Uten ryggrad og kompass er Rødt glassmaneter!

Om surmuling fra kapitalistfansen gjør at Rødt sletter Marx og kommunsime er vi ille ute.

 

Ord er makt, men definisjonsretten over ord definerer innholdet.

Uansett hvor mye vi (rettmessig) disser og konstuktivft og logisk begrunna slakter Friedman, Rand, imperialismen, Kissinger, Thatcher, Reagan, Pinochet, kapitalismen, Von Mieses og resten av kostebinderiet kommer ikke Høire, Frp og Venstre til å endre sin ordbruk og politikk.

Så hvorfor i alle dager skal vi skjemmes over Marx, Engel, Gramsci og Luxemburg? Skal vi virkelig la Hans Petter Sjøli, Bård Larsen, Sylvi Listhaug, Fredrik Mellem, Kristin Clemet, Mette Nord og Jonas Gahr Støre definere hvilke ord vi i Rødt skal bruke?

Sjølfølgelig ikke, vi skal ta eierskap på våre ord og begrep og disse orda skal vi løfte høyt. Vi sier kapitalist, velferdsprofitør, pamp, utbytter og arbeidskjøper. Dette er ankra opp i klassenanalysa til Marx med venner, og det har en klar gjennomfundert betydning som sparker makta midt i skrevet. Skal vi file på dette kan vi like gjerne også gi FrP og nyliberalista herredømme over ordet valgfrihet.

 

Thatcher hadde pokker ikke rett, så ikke fir på krava.

 Thatcher sa at hennes største seier var å få Tony Blair og New Labour til å omfavne hennes begrepsbruk. Willoch sier Ap stjal Høires klær for å sjarmere lillavelgere, og han har et poeng. Vi ser hvor sosialdemokratiet er i Europa i dag. Det er lite grunn til å tukle med rettesnora til partiet, la oss heller være det klare alternativet til sosialdemokratiets ideologiske famling og brunhøyres taktfaste marsj.

Det er når vi mister rettesnora i prinsippa vi kan ende ut med å diskutere om produksjonsmidla i ei småskala sjappe på landsbygda med 3 ansatte er eid av en kapitallist eller ikke. Det er jo veldig enkelt, om eier av produksjonsmidla ligger å koser seg i sola på verandaen mens andre folk jobber for å fylle kontoen hans så er han kapitalist. Da er det likegyldig om det er 3, 30 eller 300 som jobber der. Det er når rettesnora i prinsippa ryker at svaret på at kapitalismen krasjer er å be arbeidsfolk løpe ut å shoppe bort sparepenga sine for å redde økonomien fra sin sjølpåførte kollaps. Det er når rettesnora i prinsippa ryker at bomber pr SMS blir lurt. Det er når rettesnora røyk at et regjeringssamarbeid som aksepterer nyliberalismen via EØS blir spiselig.

 

Vi er ikke der i dag. Vi skal ikke dit.

Det står solide folk på talerstolen til Rødt i helga, og de er ikke ute etter å krasje partiet til å bli et utvanna sosialdemokratisk hardcore-Ap som snuser på om kanskje NATO og EØS funker sånn bittelitt for borgfredas skyld. Men vi må passe oss, for i dag veit vi hvor vi står, det står klart i programmet. Slik må det også fortsette, for det er mange nok partier som har mista kompasset og snubla seg ut i blautmyra med kompromiss etter kompromiss.

Så for alt i verden, ikke bruk viskelæret på alt som ligner på ideologi i prinsippprogrammet. Bruk hue og pust med magan i vissheten om at motparten vil ALLTID finne noe å klage på. Ta kritikken som ett kompliment og løft den høyt som ei fane. Vær en stolt jævla sosialist og si klart at det klasseløse samfunnet er det både Marx og vi kaller kommunisme.

La Fagforbundet ete partistøtta! Rødt går ikke på gummisåler!

 Dette er mitt innspill til debatten om «Pampeavsnittet» i Rødts prinsipprogram: La avsnittet stå som det er! Gang på gang kommer diskusjonen når det nærmer seg valg og fagbevegelsens bevilgninger til partiene, og som regel puttes Rødt på gangen. Nå sist av Mette Nord og Fagforbundet som er ute med gulrot og pisk. 

Hva gjør vi? Litt spenn er jo kult.

Hva skal vi tenke om det? Skal vi si at det er dårlig gjort at en av de fremste forkjempera for arbeidsfolk puttes på gangen uten penger i valgkampen, eller skal Rødt tilpasse oss ønskene til de som bevilger penga? Skal vi akseptere at partistøtte brukes som gulrot og pisk mot Rødt? Jeg sier at vi skal laga haraball siden alternativet er å svelge viktige prinsipper i kampen mellom arbeidskraft og kapital. Den dagen vi er spiselige for toppene/pampene i forbunda og LO er den dagen vi har kapitulert for den sosialdemokratiske kompromissvilja. 

