Bedriftsforbundet påstår at sykefravær er arbeiderens frie valg, og krydrer påstanden med dårlige koblinger til fraværsgrensa i skolen og svensk arbeidsliv. Hadde de bare hatt baller nok til å si det de egentlig mener, nemlig at alle arbeidsfolk er late, skulkesjuke unnasluntrere. Bedriftsforbundets medisin er selvfølgelig kutt i sjukelønna og karensdager. Direktørens løsning er klar: Det må bare piskes litt så arbeidsfolk tar til vettet.
Hadde det ligget noe logikk bak dette ville Bedriftsforbundet samtidig krevd at enhver bedrift som skaper sjukdom og slitasjeskader hos arbeidsfolk fikk pisk på pungen. Skader og sjukdom skaper bedrifter gjennom f.eks: Underbemanning, utstrakt overtid, dårligere enn optimalt verneutstyr, lite ergonomiske bord og stoler, dårlig kvalitet på verktøy og arbeidsredskap, elendige lys- og luftforhold, seksuell trakassering og andre former for dårlig arbeidsmiljø, statiske arbeidsstillinger, ugunstige arbeidstider og alskens andre belastninger. Dette er forhold bedrifta som arbeidskjøper har ansvar for, og som lett blir salderingspost for å øke bunnlinja. Dette skulle ut fra direktøras logikk om skulk og straff utløse samme økonomiske straffesanksjoner, men da mot bedrifta som arbeidskjøper. I stedet mener han faktisk at arbeidere skal ta støyten for dette også, både med lommeboka og helsa.
Ulogisk? Neida, for langt nede på excel-arket står bunnlinja som ei hellig ku som ikke må røres. Vel, alle triks som kan gjøre kua feitere er selvfølgelig lov. Slik som å tvinge småsjuke arbeidsfolk på jobb ved å sørge for at de ikke har råd til annet. Arbeidskjøpera rundt i landet må jo nesten definere seg sjøl som en bedre sort folk enn oss lønnsslaver. Åssen kan de ellers forsvare trua på at arbeidsfolk må kjenne pisken samtidig som direktøren sjøl trenger bonus for å motiveres.
Under følger bilder av Bedriftforbundets innlegg i Hallingdølen 21122017
