidernes internasjonale markering 7 juli 2016. Over 200 000 sjauere markerte internasjonal styrke i sine kamper for et anstendig arbeids og tariffavtaler, og i sine kamper mot sosial dumping i havnene. Dette er en lett språkvaka og redigert utgave

Jeg har sagt mye om norske sjauere gjennom snart tre år med streik og lockout,og jeg kommer til å fortsette med det så lenge det er en NTForganisert sjauer igjen i Norge. Norge er bare en bit i puslespillet.

Denne uka har ca 200 000 sjauere på alle kontinenter gått ut i en felles markering mot angrepene på sjaueras tariffavtaler verden over. Det har de god grunn til! Det er nemlig slik at verden over er det et solid angrep fra arbeidsgivere på en av de best organiserte yrkesgruppene i havna.

Hvorfor?

Egentlig enkelt og greit besvart med grådighet og pengegriske redere og selskaper. Kan de klare å kvitte seg med sjauera og deres tariffavtaler blir de kvitt det største hinderet for å kunne bruke underbetalte filippinske sjøfolk som egentlig ikke kan sjaueryrket til å gjøre nettopp sjaueras jobb. Selskapa driter i HMS og sikkerhet, så om en filippiner eller to kommer hjem med to armer og to bein eller litt mindre..... eller evt i ei kiste, det driter selskapa i....bare de kan tjene mer penger. Kan de tvinge allerede utnytta og utslitte arbeidsfolk til sjauerarbeid de ikke burde gjøre pga null utdanning (Ingen vil vel påstå at de tror at arbeidsforhold for asiatiske sjøfolk på de sju hav er gode...) så driter selskapene i det.


Så for å komme til det punktet der de kan skvise litt mer profitt ut av hver tur med båten må altså tariffavtaler, ryddige arbeidsforhold, nasjonal lovgivning, helse og sikkerhet (HMS) kastes over ripa. De er nemlig slik at profittkåte kapitalister har fått ett problem. Deres system,kapitalismen, leverer ikke lenger en avkastning som står i forhold til kapitalismens veksttvang. Dermed ruver neste økonomiske krasj over hodet på dem. For å komme ut av dette problemet kom de opp med mer og mer "kreative" ideer. En av disse ideene krasja skikkelig i 2008 ("finanskrisa") og vanlige arbeidsfolk betaler fortsatt gjennom tvangsmessig avregulering av lønn, pensjon og arbeidskår verden over. (Frankrike, Italia, Hellas, men også angrepet i Norge på arbeidsmiljøloven, og det kommende angrepet på Tjenestemannsloven. Dessuten skal snart pensjons"reformen" opp til evaluering. Allerede er sliterpensjonen AFP ødelagt og hva de finner på for å kutte mer neste gang kan vi bare vente på. Nevnte jeg arbeidstidsutvalget?)

Poenget er at sjaueras kamp for tariffavtaler (som er mer enn viktig nok) er bare en liten bit i ett puslespill der investorer, banker, EU, TISA/TTIP mm er aktører. Sjauera er ei lita men sterk yrkesgruppe som står som en viktig flomvoll i kampen for arbeidsfolk. Derfor er det viktig for kapitaleliten å knuse disse. (Se bare på hva som skjedde når Thatcher klarte å knuse gruvearbeidera i England, og de nå sørgelige restene av fagbevegelse som står igjen i England i dag.)

Sjauera skal ha sin tariffavtale og vi arbeidsfolk uansett forbund har ett ansvar for at dette skjer. Så gjør din støtte synlig, om det er på arbeidsklær eller andre klær er en ting. Men den støtten blir ikke verdt noe før du står sammen med sjauera og grasrota i fagbevegelsen og fysisk blokkerer havna. Deres kamp er vår kamp!

Samtidig må vi ta den globale kampen sjauera fører som nettopp det den er. En kamp mot ett system som aldri vil stoppe i sin jakt på mer og mer profitt på bekostning av arbeidsfolk og den verdien de skaper med sine hender. For uansett om vi vinner eller taper i sjauera sin kamp så stopper ikke systemets hunger etter stadig mer. "Mye vil ha mer og fanden vil ha fler" heter det og her møter vi en motstander som sier som Ole Brumm: "ja takk, begge deler!"