Den samme kompromissvilja som har gjort arbeiderbevegelsen til den skyggen av en organisasjon den kunne vært. Ett greit eksempel er årets lønnsoppgjør: Ting går nesten så det griner, børs, utbytte og lederlønninger drar til himmels mens LO drar opp ett oppgjør som i detaljene ikke engang gir økt kjøpekraft for mange. Alikevel framstilles dette som et supert lønnsoppgjør. Pampene hyller et oppgjør som ikke gir medlemma svære greiene og feirer at de unngikk streik. Samtidig øker ulikhetene i Norge i rekordfart, og det rammer de vanlige medlemma i fagbevegelsen.

Pampene kjører over medlemmas vedtak.

Jeg har sjøl vært i møte med LO-sjefen (den gang Gerd Kristiansen) der vi påpeker LO-kongressens vedtak fra 2013 om at ikke EØS skal gripe inn i norsk arbeidsliv. Når svaret vi får er at de følger en annen bit der det står at vår viktigste tilknytning til Europa er EØS så er det bare en provokasjon mot arbeidsfolk som ser lønns og arbeidsvilkåra sine torpederes. Dette er LO som leiter gjennom høystakken etter nåla som kan passe inn i AP sin politikk framfor å gjøre som medlemma sier. 

Vi i Rødt veit bedre enn å svelge såkalte kompromisser som dyrker en arbeiderfiendtlig politikk gjennom EØS. Vi vet at EØS er en av kompasskursene i AP sin politikk og hovedhinderet i Rødt sin politikk. Vi veit at EØS er en direkte abonnementsordning på nyliberal høyrepolitikk. Vi veit også at AP synes EØS er kult, og at pampene i fagbevegelsen er i tospann med Aps sentralstyre. Rødt bør klare å trekke en grei analyse av pampeavsnittets relevans ut av dette.

Mette Nord sitt Rødt er ikke mitt Rødt.

Slik Rødt er i dag er det ikke naturlig å gi Rødt støtte er sånn cirka refrenget. Men bakom ligger utpressinga: «dere er ute i kulda til dere endrer alt jeg ikke liker med Rødt». Men den dagen Rødt har en profil som gjør at Mette Nord «føler det naturlig» å jobbe for at Fagforbundet gir Rødt partistøtte har vi som parti mista all ryggrad. Den dagen vi gir etter for Nord sine dårlig skjulte trusler om endring av partiet for å få en million har Rødt mista alt som et kompass styrt etter klasseanalyse har gitt oss. Det er nemlig den dagen Rødt blir ansett av AP's sentralstyre som så ufarlige at vi kan inkluderes i det rødgrønne stemmekveget til Jonas. Heller fattig faen med ryggrad enn påfugl med ei snor som ræva henger i.

En liten konklusjon

La hele avsnittet om pampeveldet stå, men med utheva skrift! Eventuelt kan dere utvide det med solide eksempler på pampeveldet. Rødt skal fortsette å kjøre på med det vi er best på, nemlig skikkelig arbeidslivspolitikk. Vi skal fortsette å være det partiet som har politikken som Faforbundets medlemmer tjener best på . La oss fortsette, og la pampene fortsette å parkere oss i kulda. For medlemma ser galskapen og gir oss sin støtte. Så får vi heller drive på litt til uten Mette Nords sin velsignelse. En dag kommer alikevel Fagforbundets medlemmer til å sette skapet på plass. Det blir den dagen vi fortsatt står der som et Rødt med ryggrad i politikken mens pampen sniker seg rundt på gummisåler

Hvorfor vi taper klassekampen

Regjeringa beviser at de stjæler fra de fattige, alikevel blir det ikke noe opprør. Det er vår egen skyld.

Denne grafen er fra meldinga «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft». som regjeringa la fram rett før helga. I enkle og lettfattelige linjer får vi dokumentert Høyre og FRPs regjeringsprosjekt "Stjæl fra de fattige, og gi det til de rike." De har til og med lyktes så godt at de har klart noe ikke engang finanskrisa i 2008 fiksa, nemlig å sørge for at de fattigste ikke bare taper litt mer enn alle andre men at de fattigste faktisk virkelig stuper mot gølvet.

Klassekampen trenger ammo, og regjeringas omvendte Robin Hood er god ammo. Så det burde bare være å dra fram streikevester, erklære generalstreik og fylle gatene mens Internasjonalen gjalller. Få på no opprør og spis de rike! Drit i kakestykker og ta fra dem hele bakeriet! Men det skjer ikke. Folk burde vært fly forbanna, men er mer opptatt av Johaugs VM-gull enn at regjeringa stjeler trygda til folk for å fylle bordet til Stein Erik Hagen med enda en femretters middag.

Hvorfor skjer det ikke noe? Hvor er den bevisste arbeiderklassen?

