Hvorfor gidder vi?

”Hvorfor gidder dere? Dere streiker og skriver metervis i avisene. Dere blir jaga av politiet eller taua, og da begynner dere med å samle inn penger til bøtene og kjører på med samme visa en gang til.” Så sa han: ”Du jobber jo i et politisk parti, hvorfor bruker dere så mye på en sak. Det er jo så mye dere kunne tatt tak i? Kunne dere ikke gi blaffen i dette ene slaget og gå på alt det andre dere mener er galt? Nå har dere jo krangla på samme sak i årevis, og har vel egentlig ikke kommet av flekken? ”

Dette spurte en gammel bekjent for noen uker siden. Han er ikke utpreget opptatt av hverken fagbevegelse eller politikk, og bra oppegående i hodet. Selv om hans faglige engasjementet er lavt så følger han med på hva jeg har drevet med gjennom Facebook og aviser. 

Det var et godt spørsmål, og det krever et godt svar. Hvorfor gidder vi faktisk å legge så mye ressurser og tid i en sak som ikke beveger seg? Den pedagogiske utfordringen ble hvordan forklare dette for noen som ikke er så langt inne i alle tarifftvister, påstander om streikerett, fortrinnsrett, eksklusiv bruksrett også videre.

Svaret er egentlig enkelt:

- Vi engasjerer oss fordi dette handler om fagbevegelsens og arbeiderklassens sjel, nemlig samholdet. Når du ser en kamerat som har havnet i ei knipe så hjelper du til.

- Dette handler om å kunne kreve tariffavtale, og det handler om streikeretten. Det handler om at arbeidsfolk skal sette hardt mot hardt når bedrifter ikke bryr seg om avtaler.

- Hjelper ikke vi til i våre venners kamp, vil det heller ikke være noen som hjelper til i vår kamp. Det er dette som er solidaritet og samhold. Det er dette som er alle for en, og en for alle.

- Når du da får en konflikt som den sjauera har nå, en konflikt som er en gamechanger der retten til tariffavtale og streikerett ligger i potten. Ja, da får vi stå i kampen i årevis. Hadde ikke gutta stått på krava og fått all den støtte fra andre arbeidsfolk ville de for lengst ha tapt. Hadde de fått enda mer støtte hadde vi nok vært enda nærmere seieren

- Vi har ikke vunnet, og vi har ikke tapt……og vi er fortsatt ikke i mål. Men hadde sjauera fira, eller vi andre sittet hjemme og sett på TV så hadde vi tapt.…..og denne kampen har vi ikke råd til å tape.

Derfor gidder vi! 

Anti-TISA/TTIP demo. Stortinget 20 Aug 2015

Appellen fra Eidsvolls Plass under demonstrasjonen 20 august 2015.

YouTube

https://www.youtube.com/watch?v=n5yCy7kPlDM&sns=fb

Radikal Portal

http://radikalportal.no/2015/08/24/tisa-og-ttip-er-thatchers-laeresetninger-i-praksis-mennesket-er-et-atom-og-samfunnet-er-en-logn/

Fagforeningsknusing UK-style

Mye har skjedd med norsk arbeidsliv etter at den mørkeblå regjeringa satte fart på forskjellsNorge med å rasere Arbeidsmiljøloven, gi usosiale skattekutt til de rike og strammet inn på velferden for de svakest stilte i Norge. I Norge gjennomføres nå en mørkeblå revolusjon i arbeidslivet med klar inspirasjon tilbake til Thatchers England på 80-tallet. 

Men H/FrP med venner har fortsatt ikke tatt steget fullt ut og tuklet med streikeretten....enda. I så måte får vi her i Norge bare forberede oss på at det verste kan komme, og dra lærdom fra det som nå skjer i England. Saken har kokt ei stund i England, og har nå kommet så langt at den er blitt et lovforslag.

Antistreikeloven! Statsministerens forsnakkelse

Statminister David Cameron forsnakket seg nylig i ei høring, og sa det rett ut: 

“What have we heard from them? They oppose every single one of our anti-strike laws.”

Hva er det som ligger i lovforslaget? En rekke strenge krav om medlemsoppslutning om streiken blant medlemmer i form av avstemminger og krav om oppmøte og oppslutning i forkant. Dette er krav som er et hinder for at konflikter skal få utvikle seg. Spesielt med tanke på at avstemmingsmåten ikke får være elektronisk. Samtidig strammes det til med enda strengere krav innenfor offentlig sektor før en streik kan gjennomføres. 