Derfor må vi kjempe sjaueras kamp for egne rettigheter men samtidig løfte øya og se helheten. Ellers blir vi bare å gjøre som Don Quijote, nemlig å sloss mot vindmøller.

Stilluf måtte gå! Heltene går i refleksvest

Sjauera i Oslo demonstrerer. Sommeren 2016

 

STILLUF MÅ GÅ" har vært parolen gjennom to år, og nå kastes endelig styreleder Stilluf Karlsen i Oslo Havn KF! Dette er en politisk avgjørelse gjort av Rødt Oslo og byrådet i Oslo, men... 

 

Klassekampen 290716

Dette hadde ikke vært mulig uten sjauera, deres familier og deres støttespillere i grasrota i fagbevegelsen. Det var dere som stemte oss inn i kommune- og fylkestingsvalget, og det var dere som trodde på at vi i partiene var en del av nøkkelen. 

 

Hadde dere gitt opp, gått på NAV, puben, fotballkamp, sett Game of Thrones eller fått nytt arbeid kunne Rødt ønsket Stilluf dit peppern gror uten at det hadde hjulpet ett døyt, for da hadde det rett og slett ikke vært noen å kjempe en kamp mot fagforeningsknusera sammen med.

 

Heltene går i refleksvest

Dere sto i kampen, og denne kampen fortsetter. Dere er folka som lever opp til ryktet som sjauera og støttespillera deres har: Ryktet som folk som aldri gir seg, og det er dere som er de virkelige heltene her. Det er dere som er tyngden bak Rødts krav om at Stilluf må gå.

Dere er: Sjauera som holdt ut en skittkasitng i media uten like, konene og familiene deres som er like solidariske som de er tøffe. Dere er alle grasrotaktivistene som drar fra hele landet til havnene i Oslo og Tromsø. Det er de lokale LO'ene som tar kampen, og dere er folka som gjerne tar ei bot for å bekjempe strekebryteriet som har bredt seg som pesten i denne konflikten. Dere er de som fyller opp bøtefondet og dere er alle de som tar en kamp uansett hvor håpløst det må se ut, rett og slett fordi det er så enkelt at en reiser seg i protest når en ser en utålelig urettferdighet mot en felles arbeidskollega.

Det er alle dere som aldri gir seg som er årsaken til at Rødt sammen med byrådet av Ap, Sv og MdG i Oslo nå kan sparke Stilluf på hue ut av kontoret. Det tok to år og masse slit, forbannelse, møter og taler, økonomiske utlegg, fortvilelse, håp og innsats, men nå er en stor milepæl nådd: Stilluf er kasta!

Demonstrasjon foran Oslo Havn KF sine kontorer våren 2015

Våpendragere i ett bevisst borgerlig angrep på arbeidsfolk

Rødt har delt sjaueras krav om å kaste Stilluf hele veien, og med kommunevalget fikk vi muligheten gjennom større representasjon i bystyret til å realisere kravet om å kaste havnestyret. Sjøl om vi måtte mase i 10 måneder etter valget før det skjedde noe blir vi nå endelig kvitt motoren i den fagforeningsknusingsmaskinen Oslo Havn KF ble laget til i et bevisst politisk spill fra det forrige borgerlige byrådet. Dette var ett politisk spill om å knuse ei yrkesgruppe og en tariffavtale for å slippe løs sosial dumping og løsarbeidersamfunnet i norske havner, altså ei grov utnytting av arbeidsfolk. For de borgerlige er alt lov for å skape profitt for eliten, og i denne kampen må arbeidsfolk bruke alle tigjengelige og praktiske midler for å slå tilbake. En av disse er å bruke den politiske makten og samholdet en bevisst arbeiderklasse har i dagens samfunn. Samtidig har kampen i havnene vist at både LO og Hovedavtalens begrensninger på arbeidskamp har sine passiviserende svakheter samtidig som den har vist styrken i i de fagorganiserte på grasrota sin styrke. Dette er to leksjoner vi må ta med oss videre.

Klassekampen 290716

ILO137 og tariffavtaler. Kampen fortsetter

Nå må det sittende byrådet vise sine farger og sørge for at ILO137 følges, og at Yilport som havneoperatør på den offentlige Oslo Havn gir sjauera sin rettmessige tariffavtale. Stilluf Karlsen som primus motor for sosial dumping er nå på skraphaugen. Nå kommer jobben med å passe på at ILO137 følges fremover og at Yilport settes på plass.