De herskendes tanker er de herskende tanker, og det må vi ikke glømme i all den gode politikken som kommer fra venstresida. Så lenge vi ikke får fram analysen bak så vil den jevne arbeider forholde seg til våre forslag på samme måte som til høyresidas forslag. Altså som et gedigent koldtbord....

Det er her vi på venstresida må være våkne og forberedt. Når regjeringa strør om seg med stråmenn, avsporinger, halvsannheter og skit for å splitte arbeiderklassen må svaret vårt være å stå sammen. Da må vi svare Siv Jensen sitt forsøk på å avspore klassekampen med hva ho har gjort med samfunnet, Når Jensen skylder på innvandrere for ulikhetene regjeringa sjøl har skapt må vi fortsette å snakke om forskjella ho har skapt istedet. Det er egentlig en frekkhet uten sidestykke: Ta de som rammes hardest av regjeringas usosiale politikk og holde dem fram som skyteskive for kritikken. Det er ikke Abdullah som truer din del av kaka, han er den som har fått minst. Det er direktøra på Oslo Vest som truer kaka di, og de gjør det med innsatsvilje og nøye planlagte raid. Skal vi ta en runde med dette må vi ha hele arbeiderklassen som målgruppe og holde på analysa av klassesamfunnet, ellers er veien kort til å falle for avsporinga og ende ut i en skyttergravskrig om innvandring framfor en debatt skjeivfordelinga som regjeringa har skapt. 

Motparten svømmer i spindoktre, tenketanker, regjeringsmakt og eierskap av produksjonsmidler. De har makt og innflytelse i media og definisjonsmakt i samfunnsdebatten, og de bruker selvfølgelig muligheten det gir. Da er det flott at artikla i media går på kulturforskjeller og verdier ,og ikke om klasser og forskjeller. Så skal vi vinne gjennom hos arbeideren som cirka leser overskrifta i VG før meninger dannes i reklamepausa mellom Sporten og Farmen må vi høres både i media og ellers. Så vi får spore debatten tilbake på klassekamp hver gang høyresida føler behov for å snakke om kultursaker som brunost på vaffel, norske verdier, svenske tilstander og bunad og slikt. Det er jo nemlig slik at høyresidas politikk rammer arbeidsfolk like tungt uansett om du eter grovbrød eller kebab. Så det er lite grunn til å bli med på avsporinger som bare tjener til å splitte og sette arbeidsfolk opp mot hverandre.

Mens vi fortsatt har noe kampvilje igjen i LO kan vi begynne med å bli litt mindre opptatt av forsikring og mer opptatt av ideologi. For billig forsikring er kult nok, men for meg er medlemskap i fagbevegelsen basert på en visshet om at vår rettferdige del av verdiskapinga kommer kun dersom arbeidsfolk står samla mot arbeidskjøpera. Kall det for en forsikring om du vil, men den forsikringa er ikke mye verdt om folka som skal forvalte den, de tillitsvalgte, er ideologiske glassmaneter som sier "kompromiss" så fort direktøren drar opp krokodilletårene. Så vi får lære av heismontøra. Skolering av ideologi og arbeidskamp står på agendaen før forsikringer. Når medlemma blir klassebevisst får vi også de tillitsvalgte vi fortjener.

For det må vi ha klart for oss i en frustrasjon over det som kan virke som sjølskading gjennom stemmeseddelen fra deler av arbeiderklassen: det er ikke sjølskading de driver med. Det de gjør er å prøve å orientere seg ut fra det de hører og leser i den grad de er politisk interessert. Storparten av arbeiderklassen er ikke så klassebevisst og fokusert på hvor makta ligger at de kan dra en solid analyse. Mange av dem har til og med falt for bløffen "vi er alle en middelklasse." Dermed kan stemmene like gjerne gå på enkeltsak, og i verste fall til innvandrerfobiene til FrP. Skal vi samle arbeiderklassen i en felles bevegelse må vi sjøl jobbe for det. Vi må lage lyd, vi må fortelle vår side av saken. Det er mange lunsjpauser som domineres av støyen fra kongen av pauserommet. Du veit, han eller ho med en hang-up i ei blondine fra Sunnmøre som er utprega opptatt av spader. La oss gi kongen av pauserommet en kamp om plassen. For ekte forandring starter med at vi gjør noe sjøl.

Har folk først sett den systematiske knivingen mellom arbeiderklasse og kapitalistene/borgerskapet så vil de også være ganske grundig vaksinert mot å stemme på høyresida. Arbeiderklassen har ikke skylda for dagens apati, den har tiår etter tiår med ideologisk vegring på venstresida, og da spesielt hos partiene som har regjert siden midt på 80-tallet. De har adoptert alskens tåpelige ideer som konkurranseutsetting, privatisering, New Public Management osv. Når det ikke blir mulig å se de store forskjellene i partipolitikken er det heller ikke rart at kompasset svikter. 