"Even when unions overcome those barriers, bosses will be able to break strikes by bussing in agency workers. Workers could also face criminal charges simply for standing on a picket line with more than six people." 

Streikebryteri....med loven i hånd

Jada, siste sitat i forrige avsnitt er rett. Det blir nå lovlig med streikebryteri i England. Frem til nå har det faktisk vært ulovlig med organisert streikebryteri, men dette går mot slutten. Så da er det bare ringe Adecco og leie en buss full av streikebrytere.

Laws allowing bosses to bus in scabs from employment agencies will be fast-tracked by the new Tory government, Business Secretary Sajid Javid bragged yesterday.

Employers are currently banned from drafting in temporary agency staff to blackleg during legal strike action.

Med å gjøre det lovlig å bruke streikebrytere og samtidig innføre strenge regler for streikevakter på toppen av avtemmingskravene er det ikke bare all grunn til å frykte at Camerons regjering ikke bare viderefører Thatchers hat mot fagforeningene. Det er også god grunn til å anta at mørkeblå politikerere og arbeidsgiverorganisasjoner i hele Europa følger med på hvordan dette utvikler seg for deretter å bruke England som dreiebok for egne angrep på arbeidere i sine hjemland. At våre egne som Eriksson, Skei Grande, Solberg og Jensen og NHO følger med er det ingen grunn til ikke å tro.

England bryter med ILO-87

I denne artikkelen går professorene Professor Keith Ewing and John Hendy gjennom både Englands lovendring og viser også til blant annet Bulgaria som har lignende regler, og der det er fastslått at slike krav bryter med ILO. 

Trade unions in Bulgaria complained that the statutorily imposed ballot thresholds violate the right to strike as protected by ILO Convention 87 (on freedom of association and the right to organize). The ILO’s Committee of Experts (an independent body of jurists which supervises the operation of ILO Conventions) agreed, and has reminded the government of Bulgaria of its legal obligations under ILO Convention 87, on a number of occasions since.

Thus, the Committee has rejected the Bulgarian government’s claim that its strike ballot threshold was ‘liberal in character’, and that ‘any attempt to amend it may infringe its democratic approach’. Under international law, in strike ballots ‘account should only be taken of the votes cast’, while any ‘required quorum and majority should be fixed at a reasonable level’. Consequently, the Bulgarian government was urged to change the law ‘in order to bring it into closer conformity with the principles of freedom of association’.

Arbeidere i alle land må samle seg.

Dette lovforslaget er et reint angrep på streikeretten og et veloverveid angrep på arbeidsfolk. Høyrekreftene i Europa kjører på og presser gjennom arbeiderfiendtlige lover. Angrepene kommer i land etter land med kutt og innsparinger med finanskrisa som unnskyldning. Mens høyrekreftene er godt samkjørt internasjonalt står ofte arbeidsfolk aleine i sin kamp i sitt land. Angrepene på arbeidsfolk i både England og Hellas (og alle andre land som har kommet under troikaens jernhæl) viser at om vi ikke samler oss og legger en felles slagplan for å ta våre rettmessige krav tilbake så faller vi aleine en etter en. 

Huseier eller leilending?

Jonas Bals har i et nytt innlegg gått til forsvar av EØS-avtalen i Klassekampen 25.april. Det er finurlig hvordan Ap og Bals har beveget seg så langt bort fra venstresida at deres viktigste arbeidslivspolitikk er å forsvare EU sitt mørkeblå og liberalisitske arbeidsliv mot befolkningens vilje. Det er viktig å minne om at ca 70% av befolkningen er mot EU og deres politikk, mens Stortinget er i total utakt som det mest EU-vennlige Storting noen sinne.

Rødt er ett av de partiene som går mot Brussels høyrepolitikk. Vi ser direktiver som går direkte inn og avskjærer oss fra å styre vår egen politikk som direkte skadelig. Eksempler her er hvordan post og jernbane skal åpnes for konkurranse og privatisering akkurat som vikarbyrådirektivet tvang Norge åpent for løsarbeidersamfunnet. Dette er inngrep som vi ikke ønsker, like lite som vi ønsker den høyredreiningen Brussel vil ha for arbeidslivet og som Ap sammen med dagens regjering er garantister for. Det siste er at EU har oppfordret Norge til å avregulere en masse yrker: For eksempel kreves det at Norge skal vurdere om det fortsatt er nødvendig å regulere hvem som har tillatelse til å sette opp elektriske installasjoner. Ingen tvil om ønsket: Økt konkurranse skal være viktigere enn elsikkerhet. Gjennom EØS-avtalen krever nå EU at Norge skal gi en begrunnelse for hvert yrke vi fortsatt ønsker å lovregulere. Så hvilke partier vil stå opp mot en politikk som ofrer elsikkerhet for konkurranse og profitt?

Bals stiller spørsmål om hva Rødt vil gjøre når vi blir kvitt EØS-avtalen, samtidig som han insinuerer at vårt krav om fast ansettelse for arbeidstillatelse er farlig for arbeideren da hun blir avhengig av sin sjef for fortsatt opphold. Vi må jo da anta at Bals og Aps løsning er fri flyt innenfor EØS uten krav om fast ansettelse, og så kan jo hver arbeider være sin egen lykkes smed?



Når det gjelder hvordan Rødt vil ordne arbeidsinnvandringen i et Norge utenfor EØS så vil vi først og fremst fjerne alle markedsliberalistiske regler som har blitt presset inn i norske lover gjennom EØS-avtalen. Dernest vil vi gjeninnføre systemet med at folk skal ansettes der de jobber, og rydde opp i de bransjene der hovedregelen for nyansettelser pr i dag er innleie fra bemanningsselskap. Vi vil forby bemanningsselskap, og gi det offentlige (NAV) tilbake ansvaret for formidling av folk til korttidsarbeid. Det må nok også ses på hvordan etater som skatt, politi osv kan øke sitt samarbeide. Disse tiltakene vil gi myndigheter og fagbevegelse et godt utgangspunkt for å slåss mot sosial dumping, og problemer som dukker opp må løses sammen med fagbevegelsen. Målet er at folk som skal jobbe i Norge skal inn på norske lønns- og arbeidsvilkår.

Uansett hvor gode intensjoner og klare regelverk vi har vil det alltid være noen bedrifter som prøver å utnytte arbeidsfolk, og de utfordringene må løses når de oppstår. Rødts forslag gjør slutt på vikarbyråenes løsarbeidersamfunn samtidig som vi igjen blir herre i eget hus, både i arbeidsliv og politikk forøvrig. Ikke noe mer tvungen privatisering av jernbanen, ikke noe datalagringsdirektiv og ikke noen rasering av dagens portosystem. 

Så mens noen partier er mest opptatt av å være flinkest i klassen på å innføre EU’s høyrepolitikk sikter vi i Rødt på å ta tilbake styringen over arbeidsliv og velferdssamfunn gjennom å si opp EØS. Ut av EØS skal vi, og jobben med å rydde opp etter vikarbyråene blir ikke liten, men da er vi iallefall fri til sjøl å bestemme hvor skapet skal stå. Kun slik kan vi ta tilbake et verdig arbeidsliv for alle innenfor Norges grenser.

Anders Evesntuen
Faglig leder i Rødt

Innlegget er et svar på Jonas Bals innlegg 25 april, og sto på trykk i Klassekampen 6 mai 2015.

Uten streik, ingen maktbalanse

Woxholth og Kinander stiller i VG 28. mars spørsmålet «Hvorfor tillater vi streik?». Retten til å streike er en grunnleggende menneskerettighet, men det er ikke alle som respekterer det. I disse dager ser vi arbeidsgivere som dytter egne ansatte ned i datterselskaper de ikke vil ta arbeidsgiveransvaret for. Når de ansatte går til streik, henter sjefene bare inn andre til å gjøre jobben. Streiken blir virkningsløs. Så det er nok et tegn i tida at høyresidas tenkere angriper streikeretten.

For å svare direkte på spørsmålet deres vil jeg låne ord til de engelske havnearbeiderne: «Vi selger arbeidskraften vår, og da forbeholder vi oss også retten til å inndra arbeidskraften vår. Ellers er vi ikke annet enn slaver.» Dette går til kjernen. Streik er kamp om lønns- og arbeidsvilkår i sin ytterste konsekvens. Det er arbeidsfolks viktigste maktmiddel.

Dette er ikke noe som hører forrige århundre til, slik Woxholdt/Kinander mener. Maktforholdet mellom arbeidskjøper og arbeider er jo like skjevt i dag som før. Sjefen har styringsretten. Sjefen har rett på verdiene du skaper i løpet av arbeidsdagen, minus det du får i lønn. Om overskuddet investeres i bedriften, i lederlønninger eller i feriehus i Syden har du som arbeider ingen styring på. Det er nettopp her streikeretten kommer inn: I kampen om hvem som skal nyte godt av verdiene arbeiderne skaper: Hvor mye godtar vi før vi legger ned arbeidet?

Streikeretten utfordres på nye måter av globale selskaper. Både havnearbeiderne og Norwegian-pilotene opplever at arbeidsgiverne gjør dem om til «underentreprenører» og innleide i egen bedrift. Arbeidsgiverne skiller ut ansatte fra kjernevirksomheten, og leier dem inn igjen for å gjøre nøyaktig samme jobb. Massivt streikebryteri følger i begge konfliktene. For Rødt viser dette at vi må styrke streikeretten i lovverket.

Det var streikevåpenet som skapte maktbalansen som la grunnlaget for den berømte Hovedavtalen av 1935 og dermed for «den norske modellen». Uten streiken som maktmiddel, fins det ingen maktbalanse. Nettopp fordi fagbevegelsen har etablert en viss maktbalanse, har det vært mulig å utvikle et godt arbeidsliv i Norge. Nå trues dette. Derfor må vi slå ring om og styrke streikeretten, ikke svekke den.

Dette er et svar på en kronikk i VG 28 mars 2015. VG endte ut med å ikke trykke det. FriFagbevegelse trykket svaret mitt den 17 april 2015.

Hva gjør en sjauer på jobb?

Det var veldig gøy for ei landkrabbe fra indre Østlandet å få bli med rundt på Norges største havn og se på nært hold hva en sjauer er, så tusen takk til Roar Langaard som tok meg med rundt. For alle dere andre som aldri har vært på ei moderne industrihavn skal jeg nå prøve å vise hva sjaueren gjør på en vanlig arbeidsdag.

I snart to år har sjauera slåss for tariffavtaler og ordna arbeidsforhold. De har streika, demonstrert, boikotta, blokkert og blitt arrestert som streikevakter. Mange har stått med dem i kampen, og den skal vinnes! Men med tida har diskusjonen blitt mer og mer kompleks. Arbeidsrettens dommer, evige runder i retten, tariffteknikaliteter osv gjør det vanskeligere for de som ikke er tilstede hele tiden å følge med. Det vil si, saken er stadig like enkel: Det handler om ryddige arbeidsforhold og kamp mot fagforeningsknusing……. men sjauerens jobb og den stolte arbeideren blir borte i diskusjonen om juridiske teknikaliteter. Så det prøver jeg å gjøre noe med nå...

Et stolt yrke med tradisjoner.

Yrket sjauer er ikke nytt yrke. Det er fullt av tradisjoner, og det er fullt av opparbeidet kunnskap. Bildet over viser arbeidsredskap fra gamle dager. Kroker for å ta fatt i lasta av alle slag. Noen for striesekker, andre for kasser osv. Alle gripeklørne er forskjellige og perfeksjonert gjennom generasjoner av opparbeidet erfaring.

Tida går og teknologien gir nye muligheter. I dag bærer de ikke lasta ut av båten som i gamle dager. Heisekran gjør løftet mens sjauere gjør jobben med lessing og lossing før en trekker (trekkvogn for containere ) kjører vekk containeren. Disse kranene er ikke små. Containere med en makstyngde på rundt 80 tonn og på størrelse med lastebiler kan løftes over 30 meter opp i høyden ved lessing og lossing. Det betyr kraner på 40-50 meter!

Kran 509 er så stor at den ikke passer i bildet. Jeg måtte dele den opp i bildet. Sjekk containerne midt i bildet. De er like store som en lastebil. Da skjønner du hvor stor krana er.

Hvordan gjør de det?

Å flytte noe så stort og tungt som disse containerne er krevende, og det er farlig. Nede i en båt står det lag på lag med containere og mange i bredden, og det er enda flere lag stablet oppe på dekket. Alt dette skal lesses og losses, og alle skal gå hjem med armer og bein og livet i behold. Det krever teamwork og kompetanse. Kranfører, sjauere, trekkere og alle som er i nærheten må vite hva de driver med. For det er ikke noen sjanse nummer to om ting går galt. 