Sammen med barnehagekravet som sikrer at velfredsprofitørene stenges ute fra all ny utvidelse av barnehager i Oslo var kravet om at Stilluf må gå ett av Rødt Oslo sine viktigste krav for å støtte et byråd av Ap, Sv og MdG. "Vi har fått gjennomslag for at det ikke blir privatisering av velferdstjenesten i Oslo, og at det blir full stopp for nye kommersielle barnehager" (Moxnes i Aftenposten 9. november 2015)

En av mange blokader av Yilport i Oslo.

Før sommeren fikk vi kastet havnestyret i Tromsø og Rødt har fått vår kvinne, gruppeleder Anne Linn Lernes Høiseth, inn i havnestyret iTromsø. Nå går fagforeningsknusera i Oslo havnestyre samme vei som fagforeningknuserne i Tromsø, og Rødt vil ha ei hånd på rattet her også. To store milepæler er nådd, to arbeiderfiendtlige havnestyrer er kasta. Dette er en viktig milepæl i både Tromsø og Oslo men,... Nå starter jobben Rødt i Oslo og byrådets må ta: Jobben med å banke havnas fremtidige kurs inn en gang for alle, og det blir ikke lett. Det krever samarbeid, dialog og innsats fra oss alle. Da trenger vi at alle, både grasrotaktivister, LO og politiske partier drar i rett retning. Vi er i gang, men sjøl om dette er en stor seier må vi ikke slippe foten av gassen.

Sjauera i Oslo markerte foran alle valgboder i Oslo i 2015

Arbeidskamp og fagligpolitisk arbeid. Veien fremover

En stor politisk seier er vunnet i Tromsø før ferien, og i Oslo denne uka med at de borgerliges våpendragere nå er sparka på hue ut av havnestyrene. På en reell måte er dette en seier i den store pågående kampen, men den store kampen fortsetter. De folkevalgte som lovet ILO137 og grønne skoger må levere på våre valgløfter. Det blir en hard og lang kamp, og Rødt sine folk vil ta denne kampen.

Rødt er klar over at Tromsø og Oslo bare er to av mange havner der det er full konflikt, og at stromskyer henger over andre til nå fredlige havner. Mosjøen, Risavika og Drammen er bare noen andre eksempler på hvor det går hardt for seg. Kampen er på langt nær over. Vi har fått en stor karamell i dag, og den smaker godt.

Nyt den, og gå deretter ut med ny innsatsvilje. Rødt er stolt over å stå sammen med sjauera både innenfor og utenfor kommunestyrer og byråd, og vi er klare for neste steg.

Her trenger vi våre helter, de ekte heltene, de som aldr i gir seg..... og de ekte heltene, de vi  slåss sammen med, de går med refleksvester!! De gir seg aldri.

Solidarity with the dockers!

Markering på Oslo Havn KF i 2015. Sjauera med støttespillere.

Søppel på Stortinget? Få det ut for en tier og en Japp!

Flåsete tittel på en seriøs sak, men det er en stor kime av sannhet i flåseriet. 

I en artikkel på NRK 19062016 avsløres det at Stortinget i sitt anbud på søppelhåndtering kun stilte ett krav i anbudsprosessen, nemlig pris. Da er det jo heller ingen bombe at laveste pris vant. Slik sett er det positivt at anbudsvinneren faktisk kritiserer Stortinget: "Konsernsjef i Norsk Gjenvinning, Erik Osmundsen, meiner Stortinget burde gå foran som eit godt eksempel, og stilt strengare miljøkrav til seg sjølv. Dersom vi faktisk skal få til eit grønt skifte, så kan vi ikkje vere bakoverlente og rekne med at alle andre skal gjøre det. Då må vi vere framoverlente. Eg meiner det burde starte hos styresmaktene. Ein startar på toppen og viser retning for resten av samfunnet."