Så vår oppgave må være å vise forskjellen på ei skikkelig venstreside og ikke falle for avsporingene til høyresida. Vi må vise til politikkens effekst på klassene og dens konsekvenser for arbeiderklassen. Det skjer ikke noe om vi ikke fikser det sjøl. 

EØS-propaganda for Dummies

EØS skal reddes fra arbeideras vrede. Tåkelegging, avsporinger, hersketeknikker, gamle myter. Alt er lov for toppa i arbeidslivet. Samarbeid med arbeidskjøpera framfor sine egne medlemmer? Klart det! Det viktigste er å beskytte EØS.

Det har vært interessant å følge med i debatten om EØS-avtalen som oppsto etter at Fellesforbundets Avdeling 5 endret ståsted, og gikk imot EØS. Jeg trur faktisk at mange ikke skjønner hvilket jordskjelv dette ene vedtaket på vestlandet utgjør. Det er klippen i forsvaret av EØS i Fellesforbundet som nå snur, og med det snur sakte men sikket, landsmøte for landsmøte, over til nei til EØS. Men dette liker ikke toppa i LO, Fellesforbundet, Ap eller NHO. Medlemma må skremmes tilbake på linje, for ingenting skal utfordre samrørets kronjuvel EØS.

Men har de virkelig ikke mer å fare med enn mølet som kommer nå? For dette er tynn suppe, og jeg prøver her å forklare hva de egentlig sier når de spyr ut formular etter utenatinnlært formular:

"Hvordan skal vi selge varene uten EØS?"

Bra skremselpropaganda. Kunne vært sant dersom verden var Europa, EU allmektig og slik. Problemet er at verden er ufattelig mye mer enn EU, og vi handler med disse landene hver dag. Funker helt fint det med cirka 150 land, bare ikke med EØS liksom. EU er en av våre største import- og eksportmarked, men den største av enkeltlanda i EU i vår handel er Storbrittania, og de pakker snart og drar. Dessuten, tror vi virkelig at EU plutselig ikke ville ha vindkrafta, olja, gassen, fisken, subsea-teknologien og alt annet kvalitetsprodukt vi lager? Trur vi virkelig at EU vil kaste seg om halsen på andre tilbydere av lignende varer slik som Putin og hodekuttera i Saudi-Arabia for energi og Donald "Handelskrig" Trump. Gløm det, Norge er en viktig partner, og dessuten, EØS-fanboysa vil at du ikke skal vite om WTO og handelsavtalen med EU som ligger hvilende under EØS. Nettopp den avtalen som umiddelbart trer i kraft når EØS opphører.


"Motstanden mot EØS er føleri og ideologi."

Vi som ikke liker diktat fra Brussel må selvfølgelig framstilles som lite rasjonelle. Det er følelser i sving, ikke fornuft. Dessuten er jo alt dette drevet fram av oss kranglefanta på ytre venstre, så da er det jo også ideologi, og det er jo farlig og dogmatisk, hvertfall når det kommer fra noen EØS-fansen ikke er enige med.

Svaret på dette tullete forsøket på hersketeknikk må være å påpeke hvilken ideologisk faenskap EØS-fansen som Støre, Lier-Hansen, Eggum og Gabrielsen pusher, og at det selvfølgelig er ideologisk drevet å kreve at det skal være norske velgere som skal bestemme hva som er gangbare regler i Norge og ikke byråkrater i Brussel.

Når det gjelder føleri skulle jeg ønske at pampa kunne vise et snev av ryggrad og si rett i fjeset på snekkeren eller lastebilsjåføren på NAV at de må slutte med dette føleriet sitt bare fordi de ble utkonkurrert av en østeuropeer som blir utbytta på det groveste av europeisk storkapital.

"Vi må ha en diskusjon basert på fakta!"

Nesten sjølforklarende påstand, og perfekt avsporing siden du alt har definert at det er du som kan skille fakta fra pisspreik. Du avviser momentant alt annet enn din egen mening som propaganda, synsing, føleri, ideologisk trangsyn osv. Det flotte med påstanden er jo at den kan ikke feile, for alle forsøk på å legge fram gjennomtenkte argument og fakta fra oss motstandere vil umiddelbart kunne kjøres i grøfta.

Passer perfekt sammen med neste herlige påstand.

"Det er ingen alternativ til EØS."

Kan det bli bedre argument. Først har de krevd en debatt basert på fakta, så kommer deres eget "fakta", nemlig at det er ingen alternativ til EØS. Case closed!!!!

Men det er litt rart, for å faktisk bevise at det ikke er noen gode alternativ til EØS vil de ikke være med på. Det bør være mulig å forlange at Eggum svarer og dokumenterer for hvordan han klarer å si at det ikke er noe alternativ.

