Når er en lærer en lærer?

Gåte: Når er en lærer en lærer? Svaret: Bare når kommunen som ansetter ønsker det!

Hvordan skjedde dette?

En lærer er en lærer, i alle fall var det sånn før. De aller fleste av oss har en eller annen fagutdanning, enten det er videregående skole, mesterbrev, høyskole eller universitet... og vi er stolte av dette. Vi kan et fag, og vi har en egen unik kompetanse i det faget vi har valgt å fordype oss. Selv er jeg utdannet barnehagelærer, og selv om jeg også har jobbet med mye annet gjennom åra så er det slik at jeg har et papir som sier at jeg har en fagutdanning. Denne er jeg stolt av!

Uansett om det er fagutdanning som lærer, renholder, advokat, bygningsarbeider, slakter eller elektriker: Skal vi ha jobben gjort vil vi at den blir gjort av noen som faktisk har fagutdanning. At læreren som skal gi unga våres noe av den viktigste ballasten i livet videre, nemlig utdanningen, er en fagperson vil alle foreldre si seg enig i at er viktig. Vi vil vel egentlig rett og slett se på det som en selvfølge.

Slik er det dessverre ikke lenger.......... for Høyesterett har vært ute med noe som best kan kalles et glipptak.

Det er mange ufaglærte i skolen, og ikke alle kommuner har like lette jobber med å finne faglærte når de skal ansette. Men enn så lenge så var det slik at det kunne se ut til at intensjonen var at faglærte lærere skulle inn i jobb så sant det var råd å få til. Dette skulle Opplæringslovas §§10-1 og 10-6 sørge for. Den ene ved å kreve utdanning ved ansettelse, og den andre ved å begrense adgangen til unntak.

Disse to paragrafene lyder slik:

§ 10-1. Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag.

§ 10-6. Mellombels tilsetjing

Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.

Så kom Hol kommune på banen: en faglært lærer søkte i flere omganger jobb (2008 og 2011) som lærer i kommunen, men ble ikke engang kalt inn til intervju. Ufaglærte ble ansatt i stedet. Kommunen mente altså at de, for egen regi, var bedre kvalifisert til å vurdere lærens skikkethet enn høyskolen som hadde utdannet læreren. (Hvilke formelle kvalifikasjoner noen kommune i sine ansettelsesutvalg kan vise til for å overprøve en lærerutdanning sies ikke.) Men det er nettopp denne kompetansen Hol kommune anfører i sine argumenter til Høyesterett. Kommunen sier:

(17) Lagmannsretten har basert seg på en uriktig lovforståelse. Det må skilles mellom opplæringslova § 10-1 første punktum hvor det er arbeidsgiver som avgjør hva som er "relevant fagleg og pedagogisk kompetanse", og § 10-1 andre punktum hvor det er departementet som fastsetter i forskrift hvilke krav som stilles til utdanning og praksis. Forskriftskravene er minimumskrav for fast ansettelse.

(18) Arbeidsgivers vurdering av en søkers skikkethet må komme i tillegg til den skikkethetsvurdering som utdanningsinstitusjonene foretar. Det skal mye til for at en student blir utestengt på bakgrunn av en slik vurdering. Skikkethetsvurderingen som foretas på studiet er uansett ferskvare, og det er ingen etterfølgende vurdering av læreres skikkethet som kan føre til at læreren mister retten til å utøve yrket.

Og som Hol kommune ønsket seg det, slik ble det.... en lov som alle trodde sier at det skal ansettes faglærte lærere og der departementet bestemmer hvem som er lærer (samt at muligheten for unntak er der om det ikke er kvalifiserte søkere) er blitt endret av Høyesterett til at det er opp til kommunenes skjønnsmessige vurdering ved hver ansettelse å bestemme hvem som er lærere i dag.

Nå er det ikke slik at dette er en blankofullmakt til kommunene til å ansette hals over hode etter trynefaktor, og dermed er heller ikke dette døden for den faglærte lærer, men dette er ikke heldig for hvor går grensen: Grensene for hvor skjønnet slutter i Høyesteretts dom er ikke oppgått, så hvilke kriterier kommunene skal bruke i eget skjønn er like i det blå som når Hol kommune anla ny rettspraksis på egenhånd. Dette er ikke holdbart, og fullstendig respektløst overfor fagutdannede. Har du utdanning skal du selvfølgelig gå foran ufaglærte.

Problemet er enkelt:

Dette er det motsatte av hva Høyesterett med minimalt flertall kom fram til: Høyesterett sier at arbeidsgiver rent faktisk lovlig kan komme til det resultat at det i valget mellom en formelt ukvalifisert og en formelt kvalifisert, så er det den formelt ukvalifiserte som likevel er best kvalifisert for jobben. Mindretallet på to dommere påpeker at denne åpningen ikke kan sies å følge direkte av loven, og at den for øvrig også er i strid med mer enn 10 års praksis fra Sivilombudsmannen.

Derfor må vi ta med dette som enda en del av skolens utfordringer. Kampen for økt lærertetthet og lærernes kamp mot KS har gått ei stund, og de er absolutt ikke i mål. Nå må denne dommen bli en del av jobben fremover. Loven og forskriftene må samstilles med virkeligheten slik at en lærer fortsatt er en lærer når hun søker på jobb, og så får kommunene holde seg til å bestemme om de trenger fordypning i spesialpedagogikk eller musikk. Skikkethetsvurderinger av lærerutdanningen må ligge hos høyskolene og krav til faglig og pedagogisk kompetanse må ligge hos departementet, ellers får vi rundt 400 forskjellige praksiser alt etter hva kommunereformen ender opp med av antall kommuner.

For meg er en lærer en lærer og en lokfører er en lokfører både i dag og i morra, og de opplever begge at utdanninga deres tukles med. Fagfolk er de uansett, og de er stolte av det.

.....men jeg er litt usikker på om en høyesterettsdommer alltid er en høyesterettsdommer.