Her er det ikke vanskelig å være enige med Norsk Gjenvinning. Staten må ta ansvar for egen virksomhet. At Norsk Gjenvinning peker på fraværet av det grønne skiftet i Stortingets anbud er bare en bit av alt jeg savner: Hvor er kravet til Inkluderende Arbeidsliv (IA), HMS, lærlinger, norske lønnskonti, underkontraktørsledd mm? Alt dette er en del av det trepartssamarbeidet som staten er en del av og som det skrytes mye av, men som det ser ut til at både arbeidsgiversiden og regjeringa har avlyst. For et godt eksempel på hva et solid anbudskrav er kan vi se på det arbeidet som nå er vedtatt i Telemark fylkeskommune. Dette er vedtatte krav som stilles fra Telemark fylkeskommune og en skjerpet versjon av Skiensmodellen. 

Men det er ikke første gang staten skiter i arbeidsfolks vilkår. Gjentatte ganger har Rødt tatt opp statens eierforhold i Bring og Brings aktive innsats for undergraving av både lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Dette både gjennom importering av tjekkiske sjåfører gjennom Bring Trucking, men også gjennom Brings delaktighet i streikebeyteri i både Oslo havn og Tromsø havn. 

Ett annet godt eksempel er Statoils ville fremferd. I Dagens Næringsliv 20062016 kan vi lese at Fellesforbundet har fått nok av hvordan Statoil kjører sitt eget løp: "Lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, stiller seg fullt og helt bak beskrivelsen fra partner Øystein Meland i Wikborg Rein i DN fredag om Statoils grove kontraktsbrudd, press, dårlige skjulte trusler og «landeveisrøveri». Eggum vil gjerne også legge til et annet trekk: Hele strukturen i leverandørindustrien er i ferd med å endres, med alvorlige konsekvenser for norske arbeidsvilkår.

– De norske leverandørene som fortsatt vinner kontrakter, er de helt nye – de som ikke holder seg med egne ansatte, men baserer seg på innleid arbeidskraft med lavere lønninger og dårligere vilkår. De erfarne norske bedriftene, som har vært med å utvikle sokkelen gjennom 40 år, taper, sier Eggum."

Og igjen, hvem har eierskapet og makta i Statoil, jo staten. Jeg er av den mening at staten har et spesielt ansvar for å følge opp de eierskap som staten forvalter på vegne av folket. Det er folkets eiendom og skal ikke brukes til å undergrave folkets arbeidsvilkår. Derfor må staten ta ansvar! 

I dag ser vi derimot et råkjør fra kommersielle selskaper og politikere mot både arbeidsvilkår og velferdsstaten, og de har sin heiagjeng i mørkeblå politikere langt i sosialdemokratisk sentrumspolitikk og i NHO og deres like. Godt hjulpet av EØS direktiver som vikarbyrådirektivet og anskafferdirektivet undergraver de norske arbeidskår for å prøve å bøte på kapitalismens perverse veksttrang. En veksttvang som møtte veggen i opptakten til krasjet i 2008 og som ikke lenger er oppnåelig uten å sende arbeidslivet tilbake til 30-tallet og samtidig legge hele velferdsstaten under privat profittbasert drift.....sjøl da er det trolig ikke nok profitt til å stoppe kapitalismen i å dundre inn i neste krise. 

At staten tar ansvar med ei mørkeblå regjering som helst vil utradere den norske modellen er jo høyst usannsynlig, men det skal ikke stoppe oss i kreve dette. Ikke av dagens regjering og ikke av den neste! OBS: Statoil og Bring er ikke unike tilfeller under de mørkeblå, de var like ille under Stoltenberg AP-regjering. Så frem til neste valg blir jobben til oss alle å få med oss det skjer, demonstrere, skrive under på opprop, utfordre politikere, opplyse de rundt oss og generelt lage leven. Deretter får vi bytte ut hele kostebinderiet ved neste valg. 

For en totalt ny retning er nødvendig for samfunnet. 

Ikke stopp aksjoner mot streikebryteri - stopp NHO!

Det gamle SAS hotellet ble forsøkt gjenåpnet med uorganiserte og svaret på streikebryteriet var et resolutt: «Vi blokkerer inngangen!» Dette ble gjort til gangs i flere dager helt til forbundslederen med henvisning til Hovedavtalen og fredsplikten sablet ned engasjementet. Etterpå har det bare vært sporadiske stunt som å stoppe ølbilen til puben Scotsman. Problemet med ensidig å respektere fredsplikten er at dette blir selvskading. NHO har forlengst sluttet å bry seg om fredsplikten. De leser avtaleverk som fanden leser bibelen, og driver en bevisst klassekamp og underminering av fagbevegelsen. Her er noen eksempler:

-6 des 2012: Strategidokumentet mellom Oslo Havn KF og NHO LT legger frem 4 løp for å knuse bryggesjauernes tariffavtale i Oslo. Selv ikke når dokumentet med navngitte personer blir lekket i Aftenposten stopper NHO sitt angrep på tariffavtalen.