En annen sak er at påstanden har en historisk parallell som vi godt kan klistre på fanboysa: There is no alternative! Maggie Thatcher ville vært stolt over å høre sosialdemokrater som Støre løpe rundt og bruke hennes kronargument for nyliberal høyrepolitikk.

"Det er Solberg-regjeringa som er problemet, ikke EØS."

Dette er pisspreik fra ende til annen, og kommer omtrent alltid sammen med "NHO har trigget motstanden med sin oppførsel." Total tåkelegging og ansvarsfraskrivelse fra pampesamrøret mellom Ap og LO. De kan mase i vei om de 5 åra Erna har styrt, og selvfølgelig, Erna har jo ikke sagt nei takk når muligheten byr seg. Problemet ligger alikevel ikke i de siste 5 åra. Problemet ligger i overkjørsel etter overkjørsel fra Brussel helt siden '92, og det var ikke Erna som var boss særlig mange av de åra. Det var det Gro og Jens som var, og når hørte du de to snakke om veto mot noen ide som EU har kokt inn i EØS-avtalen.

Dessuten, når det gjelder påstanden: "NHO har trigget motstanden med sin oppførsel." Kan dere ikke ta dere ei bolle da? Selvfølgelig tar NHO det som står i EØS bokstavelig, og krever at avtalen oppfylles når det er til arbeidskjøperas gunst. De er tross alt kapitalister og ikke idioter i NHO. Takk heller de som på død og liv skulle kamuflere avtalens effekt når de solgte den inn til det norske folk. Dvs Gro H Brundtland mfl som kalte Anne Enger Lanhstein en løgner når ho sa at EØS ville påvirke norsk arbeidsliv.

"EØS har tjent oss godt."

Ja, særlig det da. Det er ikke 1 april, og det er dessuten en dårlig aprilspøk. Det er en grunn til at lastebila du møter på veien heter Kreiss, Vlantana og Girteka istedet for Brødrene Olsen Transport. Det er samme grunn som at mureren heter Piotr, og at snekkeren svarer Yes, I fix! mens han lurer på hva du sa han skulle fordi han ikke skjønner norsk. Samme finurlige avtale står bak at kommunen ikke kan gi en jobb til det lokale entreprenørfirmaet som trengte jobben men i stedet må legge det ut på anbud. Det er også en grunn til at våre politikeres valgfrihet slutter der EØS begynner i minst 7 av 10 saker.

Nøyaktig samme grunn raserer jernbanen vår, splitter den opp i private selskap og tar fra oss styringa på kollektivtilbudet. Du har vel gjettet at det er samme avtale som har torpedert reise,kost og losji for verftsarbeideren, dvs overkjører norske tariffavtaler. Samme rakkelverk av en avtale foreslår å konkurranseutsette all busstrafikk over 100 kilometer. Det er sikkert kult om du skal tjene penger på å kjøre mellom Oslo og Fredrikstad, men lite kult om du skal prøve å kjøre ei bussrute i Hallingdal uten lønnsomme ruter som Oslo-Fredrikstad til å finansiere tapsrutene i Hallingdal. Resultatet kan du tenke deg sjøl!

EØS har tjent noen godt, men det er ikke arbeidsfolk som har tjent på den

....... lurer du fortsatt på om EØS er en dårlig ide kan du spørre sjauera hva de mener om EUs frie etableringsrett.

Lockout? Gi NHO bråket de fortjener.

En 3 ukers lang, og vellykka, streik får NHO i kne. Bedriftene synes det blei for dyrt, men framfor å gi seg: Lockout for å framprovosere tvungen lønnsnemd. La oss gi NHO det helvete de har bedt om når de kødder med streikeretten.

I 3 uker har sjukepleiera klart å holde en streik gående i helsesektoren uten at det truer liv og helse, noe som er godt gjort. Spesielt når de også har klart å ramme arbeidskjøpera så hardt at NHO gråter ut av seg noen småhistorier om bedrifter som ser bunnlinja bli rød. Om dette bare gjelder halvparten av de bedriftene NHO sier det gjelder så er det fantastisk. Streiken har virka, arbeidskjøpera har fått konsekvensene av ei arbeidskonflikt midt i fanget, og de liker ikke prisen. Da er det liksom normalt å gi seg og akseptere arbeideras krav. Istedet tvinger de fram tvungen lønnsnemd gjennom en lockout.

Dvs at de fullstendig underminerer og fjerner streikeretten. Det er en krigserklæring!

La oss vise NHO hva som skjer når du kødder med streikeretten. La oss vise dem at streikeretten ikke var et privilegie vi fikk en gang i tida. Streikeretten var noe vi tok fra arbeidskjøpera med makt, og mot deres vilje. De hadde ikke mer å stille opp med. Men i dag tar de omkamp, og da er det på tide å minne dem om hvor skapet skal stå:

* La første steg være å erklære at tvungen lønnsnemd ikke blir akseptert, og se om de tør sjekke om vi mener de. Gi et klart signal om at de kan drite i lockout siden vi driter i konsekvensene av tvungen lønnsnemd.

