mandag 12. mars 2018

Jern-Ernas nye jernhæl

Ministre lefler med brune tanker om tilsidesetting av lov og rett uten at statsministeren parkerer dem en gang for alle. Hva slags statsminister har vi egentlig? 

Når justisministeren ønsker å gi seg sjøl all makt til å dømme over statsborgerskap og pass og parkere vanlig rettssikkerhet er det stille fra statsministeren!! Erna liker nok terrorister like lite som meg, men det er noe med måten ting skal gjøres på som blir helt hinsides lov og rett. Nå er det vel ingen som tror at det er passene og statsborgerskapet til alle fremmedkrigere som reiser fra Norge for å delta i apartheidsstaten Israels terrorregime det siktes til, så her handler det om segregering, oppsplitting, om fremmedgjøring, fremmedhat, splitt og hersk, å så frykt og høste stemmer, dem mot oss, vi og dem…… Når det er vår sikkerhet mot de andre blir det fort mange overtramp bare vi blir redde nok for de andre. 

Argumentene fra justisministeren når Ap stoppet forslaget er på kommentarfeltnivå, og ikke noe vi trenger i en seriøs sak. Selvfølgelig har Ap rett: Rettssikkerheten til alle uskyldige borgere skal stå så høyt at ingen minister etter eget skjønn (eller rett ut et opportunt ønske om rydding i opposisjonen) skal få leike aktor, dommer og bøddel. Vi har domstoler og rettsvesen som skal skille skyldig fra uskyldig. Å snu dette til at Ap beskytter terrorister er lavmål. Vi er fortsatt uskyldige til det motsatte er bevist. Så kan maktelitens fremste utøvere furte som småunger men for at vi alle skal kunne sove om natta må slike diktatorspirer holdes i sjakk. For i dag var det fremmedkrigere (om de er av feil sort), men hvem er det i morra så fort Pandoras eske er åpen?

Problemet i videre forstand er nok ikke at justisministeren ikke forstår demokratiet, det er nok heller at ho ikke bryr seg så mye om det. Hun har et uttalt ønske om kriser og fullmaktslover, og det er tross alt mindre enn en måned siden det ble mange oppslag om at det er oppnevnt et utvalg som skal vurdere om regjeringen kan innføre lover, uten å koble inn Stortinget, i «ekstraordinære situasjoner». Skikkelig jernhælpolitikk for jerndamer uber alles! Så får vi andre bare gjette hvor kreative ministere blir på å definere «ekstraordinære situasjoner», og håpe vi ikke står i veien når toget går

En justisminister som kan påberope seg eneveldig makt i krisesituasjoner vil naturligvis gripe enhver mulighet til å stemple situasjoner som kriser. Flyktningene som kom i 2015 holdes fram som eksempel på når eneveldet skal inntre, og det var faktisk ikke noen krise. Litt utfordrende kanskje, men ingenting nær en krise. Bort med heftet det er med Storting, demokrati, menneskeretter og annet heft, og inn med den sterke kvinne! Dette stinker av autoritært svermeri og grenser mot noe verre. Det er visse dører vi bare ikke skal åpne, for får feil folk en fot i døra er helvete løs. (Det er en viss fare for at noen av disse folka er i regjering alt.)

Erna er ikke «dønn feig» som Støre sier. Jeg tror heller Erna er bevisst ditt ansvar som øverste leder for regjeringa. Når ho ikke stopper for justisministerens flørt med despotienes verktøykasse og heller ikke bruker standardfrasen «at du ville valgt andre ord» så er dette overgrepet på lov og rett faktisk regjeringas politikk, og noe dere står bak hele gjengen.

Jeg sier ikke at Jern-Ernas politikk er fascistisk og heller ikke beint ut rasistisk for det blir å dra den litt langt. Men å spille på xenofobi og autoritære verktøy som dom uten lov og rett er ikke mitt demokrati, og det er det ho gjør når ho ikke parkerer justisministeren en gang for alle. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og det er ikke alle dører som skal åpnes for ikke alle dører lar seg lett lukke igjen.


Så hva slags statsminister har vi egentlig? Den som tier samtykker.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar