Uten ryggrad og kompass er Rødt glassmaneter!

Om surmuling fra kapitalistfansen gjør at Rødt sletter Marx og kommunsime er vi ille ute.

 

Ord er makt, men definisjonsretten over ord definerer innholdet.

Uansett hvor mye vi (rettmessig) disser og konstuktivft og logisk begrunna slakter Friedman, Rand, imperialismen, Kissinger, Thatcher, Reagan, Pinochet, kapitalismen, Von Mieses og resten av kostebinderiet kommer ikke Høire, Frp og Venstre til å endre sin ordbruk og politikk.

Så hvorfor i alle dager skal vi skjemmes over Marx, Engel, Gramsci og Luxemburg? Skal vi virkelig la Hans Petter Sjøli, Bård Larsen, Sylvi Listhaug, Fredrik Mellem, Kristin Clemet, Mette Nord og Jonas Gahr Støre definere hvilke ord vi i Rødt skal bruke?

Sjølfølgelig ikke, vi skal ta eierskap på våre ord og begrep og disse orda skal vi løfte høyt. Vi sier kapitalist, velferdsprofitør, pamp, utbytter og arbeidskjøper. Dette er ankra opp i klassenanalysa til Marx med venner, og det har en klar gjennomfundert betydning som sparker makta midt i skrevet. Skal vi file på dette kan vi like gjerne også gi FrP og nyliberalista herredømme over ordet valgfrihet.

 

Thatcher hadde pokker ikke rett, så ikke fir på krava.

 Thatcher sa at hennes største seier var å få Tony Blair og New Labour til å omfavne hennes begrepsbruk. Willoch sier Ap stjal Høires klær for å sjarmere lillavelgere, og han har et poeng. Vi ser hvor sosialdemokratiet er i Europa i dag. Det er lite grunn til å tukle med rettesnora til partiet, la oss heller være det klare alternativet til sosialdemokratiets ideologiske famling og brunhøyres taktfaste marsj.

Det er når vi mister rettesnora i prinsippa vi kan ende ut med å diskutere om produksjonsmidla i ei småskala sjappe på landsbygda med 3 ansatte er eid av en kapitallist eller ikke. Det er jo veldig enkelt, om eier av produksjonsmidla ligger å koser seg i sola på verandaen mens andre folk jobber for å fylle kontoen hans så er han kapitalist. Da er det likegyldig om det er 3, 30 eller 300 som jobber der. Det er når rettesnora i prinsippa ryker at svaret på at kapitalismen krasjer er å be arbeidsfolk løpe ut å shoppe bort sparepenga sine for å redde økonomien fra sin sjølpåførte kollaps. Det er når rettesnora i prinsippa ryker at bomber pr SMS blir lurt. Det er når rettesnora røyk at et regjeringssamarbeid som aksepterer nyliberalismen via EØS blir spiselig.

 

Vi er ikke der i dag. Vi skal ikke dit.

Det står solide folk på talerstolen til Rødt i helga, og de er ikke ute etter å krasje partiet til å bli et utvanna sosialdemokratisk hardcore-Ap som snuser på om kanskje NATO og EØS funker sånn bittelitt for borgfredas skyld. Men vi må passe oss, for i dag veit vi hvor vi står, det står klart i programmet. Slik må det også fortsette, for det er mange nok partier som har mista kompasset og snubla seg ut i blautmyra med kompromiss etter kompromiss.

Så for alt i verden, ikke bruk viskelæret på alt som ligner på ideologi i prinsippprogrammet. Bruk hue og pust med magan i vissheten om at motparten vil ALLTID finne noe å klage på. Ta kritikken som ett kompliment og løft den høyt som ei fane. Vær en stolt jævla sosialist og si klart at det klasseløse samfunnet er det både Marx og vi kaller kommunisme.