Dette er hvordan det gjøres: En sjauer står på dekk med radio og dirigerer jobben. To står i båten eller på land og sikrer/frigjør containere. Deretter stables eller lesses den på trekker av fjerdemann som kjører den vekk. 

Alt dette krever forståelse for farer og tett samarbeid. For alle skal komme hjem like hele! Under kommer tre bilder som viser sjauera i full fart nede i båten pluss twistlocken som må plass mellom hver container så ikke lasta kan forskyve seg.

De to øvre bildene viser sjauere som losser kveiler og rundstål. Nede til venstre ser vi hvor liten en mann blir i båten og nede til høyre twistlocken. 

Sjauera er nå utestengt fra containerhavna av operatøren Yilport som nekter å skrive tariffavtale med dem. Det betyr at de har mindre å gjøre, men godset er fortsatt stort og variert: Husmoduler, aluminiumsprofiler, biler mm. Dessverre er nå alikevel 22 av dem oppsagt, og det er 14 permitterte.

For de som vil se mer av hvordan de jobber er denne videoen veldig god. https://www.youtube.com/watch?v=pUle32fSfpw&feature=youtu.be

Det er farlig, og av og til går det galt.

Sjøl om sjauera har over 200 timer med sikkerhetskursing skjer av og til det som ikke skal skje. Folk drar på jobb med to armer og to bein, men de kommer hjem med noen mangler. Jan Arve «Karve» Hulsund dro på jobb frisk og rask, men det stoppet den dagen. Heldigvis overlevde han, men han kom ikke hjem på ei stund. En stabel med armeringsjern knuste foten til Karve fra kneet og ned. Heldigvis går det bra med han, og ut fra forholdene kom han godt ut. Han vil fortsatt ha to bein, men det er flaks. Karve overlevde, men det gikk alt for kort tid før en annen operatør i havna som nekter bruke sjauera også hadde et stygt uhell. Fra Arbeidstilsynets rapport om den siste ulykka: "Det fremstår for Arbeidstilsynet som truckførerne og skipets mannsakp i stor grad måtte organisere lossearbeidet selv, uten at det var klarlagt hvem som hadde ledelsen for arbeidsoperasjonen og for å påse at sikkerhetsprosedyrer mv. blir fulgt."

http://bryggesjauerfrue.blogg.no/1428580254_09042015.html har mer om denne ulykka. Når sjaueras arbeid blir gitt til innleide og matroser uten nødvendig opplæring er det all grunn til å frykte flere stygge ulykker. 

Bilde over: Karve fikk foten knust, men heldigvis beholder han den. 

Bilde under: Tilbake på besøk etter å ha kommet ut fra sykehuset.

Så hvorfor er krigen mot sjauera i gang?

For snart to år siden kunne vi lese om «verdens dyreste lunsj» i media. Iflg Stiluf Karlsen og styret i Oslo Havn sto alt stille når sjauera skulle ha matpuse. For det første skal alle arbeidsfolk ha matpause, og dette blir ikke mindre viktig når jobben din potensielt kan ta livet av deg. For det andre er påstanden feil: Logistikken ( trekkere mm ) jobbet videre mens sjauerne spiste, og dette trengs for å få varene vekk fra båten. Sjauera tilbød seg også å spise på skift for å bøte på «problemet» men det ville ikke havnestyret høre på. Fra styret ble det sagt at sjauere er dyre, vrange og stivbeinte. Gutta kjente seg selvfølgelig ikke igjen i dette. Når vi endelig fikk tilgang på det hemmelige strategidokumentet Oslo Havnestyre og NHO har laget faller brikkene på plass. Les mer om det her: http://www.aftenposten.no/okonomi/La-slagplan-for-konflikten-med-havnearbeiderne-allerede-i-fjor-7400383.html Sjauera skal vekk, om kostnaden er liv og lemmer så er det tydeligvis greit for havnestyret.

Strategidokumentet: Heldigvis var de så snille å inkludere navn på de skyldige. De har fulgt planen, selv etter Aftenpostens avsløring. Det er her "verdens dyreste lunsj" kommer fra.

