Huseier eller leilending?

Jonas Bals har i et nytt innlegg gått til forsvar av EØS-avtalen i Klassekampen 25.april. Det er finurlig hvordan Ap og Bals har beveget seg så langt bort fra venstresida at deres viktigste arbeidslivspolitikk er å forsvare EU sitt mørkeblå og liberalisitske arbeidsliv mot befolkningens vilje. Det er viktig å minne om at ca 70% av befolkningen er mot EU og deres politikk, mens Stortinget er i total utakt som det mest EU-vennlige Storting noen sinne.

Rødt er ett av de partiene som går mot Brussels høyrepolitikk. Vi ser direktiver som går direkte inn og avskjærer oss fra å styre vår egen politikk som direkte skadelig. Eksempler her er hvordan post og jernbane skal åpnes for konkurranse og privatisering akkurat som vikarbyrådirektivet tvang Norge åpent for løsarbeidersamfunnet. Dette er inngrep som vi ikke ønsker, like lite som vi ønsker den høyredreiningen Brussel vil ha for arbeidslivet og som Ap sammen med dagens regjering er garantister for. Det siste er at EU har oppfordret Norge til å avregulere en masse yrker: For eksempel kreves det at Norge skal vurdere om det fortsatt er nødvendig å regulere hvem som har tillatelse til å sette opp elektriske installasjoner. Ingen tvil om ønsket: Økt konkurranse skal være viktigere enn elsikkerhet. Gjennom EØS-avtalen krever nå EU at Norge skal gi en begrunnelse for hvert yrke vi fortsatt ønsker å lovregulere. Så hvilke partier vil stå opp mot en politikk som ofrer elsikkerhet for konkurranse og profitt?

Bals stiller spørsmål om hva Rødt vil gjøre når vi blir kvitt EØS-avtalen, samtidig som han insinuerer at vårt krav om fast ansettelse for arbeidstillatelse er farlig for arbeideren da hun blir avhengig av sin sjef for fortsatt opphold. Vi må jo da anta at Bals og Aps løsning er fri flyt innenfor EØS uten krav om fast ansettelse, og så kan jo hver arbeider være sin egen lykkes smed?



Når det gjelder hvordan Rødt vil ordne arbeidsinnvandringen i et Norge utenfor EØS så vil vi først og fremst fjerne alle markedsliberalistiske regler som har blitt presset inn i norske lover gjennom EØS-avtalen. Dernest vil vi gjeninnføre systemet med at folk skal ansettes der de jobber, og rydde opp i de bransjene der hovedregelen for nyansettelser pr i dag er innleie fra bemanningsselskap. Vi vil forby bemanningsselskap, og gi det offentlige (NAV) tilbake ansvaret for formidling av folk til korttidsarbeid. Det må nok også ses på hvordan etater som skatt, politi osv kan øke sitt samarbeide. Disse tiltakene vil gi myndigheter og fagbevegelse et godt utgangspunkt for å slåss mot sosial dumping, og problemer som dukker opp må løses sammen med fagbevegelsen. Målet er at folk som skal jobbe i Norge skal inn på norske lønns- og arbeidsvilkår.

Uansett hvor gode intensjoner og klare regelverk vi har vil det alltid være noen bedrifter som prøver å utnytte arbeidsfolk, og de utfordringene må løses når de oppstår. Rødts forslag gjør slutt på vikarbyråenes løsarbeidersamfunn samtidig som vi igjen blir herre i eget hus, både i arbeidsliv og politikk forøvrig. Ikke noe mer tvungen privatisering av jernbanen, ikke noe datalagringsdirektiv og ikke noen rasering av dagens portosystem. 

Så mens noen partier er mest opptatt av å være flinkest i klassen på å innføre EU’s høyrepolitikk sikter vi i Rødt på å ta tilbake styringen over arbeidsliv og velferdssamfunn gjennom å si opp EØS. Ut av EØS skal vi, og jobben med å rydde opp etter vikarbyråene blir ikke liten, men da er vi iallefall fri til sjøl å bestemme hvor skapet skal stå. Kun slik kan vi ta tilbake et verdig arbeidsliv for alle innenfor Norges grenser.

Anders Evesntuen
Faglig leder i Rødt

Innlegget er et svar på Jonas Bals innlegg 25 april, og sto på trykk i Klassekampen 6 mai 2015.