-9 des 2013: NHO sender ut brev til bla NorLines i Tromsø der de argumenterer for at bryggesjauernes sympatistreik åpner for at bedriften kan bruke andre ansatte. Dette har fagbevegelsen kalt streikebreyteri fra første dag, og dommen i Arbeidsretten slo fast at dette er streikebryteri. NHO har ikke trukket sine påstander og støtter fortsatt NorLines i deres streikebryteri.

-Hovedoppgjøret 2014 og 2016: Industri Energi sin vaskeristreik ender i tvungen lønnsnemd fordi NHO nekter å videresende dispensasjoner fra streiken. Dermed vil en hver streik i denne bransjen ende i tvungen lønnsnemd når alle store vaskerier også har bla. sjukehus som kunder. Dispensasjoner har vært en innarbeidet løsning fra begge parter for å sikre liv og helse samtidig som streikeretten ivaretas. Dette gikk NHO bort fra i 2014, og vi ser det samme i dagens hotellstreik der NHO nekter å videresende dispensasjonssøknader fra sykehushotellene. Dette er et grovt angrep på en allerede begrenset streikerett.

-Hovedoppgjøret 2016. NHO Reiseliv sender ut info til sine bedrifter. Her fremmer de påstanden at .feks økonomidirektøren kan utføre jobben til de streikende. Dette er en direkte undergraving av streiken da det er arbeidsoppgavene til den streikende som er tatt ut i streik. Når fagbevegelsen aksjonerer møtes de, som sjauera før dem, med midlertidige forføyninger. Fellesforbundet i Oslo er nå dømt uten å vite at det er tatt ut sak eller å ha fått muligheten til å representere seg i retten. Streikelederen er også dømt til å betale 21 000 kroner i saksomkostninger i en klassedom.

NHO følger linja: «det handler ikke om å ha rett, det handler om få rett.» De framprovoserer konflikter og kjører disse inn for retten. Samtidig krever de at fredsplikten fra arbeidsfolk opprettholdes. Mens rettskverna bruker en evighet fortsetter NHO virksomheten og endrer terrenget mens arbeidsfolk må stå med lua i hånda. Som vi også har sett i Tromsø har juss og arbeidsrett bare gyldighet når det går NHO sin vei. Vi må slutte å tro at NHO er en samarbeidspartner, for NHO vraket ensidig fredsplikten for lenge siden.

Så kjære forbundsledere: Neste gang medlemmene aksjonerer håper jeg dere ikke stopper dem, men stiller dere sammen med dem. Slik kan dere bli med å ta fra NHO fordelen de har når kun LO følger fredsplikten og spillereglene. Så lenge vi oppfører oss slik NHO ønsker vil vi bare ende ut med å bli en skygge av den makten LO kan være for arbeidsfolk.

På trykk i Klassekampen 20 mai 2016

Expert-saken: NHO truer den norske modellen

Hvorfor er NHO ivrig heiagjeng for Expert, en sak der de ikke er part? En liten titt i NHOs eget program gir noen gode svar.

Petter Furulund (adm dir NHO Service) var ikke sein med å heise flagget når Expert sier opp tarrifavtalen med de ansatte. I Dagsavisen 2 april hevder han bla at “Utdaterte tariffavtaler er en trussel mot det organiserte arbeidslivet. Derfor må de endres blant annet ved fjerning av ulempetillegg og andre goder.” Furulund veit utmerket godt at avtalene reforhandles og fornyes annethvert år, sånn cirka i disse dager. Men han håper kanskje at leseren ikke veit det? Han stempler forskjellige tillegg som en konkurranseulempe. Videre sier han: “hvis du ser på timelønn til vektere og gjør det om det årslønn, vil man nok i praksis få flere titusener i lønn hvis man jobber kveld og natt.” For NHO er det altså en konkurranseulempe å måtte betale ekstra for at folk skal jobbe på kveld, helger og natt. For arbeidsfolk er det helt klart en ulempe å sove når familien er våken og reise på jobb når andre sover, men det teller ikke for NHO.

