Uten streik, ingen maktbalanse

Woxholth og Kinander stiller i VG 28. mars spørsmålet «Hvorfor tillater vi streik?». Retten til å streike er en grunnleggende menneskerettighet, men det er ikke alle som respekterer det. I disse dager ser vi arbeidsgivere som dytter egne ansatte ned i datterselskaper de ikke vil ta arbeidsgiveransvaret for. Når de ansatte går til streik, henter sjefene bare inn andre til å gjøre jobben. Streiken blir virkningsløs. Så det er nok et tegn i tida at høyresidas tenkere angriper streikeretten.

For å svare direkte på spørsmålet deres vil jeg låne ord til de engelske havnearbeiderne: «Vi selger arbeidskraften vår, og da forbeholder vi oss også retten til å inndra arbeidskraften vår. Ellers er vi ikke annet enn slaver.» Dette går til kjernen. Streik er kamp om lønns- og arbeidsvilkår i sin ytterste konsekvens. Det er arbeidsfolks viktigste maktmiddel.

Dette er ikke noe som hører forrige århundre til, slik Woxholdt/Kinander mener. Maktforholdet mellom arbeidskjøper og arbeider er jo like skjevt i dag som før. Sjefen har styringsretten. Sjefen har rett på verdiene du skaper i løpet av arbeidsdagen, minus det du får i lønn. Om overskuddet investeres i bedriften, i lederlønninger eller i feriehus i Syden har du som arbeider ingen styring på. Det er nettopp her streikeretten kommer inn: I kampen om hvem som skal nyte godt av verdiene arbeiderne skaper: Hvor mye godtar vi før vi legger ned arbeidet?

Streikeretten utfordres på nye måter av globale selskaper. Både havnearbeiderne og Norwegian-pilotene opplever at arbeidsgiverne gjør dem om til «underentreprenører» og innleide i egen bedrift. Arbeidsgiverne skiller ut ansatte fra kjernevirksomheten, og leier dem inn igjen for å gjøre nøyaktig samme jobb. Massivt streikebryteri følger i begge konfliktene. For Rødt viser dette at vi må styrke streikeretten i lovverket.

Det var streikevåpenet som skapte maktbalansen som la grunnlaget for den berømte Hovedavtalen av 1935 og dermed for «den norske modellen». Uten streiken som maktmiddel, fins det ingen maktbalanse. Nettopp fordi fagbevegelsen har etablert en viss maktbalanse, har det vært mulig å utvikle et godt arbeidsliv i Norge. Nå trues dette. Derfor må vi slå ring om og styrke streikeretten, ikke svekke den.

Dette er et svar på en kronikk i VG 28 mars 2015. VG endte ut med å ikke trykke det. FriFagbevegelse trykket svaret mitt den 17 april 2015.