* La andre steg være at NHOs bedrifter blir varslet om at de kan glemme at det kommer varer inn lagerporten. De er ikke noen organisert sjåfør som kjører for NHOs medlemsbedrifter før de tar seg ei bolle eller to.

* Tredje steg er en beskjed til NHOs kontorer om at de dresskledde direktørtrolla får vaske kontora sine sjøl, for ingen vasker for arbeidskjøpere som kødder med streikeretten.

* Videre steg får vi ta når vi ser hva NHO finner på, men uansett krever det solid organisering og ideologisk ryggrad. Det burde vi vel ha?

* Selvfølgelig kommer det mottrekk fra NHO av ei slik linje, og det blir ikke pent. Kan også ta bortimot lang tid før seieren er klar også. Men da får heller Norge stå stille, for skal vi først virkelig fortelle hvor skapa skal stå så kan vi like godt gjøre det skikkelig. Så la oss bolte skapa ned i gulva en gang for alle.

Jeg hadde likt at arbeiderbevegelsen hadde gjort disse punkta som svar på et så stygt angrep på streikeretten og lavtlønte kvinner spesielt og fagbevegelsen generelt. Jeg hadde likt en arbeiderbevegelse som var en kamporganisasjon når vi trues. En fleksibel og hurtigreagerende organisasjon med så mange verktøy i verktøykasssa at arbeidskjøpera aldri veit hvor neste trøkken kommer fra når de er dumme nok til å utfordre arbeiderklassen. En arbeiderbevegelse som virkelig mener at "En for alle, og alle for en" er mer enn festfraser.


Desverre så kan streikende sjukepleiere forberede seg på tapet. De kan prøve å ha maga til å tåle "nå er vi sure på NHO, men kan ikke annet enn å se framover"-talene fra ymse fagforeningspamp, og innse at en vunnet kamp gikk i dass. Det er surt, men det er nok slik det blir om vi ikke stiller krav oppover i systemet.

Dagens fagbevegelse er nemlig knallgode på å selge forsikringer!

Humanitær PR-jippo vaska blod av okkupantens flagg

"..at militær teknologi utvikla for å opprettholde 70 års brutal okkupasjon av Palestina brukes som humanitært vaskemiddel for å vaske blodet av okkupantens flagg, er ikke greit i det hele tatt."

Publisert i Hallingdølen 21 juli 2018

17. juli skriver Gunvor Sørlie Tangerås i Hallingdølen om de thailandske gutta i grotta. Et drama hele verden fulgte, og vi er alle glade for at det gikk bra.
Så begynner PR-jippoen. Hun framhever at hun ventet på Israels entre på scenen, og resten av innlegget er en hyllest av israelsk teknologi (MaxMesh) og produsenten MaxTech. Fokuset skal vekk fra okkupanten Israel og over på det humanitære Israel.

Det er sørgelig at ungas tragedie brukes av Israels okkupasjonsapologeter som PR-jippo for å vaske palestinsk blod av Israels flagg. De tar teknologien som argument for å avspore rettferdig kritikk av okkupanten Israel i håp om at ingen kritiserer noen som redder barn. Ellers er det flott at Gunvor bekrefter at det var en statlig styrt aksjon, for da slipper vi å krangle om den saken. Hyllesten av teknologiske nyvinninger er en del av et evig prosjekt for å vaske vekk blodet fra det israelske flagget, og hva er bedre enn hele verden som tilskuere. Det trengs mange PR-jippoer for å vaske vekk blodet fra 70 års okkupasjon.

Krigsprofitør

Ser vi på Maxtech er de ikke annet enn krigsprofitører. Maxtech framhever sjøl på sine nettsider Israeli Defence Forces (IDF) som en av sine faste kunder gjennom 15 år. Forståelig nok har IDF god bruk for nettopp MaxMesh som muliggjør kommunikasjon både høyt og lavt under særs dårlige forbindelser pga. utbomba infrastruktur. Skal du opprettholde jerngrepet på okkupert land må du ha kommunikasjon, og okkupasjonens ansvarlige offiserer må ha tilgang til den beste info for å ta de beste avgjørelser for å knuse palestinsk motstandskamp. Det andre store produktet de markedsfører på nettsida faller inn i samme kategorien, nemlig SnipeTech. Dette handler også om å gi okkupasjonsmaktas offiserer så nær og detaljert info om tilstanden rundt soldatene som mulig. Her spesielt siktet inn på israelske snipere, eller skarpskyttere på norsk. SnipeTech gir ikke bare offiseren lyd, men også bilde av det sliperen ser. Alt for å kunne ta en mest mulig velinformert og kunnskapsbasert avgjørelse. Så neste gang snipere bak muren rundt Gaza skyter barn, sivile i rullestol eller godt merka pressefolk må vi huske at det var en mest mulig velinformert og kunnskapsbasert avgjørelse.......terror er nemlig en god måte å undertrykke Palestinas frihetskamp.