Expert var medlem i Virke, og ikke NHO. Så hvorfor er NHO Service så ivrige på å argumentere for Expert i en sak der NHO ikke er part? Jo fordi settingen passer perfekt inn i NHO eget arbeidsgiverpolitiske program. Der står det: “NHOs overordnede målsetting for fremtidens arbeidsgiverpolitikk er størst mulig lokal avtalefrihet slik at ansatte/tillitsvalgte og bedriften selv kan bestemme utviklingen av egne lønns- og arbeidsvilkår.” Altså Expert-saken i ett nøtteskall, og hva var Norsk Industris krav mot Fellesforbundet? Jo, null i sentrale tillegg, alt skal ordnes lokalt. Legg også merke til at NHO likestiller tillitsvalgte og ansatte med å sette en skråstrek mellom de to. Organiserte og uorganiserte skal altså likestilles i forhandlinger. Videre kan vi lese: “Overenskomster hvor det på sentralt hold fastsettes “direktiver” om lønn, arbeidstid og ulike ulempetillegg har for de fleste bedrifter og også et stadig økende antall ansatte løpt ut på dato.”

Men et argument mot at dette er i NHOs ånd kan jo være argumentet: “Expert meldte seg ut av Virke, og det må jo være tap for NHO om slikt skjer med deres bedrifter også, da vil de jo miste medlemmer. Det kan se ut til at NHO allerede har tenkt ett skritt lenger: I deres program finner vi: “Et økende antall medlemsbedrifter, særlig de nye, har ikke tariffavtale. Det er viktig å synliggjøre at NHO skal være en troverdig arbeidsgiverorganinssasjon også for disse bedriftene.”

For AFP er tariffavtale en forutsetning, og når NHO gjør seg
høye og mørke for bedrifter som sier opp avtalene er
dette en av følgene for de ansatte.

Så når Furulund i artikkelen sier vi trenger «gode tariffavtaler og et sunt partssamarbeid mer enn noen sinne» så vet vi hvordan tariffavtaler han vil ha: Nemlig avtaler fullstendig ribbet for kollektivt innhold. Dette er det samme NHO som LO-forbund nå forhandler med i lønnsoppgjøret. NHO er en part i arbeidslivet, men tro aldri at de er en samarbeidspartner. Ei heller at de vil ta vare på det organiserte arbeidslivet. Det er NHO som truer den norske modellens framtid, ikke tariffavtalene. 

Sendt Dagsavisen 4 april. Kom ikke på trykk.

#HeartUnions Unionbusting UK-style

The Norwegian Red Party wholeheartedly support our sisters and brothers in the UK. The antiunionbills proposed by the gouvernment is a deliberate attack on the working class on behalf of the wealthy. The fight to repel those attacks is of utter importance. The broad swipe at workers rights in all of Europe after 2008 is alarming. From Greece and Italy, Portugal and Spain to the present situation in the UK and Finland.

Workers must face this attack by unity, not only nationwide, but also by bordercrossing support in each other struggles. The Red Party gives the unions in UK our full support.

Unless workers outside the UK unite against this aggression against the UK unions they will fall, and some other country will be next in line.

The choice is easy: Unity, or being picked off one by one!

The norwegian text below is a reprint of an article I wrote in july about the antiunion laws being proposed in the UK. 




Mye har skjedd med norsk arbeidsliv etter at den mørkeblå regjeringa satte fart på forskjellsNorge med å rasere Arbeidsmiljøloven, gi usosiale skattekutt til de rike og strammet inn på velferden for de svakest stilte i Norge. I Norge gjennomføres nå en mørkeblå revolusjon i arbeidslivet med klar inspirasjon tilbake til Thatchers England på 80-tallet. 

Men H/FrP med venner har fortsatt ikke tatt steget fullt ut og tuklet med streikeretten....enda. I så måte får vi her i Norge bare forberede oss på at det verste kan komme, og dra lærdom fra det som nå skjer i England. Saken har kokt ei stund i England, og har nå kommet så langt at den er blitt et lovforslag.