Er det slik at sjauera er så dyre for havna? De jobber som fast ansatte i et lesse- og lossekontor som drives på selvkost. Altså ingen profitt på arbeidskrafta. Deretter hentes de på oppdragsbasis til de forskjellige båtene. En arbeider som bare er der når sjefen har arbeid, og som ikke koster noe når det ikke er båter på havna: Dette burde jo være en sjefs våte drøm. Samtidig er ikke dette innleid arbeidskraft/vikarer. Sjauera har fast lønn og fast stilling. Dessuten stiller de opp hele døgnet så egentlig burde de jo være alt man kan ønske: Fleksible, kompetente og billige i drift.

Så mens sjauera er utestengt henter Yilport inn dyrere vikarer, og matroser gjør arbeid de ikke er kvalifisert for. Når til og med slagplanen for å knuse de organiserte sjauera er offentliggjort i media er det en skam at de ansvarlige får fortsette. Havnestyret er tross alt utpekt av byrådet, så en kan si at noen holder en beskyttende hånd over styrelederen.

Men vekk skal sjauera i følge havnestyret. Svaret på hvorfor er nok enkelt. Sjefen skal ha bukta, havna og begge endene i arbeidslivet. Da må utslitte, ufaglærte og underbetalte matroser fra Filippinene benyttes til sjaueras jobb. Skal havnestyret og sjefene klare det må de kvitte seg med den sterkeste makta blant arbeiderne på havna, nemlig sjauera.

Vi skal ikke akseptere fagforeningsknusinga.

Sjauera står opp for seg sjøl, og har tatt kampen, ikke bare i Oslo, men også i de fem andre havnene der det er tariffnekt, streik, lock-out og streikebryteri. Denne kampen tar de ikke aleine. Aktivister og sympatisører har møtt opp mannsterke rundt på havnene i landet for å vise klart og tydelig:

SJAUERA STÅR ALDRI ALEINE!

Kampen er ikke over!

I dag vedtar Stortinget at arbeidslivet skal tilbake til det gammeldagse løsarbeidersamfunnet. Midlertidige stillinger, søndagsarbeid, gjennomsnittsberegning, fjerning av kollektiv søksmålsrett mm. Alt pakket inn i regelverk så vagt og tåkete at det skal være umulig å overholde.

Vi kunne vel ikke vente annet. FrP og Venstre er arbeidsfolks motstandere, og har aldri vært redd for å vise det. Høyre pakker sin retorikk inn i silke og tåke men partiet gjorde som vi sa de ville gjøre før valget. Slik sett er det mer sørgelig å se det “familievennlige” KrF selge familiers fritid og helligdagsfreden for å få en lillefinger på rattet. Spesielt etter at Hareide tok seg frekkheten å holde appell på streiken 28 januar.

Så nå må vi brette opp ermene, og gå på med skolering og hardt arbeid i fagbevegelse og lokalpolitikk. Denne regjeringens angrep på arbeidsfolk skal møte motstand ved hver mulighet. Neste steg er selvfølgelig å vise de mørkeblå hva midlertidighet er ved å få de ut av regjeringskontorene så fort som mulig. Deretter må skadene etter dem rettes opp. Det vil si full reversering av så å si alt de har vedtatt i dag. Unntaket er strengere straffer ved grove brudd på Arbeidsmiljøloven.

Men er det gitt at vi klarer full reversering når de mørkeblå er ute av kontorene? Rødt og SV er de to eneste partier som klart har sagt at de vil reversere endringene. Ap er derimot kun klare på at de vil reversere adgangen til midlertidige ansettelser, deretter blir det høyst uklart. De sier at de vil sette seg ned med fagbevegelsen den dagen de har makta for å se hva som kan endres. Dette er noe passivt. 1,5 millioner fagorganiserte fra tre hovedsammenslutninger sa klart fra hva de mente om forslagene den 28 januar. Det burde holde som marsjordre for samtlige partier som bryr seg om arbeidsfolks kår. Dermed blir det skuffende å se at Ap ikke klarer si klart at de vil endre åpningen for søndagsarbeid og gjeninnføre den kollektive søksmålsretten.

Det er ikke slik at en svekket Arbeidsmiljølov kan få stå seg bare fordi arbeidsfolk har blitt vant med dårligere kår over ett par års tid. Med den innstillingen ville vi aldri kommet noen vei.

Så kampen for Arbeidsmiljøloven fortsetter. Først skal vi reversere, deretter skal vi styrke den.