I dag blir det kjent at Terje Fjellum mfl er saksøkt av NHOs medlemsbedrifter etter deres aksjoner for å stoppe streikebryteriet under hotellstreiken.
Den korte konklusjonen er at en avtale med NHO har mindre
nytte- og bruksverdi enn dasspapir.
Den lange konklusjonen er at Fellesforbundet kan grave fram
alle streikebrytersakene fra skuffen igjen, og kjøre opp sak etter sak. Provokasjonene
fra NHO og bedriftene i denne streiken var så drøye at jeg fortsatt mener det
var feil å la de ligge under påskuddet om husfred. Her fikk NHO testet hvor
langt de kan dra strikken i en streik uten at det kom reaksjoner fra andre enn
enkeltmedlemmer, og det var en nyttig lærdom for dem.
Nå prøver de å tøye strikken enda litt lenger…..
Først med tidenes mest kreative tolkning av
tariffavtalebegrepet «parter». I avtalen er partene NHO, NHO Reiseliv, LO og
Fellesforbundet, og dette skrev de under på: «Partene er enige om å bilegge alle tvister
som har oppstått som følge av streiken, herunder rettslige tvister og uenighet
knyttet til påstander om boikott/blokade, streikebryteri mm.» Men plutselig mener NHO Reiseliv nokså beleielig dette: «Når det er
sagt er det min klare oppfatning at det avsnitt som det vises til fra
Fellesforbundets side fra meklingsprotokollen ikke kan påberopes i de
søksmål/sakene det her vises til da forpliktelsene i protokollen kun gjelder de
«parter» som var til stede». Så plutselig
gjelder den underskrevne avtalen tilsynelatende kun forhandlingsdelegasjonene.
Skal vi da tolke NHO Reiseliv slik at tariffavtalen også kun omfatter
forhandlingsdelegasjonene, og ikke oss andre medlemmer og bedrifter?
NHO Reiseliv fremmer jo i teksten i FriFagbevegelse at
de mener de ikke kan forplikte enkeltbedrifter, selv om det er akkurat det
tariffavtaler er, nemlig forpliktende avtaler mellom enkeltbedrifter og
ansatte. Deretter følger de opp med det akrobatiske krumspringet «Hverken
NHO eller NHO Reiseliv har noe med eller er delaktig i de nevnte søksmål og vi
forholder oss derfor til den enigheten som ble inngått under meklingen.»
Dermed
har liksom NHO dratt «kom ut av fengsel gratis»-kortet ved at det er
leiesoldaten Skarning som gjør jobben for NHO Reiseliv og deres bedrifter. Ja, Skarning er ikke ansatt i NHO,
Skarning jobber blant annet for NHO sin konkurrent Bedriftsforbundet. Skarning
jobber like fullt for NHOs bedrifter som har skrevet under gjennom NHO på at
alle tvister skulle legges døde etter streiken.
Men avtaler bryr ikke NHO og
bedriftene seg om når det ikke passer dem. Det er ikke første gang, og nå må vi
kanskje snart ta lærdom av dette? Så både den lange og korte konklusjonen
er at en avtale med NHO har mindre bruksverdi enn dasspapir.
Hva er det egentlig NHO får til
her? De klarer å finne ut hvor ufattelig mye de slipper unna med før også ledelsen
i fagbevegelsen lar fredsplikten fare ut vinduet, og det er tydeligvis mye NHO
kan slippe unna med. Men de angriper også den enkelte arbeider bevisst for å
knekke de sterke stemmene. Dette er klassekamp, og pr nå har NHO et solid
overtak.
Syretesten for ledelsen i fagbevegelsen
blir nå om NHO både kan slippe unna med alle provokasjonene under streiken,
avtalebruddet i husfredparagrafen OG at bedriftene nå starter en klappjakt på
enkeltmedlemmer som gjorde det ledelsen i fagbevegelsen burde gjort. Nemlig å slå hardt ned på
provokasjonene som kommer alt for tett og gjennomført til at det ikke kan sies
å vøre planmessig gjennomført. Lykkes de med å ta ut Terje og de andre lykkes
de også med å skremme andre arbeidere som ser at NHO går for langt til taushet.
Det er nemlig ikke bare avtalene
og ledelsen som NHO aktivt underminerer. Nå går de spesifikt etter fagbevegeslens
ryggrad. Nå går de etter aktivistene i gata for å skremme disse inn under en
fredsplikt NHO sjøl ikke følger.
NHO har ensidig gått bort fra
fredsplikten, så nå er det opp til fagbevegelsen å møte utfordringen. Aksjoner
slik den Terje og andre utførte er bare med på å utligne maktforholdet. Da er det bare en ting som gjelder, og det er det samme som jeg
oppfordret fagforeningslederne til under streiken: «Neste gang medlemmene aksjonerer håper jeg dereikke stopper dem, men stiller dere sammen med dem. Slik kan dere bli med å tafra NHO fordelen de har når kun LO følger fredsplikten og spillereglene. Sålenge vi oppfører oss slik NHO ønsker vil vi bare ende ut med å bli en skyggeav den makten LO kan være for arbeidsfolk.»