Antistreikeloven! Statsministerens forsnakkelse

Statminister David Cameron forsnakket seg nylig i ei høring, og sa det rett ut: 

“What have we heard from them? They oppose every single one of our anti-strike laws.”

Han sa faktisk "anti-strike laws"! 

Hva er det som ligger i lovforslaget? En rekke strenge krav om medlemsoppslutning om streiken blant medlemmer i form av avstemminger og krav om oppmøte og oppslutning i forkant. Dette er krav som er et hinder for at konflikter skal få utvikle seg. Spesielt med tanke på at avstemmingsmåten ikke får være elektronisk. Samtidig strammes det til med enda strengere krav innenfor offentlig sektor før en streik kan gjennomføres. 

"Even when unions overcome those barriers, bosses will be able to break strikes by bussing in agency workers. Workers could also face criminal charges simply for standing on a picket line with more than six people." 

Streikebryteri....med loven i hånd

Jada, siste sitat i forrige avsnitt er rett. Det blir nå lovlig med streikebryteri i England. Frem til nå har det faktisk vært ulovlig med organisert streikebryteri, men dette går mot slutten. Så da er det bare ringe Adecco og leie en buss full av streikebrytere.

Laws allowing bosses to bus in scabs from employment agencies will be fast-tracked by the new Tory government, Business Secretary Sajid Javid bragged yesterday.

Employers are currently banned from drafting in temporary agency staff to blackleg during legal strike action.

Med å gjøre det lovlig å bruke streikebrytere og samtidig innføre strenge regler for streikevakter på toppen av avtemmingskravene er det ikke bare all grunn til å frykte at Camerons regjering ikke bare viderefører Thatchers hat mot fagforeningene. Det er også god grunn til å anta at mørkeblå politikerere og arbeidsgiverorganisasjoner i hele Europa følger med på hvordan dette utvikler seg for deretter å bruke England som dreiebok for egne angrep på arbeidere i sine hjemland. At våre egne som Eriksson, Skei Grande, Solberg og Jensen og NHO følger med er det ingen grunn til ikke å tro.

England bryter med ILO-87

I denne artikkelen går professorene Professor Keith Ewing and John Hendy gjennom både Englands lovendring og viser også til blant annet Bulgaria som har lignende regler, og der det er fastslått at slike krav bryter med ILO. 

Trade unions in Bulgaria complained that the statutorily imposed ballot thresholds violate the right to strike as protected by ILO Convention 87 (on freedom of association and the right to organize). The ILO’s Committee of Experts (an independent body of jurists which supervises the operation of ILO Conventions) agreed, and has reminded the government of Bulgaria of its legal obligations under ILO Convention 87, on a number of occasions since.

Thus, the Committee has rejected the Bulgarian government’s claim that its strike ballot threshold was ‘liberal in character’, and that ‘any attempt to amend it may infringe its democratic approach’. Under international law, in strike ballots ‘account should only be taken of the votes cast’, while any ‘required quorum and majority should be fixed at a reasonable level’. Consequently, the Bulgarian government was urged to change the law ‘in order to bring it into closer conformity with the principles of freedom of association’.

Arbeidere i alle land må samle seg.

Dette lovforslaget er et reint angrep på streikeretten og et veloverveid angrep på arbeidsfolk. Høyrekreftene i Europa kjører på og presser gjennom arbeiderfiendtlige lover. Angrepene kommer i land etter land med kutt og innsparinger med finanskrisa som unnskyldning. Mens høyrekreftene er godt samkjørt internasjonalt står ofte arbeidsfolk aleine i sin kamp i sitt land. Angrepene på arbeidsfolk i både England og Hellas (og alle andre land som har kommet under troikaens jernhæl) viser at om vi ikke samler oss og legger en felles slagplan for å ta våre rettmessige krav tilbake så faller vi aleine en etter en. 

Ja til reell delingsøkonomi – nei til Uber

”Ja til reell delingsøkonomi – nei til Uber” er den fulle tittelen på uttalelsen Rødts Landsstyre vedtok 15-17 januar. (KK endret tittelen i dagens utgave.) 

At både Ja og Nei kommer frem i tittelen var et viktig poeng i vår diskusjon på landsstyremøtet. Ekte delingsøkonomi er positivt med en deling av den samme ressursen, men Uber er pulveriseringsøkonomi pyntet med det postivt ladede ordet "dele", for det er ikke deling når transaksjonen handler om profitt. 