Ikke greit

Om det fortsatt er tvil, på nettsida til Maxtech er det første du møter et bilde av en skarpskytter med finlandshette, og om poenget fortsatt skulle være uklart har de lagt inn et kikkertsikte i bunn av bildet.
Det er bra at ungene er ute av grotta, og flotte teknologiske framskritt er kult. Men at militær teknologi utvikla for å opprettholde 70 års brutal okkupasjon av Palestina brukes som humanitært vaskemiddel for å vaske blodet av okkupantens flagg, er ikke greit i det hele tatt.

Stoppe sosial dumping på grensa med EØS?

Hvorfor EFT har rett, og det ikke hjelper en skit å ha rett.

Elektroarbeiderenes Fagforening Trøndelag  (EFT) kjører ut en skikkelig test på EØS-avtalen og det vidgjetne handlingsrommet. I korthet forlanger EFT at Utlendingslovens krav til lønns- og arbeidsvilkår ikke bare skal gjelde arbeidere fra f.eks Afrika, Asia eller Amerika men også for alle arbeidere innenfor EØS-området. Dette gjør den ikke i dag pga EUs fire friheter. 

Utlendingslovens §23 setter denne forutsetningen for lovlig arbeid i Norge: «Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.» 
Det er også verdt å påpeke at dette gjelder utstajonering.

Med dette vil EFT stoppe sosial dumping på grensa. Noe vi alle kan være enige i at er fornuftig. EØS åpna Norge for en rå konkurranse der arbeider underbyr arbeider i å akseptere de mest bedritne lønns- og arbeidsvilkåra. Dette tvang EØS på Norge da avtalen ikke stiller noen krav til lønns- og arbeidsvilkår. Altså blir det fritt fram for arbeidskjøper å kjøre spilte og hersk mellom Pavel og Per på byggeplassen. Pavel fra Polen jobber ikke for en 50-lapp og en Japp, men han er bra fornøyd med halvparten av norsk tarifflønn. Det er fortsatt mer enn han tjente i hjemlandet. Dermed havner Per på NAV mens Pavel bygger hus på 12-timers dager 6 dager i uka. Samtidig får en useriøs entreprenør fett med profitt på å utbytte arbeidsfolk. Men om entreprenøren pga krav om tarifflønn ikke kan importere og utbytte billig arbeidskraft kommer ikke Pavel før det er bruk for både Per og Pavel. Arbeidskjøper får altså ikke satt arbeidsfolk opp mot hverandre, og dermed stoppes sosial dumping på grensa.

Allmenngjøring vs lovbestemt minstelønn.

Hvorfor er kravet om at Utlendingsloven 23 skal gjelde arbeidere fra EØS så lurt for fagbevegelsen og vår kamp for ryddige arbeidsforhold? Enkelt forklart, krav om tarifflønn er en bråstopp for borgerlige våte drømmer om en lovbestemt minstelønn. En slik minstelønn vil bli satt av Stortingets til enhver tid vekslende flertall, ikke av fagbevegelsen. Vi kan finne flere eksempler på dette rundt i Europa, og det er ikke arbeiderklassen som tjener på dette. Det er verdt å understreke at lovbestemt minstelønn er noe helt annet enn allmenngjøring, og forskjellen ligger i hvor definisjonsmakta ligger: En borgelig flertall av Høyre/Venstre/Frp på Stortinget som bestemmer minstelønna eller en fagbevegelse med streikerett som bestemmer vilkåra i allmenngjøringa. Jeg veit hvilket alternativ jeg har mest trua på.

Ved effektivt å innføre krav om lønns- og arbeidsvilkår etter tariffavtale over hele fjøla for alle arbeidere tar fagbevegelsen både rattet og gasspedalen. Det blir vår styrke og vilje til å kjempe fram gode løsninger som setter standarden, og ikke et skiftende stortingsflertall. Rett og slett en effektiv kjepp i hjula på borgerlige våte drømmer om å begrense arbeiderbevegelsens makt. Så blir det opp til fagforeningene å skaffe nok medlemmer og en kampvillig organisasjon til virkelig å vise arbeidermakt. Så litt mindre salg av forsikringer og litt mer guts og ideologi inn i fagbevegelsen er oppskrifta.

Hva er arbeidersolidaritet ovenfor EU's fire friheter?

En annen god sak med EFT sitt krav er at det er arbeidersolidaritet i praksis. Mange kan ønske en verden der det er fritt fram for å jobbe i et hvilket som helst land du ønsker, men det er forskjell på fritt fram på like vilkår og EØS sin frie flyt.