Legges snart ut på partiets hjemmeside. Her er inntil videre hele uttalelsen som er på trykk i dagens Klassekampen:

Ja til reell delingsøkonomi – nei til Uber

Uber er organisert pirattaxi og Rødt går mot det råkjøret mot arbeids- og lønnvilkår Uber står for.
Uber er ikke delingsøkonomi. Dele er når man deler halve sjokoladen sin med en kompis. Det er gratis og man krever ikke 12 kroner tilbake når sjokoladen er spist. Delingsøkonomi er det når man spleiser på en snøfreser med naboen fremfor å kjøpe en hver. Delingsøkonomi er også om man sammen flere andre i nabolaget lager en oversikt over hvilke bøker man vil bytte bort mot andre bøker. I alle tre tilfellene deler man på ressursene. Uber har derimot et helt annet formål, nemlig fortjeneste. Videre har selskapet en arbeiderfiendtlig funksjon: det forandrer bevisst arbeidere til frilansere. Dermed pulveriseres arbeidstakers rettigheter, stillingsvern, muligheter for pensjon, sykelønn med mer.

Selskapets inntog i Norge har til hensikt å knuse arbeidskår i ei regulert næring, og NHO er piratens villige dekksgutt. Yrkestransportloven krever løyve for kjøring mot vederlag. Drosjer skal ha taksameter og snart kommer også alkolås. Løyvetallet er også politisk regulert, for å sikre at det er en sammenheng mellom antall drosjer og faktisk etterspørsel. Ubers piratvirksomhet foregår uten disse kravene. Videre har drosjer kjøreplikt og sjåfører må tilfredstille en rekke krav som stilles for å kunne drive lovlig drosjevirksomhet. Når Uber opererer utenfor alle disse kontrollrutinene og reguleringene kutter de kostnadene på de lovlige arbeidernes bekostning. Ubers piratvirksomhet ødelegger også drosjenes rolle som en regulert del av kollektivtilbudet.
 
Lovligheten i selskapet er juss, og politiet har avskiltet en rekke av Ubers biler for piratkjøring. Noen enkle prinsipper som definerer drosjevirksomhet viser at Uber opererer ulovlig i samme marked som de lovlige. Du bestiller fra en sentral for at en bil på sted C skal frakte deg fra A til B. Ubers app er like offentlig som drosjens telefonnummer. Det er bare å laste den ned appen på samme måte som det bare er å gå på 1881 for å finne nummeret til nærmeste drosje. I likhet med drosjer har Uber en sentral som formidler oppdrag og en administrasjon som er enda ett av kriteriene for en organisert lovlig drosjevirksomhet. Begge tar betalt for tjenesten og driver dermed transport mot vederlag. Men den ene følger loven (har løyve) og den andre gjør det ikke. Arbeiderne i den lovlige bransjen taper på dette, mens piratene vinner. Rødt er også klare på at det er forskjell på det lovlige UberBlack (limousin) som har løyver og det ulovlige UberPop (privatbiler).

Samtidig er Rødt mot den linjen NHO nå fører i flere saker, blant annet denne. NHOs linje er å åpne opp konflikten først og ta kampen om lovligheten etterpå, selv når NHO vet at virksomheten er ulovlig. Samtidig krever NHO at lovbryteren skal få fortsette sin virksomhet til saken er avklart. Kravet fra NHO er at ”den regulerte næringen” skal møte piratene på halvveien, altså regelrette angrep på lønns- og arbeidskår. Dermed undergraver NHO arbeidsfolk og politiske vedtak og reguleringer samtidig som de bevisst endrer terrenget før saken er avgjort. Dette gjør NHO for å male en lovlydig næring i filler mens denne venter på rettsaker og tungrodd politisk behandling, samtidig blir det ulovlige selskapet godt etablert og dermed vanskeligere å bli kvitt.
 
Rødt krever at det må bli tatt tak i det såkalte delingsøkonomiselskapet og at de må stoppe sin virksomhet inntil de tilfredstiller alle de krav den lovlige delen av næringen etterlever. Det er ikke nok slik det er foreslått at Uber skal levere inntektene til sjåførene til skattemyndighetene. Det er et krav at de skal ha løyve og dermed underlegges politisk styring på samme måte som lovlige drosjer.