Fri flyt av arbeidskraft i EØS handler om to ting:

-1: Kapitalismens muligheter på profitt bestemmer når og hvor det er bruk for arbeidskraft, ikke hvilke reelle behov samfunnet har for arbeidskraft.

-2: "Friheten" blant arbeidere til å "selvstendig og på individuell basis" og ut "fra egne behov der og da" å kunne "velge" sine "arbeidsbetingelser". Dvs friheten til full konkurranse i kappløpet til bunn.

Trur du at du står sterkere i å stille krav som passer for deg mot sjefen aleine enn sammen med flere hundre tusen andre trenger du en virkelighetssjekk. Resultatet av denne frie konkurransen er at tariffavtaler og lønnsnivå sammen med arbeidsvilkåra forvitrer. Samme veien som høna sparker går det også med arbeiderbevegelsen i EØS sin frie flyt etterhvert som konkurransekverna over tid utraderer trua på samhold og medlemstallet synker.

For Pavel er det jo lønnsomt å takke ja til lønna Per ikke kan leve på, og EØS kaller dette harmonisering av lønnsvilkår innen arbeidsmarkedet i EU/EØS. (Vi kan kalle det kappløpet til bånn, siden en spade er en spade.) Sjansen er god at Per påstår at Pavel tar jobben hans, og plutselig er splittelsen mellom arbeidsfolk blitt til reinspikka høyrepopulistisk hat mot alt som ikke er norsk. Vi har alle sett hvor lite den blåbrune, hatefulle guffa egentlig har å tilby arbeidere annet enn mer hat, mistro og skatteletter til de rike. Per og Pavel har felles sak i å få sin rettmessige del av verdiskapinga, men så lenge de slåss mot hverandre blir det umulig å gjøre felles sak mot arbeidskjøpera. Derfor må de sidestilles i sin rett på like lønns- og arbeidsvilkår, slik at de i fellesskap kan møte arbeidskjøpera med felles krav framfor felles konkurranse i sosial dumping.

Derfor er det ikke arbeidersolidaritet om vi i misforstått internasjonal solidaritet og frykt for brunskvetting motvillig omfavner EØS sin frie flyt mens vi lukker øya for de stygge konsekvensa. Det er heller ikke arbeidersolidaritet at vi godtar utbytting av Pavel i Norge mens norsk arbeidsliv bryter sammen. Vi må heller forsvare det norske arbeidslivet og bygge styrke. Arbeidersolidaritet er å kreve norsk tarifflønn uansett om arbeideren kommer fra Polen, Portugal, Porsgrunn eller Puerto Rico!

Hvorfor har EFT rett, samtidig som det ikke hjelper en skit?

Men vil EFT komme noen vei med sitt krav? Det er to alternativ:

1: Et slikt handlingsrom finnes ikke. Kravet hindrer de fire friheters flyt, og ville momentant blitt skutt ned. EØS artikkel 112 ser nok ikke "alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter" i at lønnsnivået, organisasjonsgraden og arbeidsvilkåra i Norge krasjer til gresk nivå. Derfor blir svaret at den eneste sikre måten å sikre Pavel norske lønninger i Norge er å si opp EØS og bygge en sterk nok uavhengig fagbevegelse med allianser i regjering som faktisk hører på fagbevegelsen. Fra Brussel får vi ikke noe uansett.

2: Det andre alternativet er at EØS gir et slikt handlingsrom. Spørsmålet blir da hva AP driver med. Som uttalt EØS-vennlig parti med ønske om samarbeid med en fagbevegelse som blir mer og mer skeptisk til EØS burde en hver anledning til å vise et handlingsrom være velkommen. Alikevel ser vi ikke mye til handlingsrommet. Har det kanskje for store konsekvenser for en mulig framtidig stilling i næringliv, First House eller Brussel til at det er bedre å gå på gummisåler?

Uansett, hvis det er slik at det er mulig å bruke Artikkel 112 i EØS for å innføre Utlendingslovens krav til lønns og arbeidsvilkår for borgere innen EØS så vil det være en midlertidig løsning. En slags plaster på såret, og når det grodd sånn passe er det av med plasteret helt til arbeidsvilkåra blør for mye igjen i en evig sirkel. 

Alikevel skal vi sjølfølgelig stille oss bak krava til EFT. Vi skal vise at det er mulig å tenke utafor EØS og vedtatte rammer, og vise hva EØS gjør med lønns- og arbeidsvilkår. Klarer vi ikke holde fram krav som peker mot en bedre løsning enn det EØS kan tilby arbeidslivet så er arbeiderbevegelsen redusert til en skygge. Vi skal ikke stå i hånda og spørre om lov, vi skal bestemme hvor skapet skal stå. Vi som arbeiderbevegelse skal kreve mer enn litt midlertidig plastring i en evig årelating!